Kokebok på iPod eller iPhone

iPod1 skriver at over 10000 personer har lastet ned Gildes kokebok for iVerden, bare i løpet av 2 dager. Dette viser noe av potensialet for gode applikasjoner og innholdstjenester på dingsene som er lett plasserbare på kjøkkenbenken. Eksempelet viser også at forlagene kommer til å få konkurranse om attraktivt innhold. Tidligere ville vi kjøpt en bok, og hjulpet til med å holde liv i Cappelen eller Gyldendal, men hva skal vi med dem når innholdet har en digital form som dette?

Jeg har ikke fått prøvd det selv, men ser at konseptet er bra. Og jeg vil også gjerne kunne laste opp mine egne oppskrifter på nettstedet, få råd om hva som smaker godt og ikke fra andre brukere mm. Innhold + sosiale nettverkstjenester er kanskje tingen?
Og da blir vel det neste også dette innholdet som plugginnmodul i Facebook?

 

del.icio.us Tags: iphone,ipod,kokebok

Om etikk, lover og konvensjoner i det digitale nettsamfunnet

Hvis jeg stjeler hesten din, får jeg en hest og du blir uten hest. Og i gamle dagers USA var hestene omtrent like verdifulle som mennesker, og følgelig ble både mordere og hestetyver hengt i nærmeste tre. Det skjedde i alle fall i vesternfilmene, og antakelig oftest i områder der lovens lange arm var relativt langt unna.
Hvis jeg stjeler teksten din, har både du og jeg en tekst. Du mister ingen ting, annet enn kanskje æren for den dersom det var en god tekst. Og jeg får en tekst, en immateriell konstruksjon som kan ikles ulike grafiske uttrykk. Nå er det jo faktisk lov å stjele tekster, bare vi sørger for å stjele fra mange, samt å fortelle at vi har gjort det, ja vi trenger ikke engang å spørre om tillatelse for å gjøre det. Og hvis vi stjeler fra mange er det noen som kaller det for forskning, mens det er plagiat dersom vi stjeler fra en eller noen få. Det er også plagiat dersom vi stjeler mye fra mange, og framstiller dette i eget navn.
Hvis jeg stjeler en datafil av deg, et musikkstykke, et program eller kanskje et bilde eller en film, får jeg tilgang til noe jeg ellers ikke ville hatt, enten fordi jeg ikke har råd til å kjøpe det, eller fordi jeg ikke ville ha prioritert å kjøpe det selv om jeg hadde råd, og du mister ingen ting. Forutsatt at jeg ikke viser fram filmen offentlig eller selger ”kopier” videre, får jeg heller ingen ekstern anerkjennelse for dette, slik jeg kunne få ved  stjele teksten din og framstille den i eget navn. Jeg tiltar meg dermed ingen rettigheter som ellers ville vært dine.
Vi har alle lært at det er stygt å stjele. Det står til og med i bibelen som ett av de grunnleggende budene i samfunnet, og vi har etablert lover, regler og konvensjoner som beskytter den offentlige og private eiendomsretten. Med visse begrensninger, kan vi gjøre det vi vil med våre eiendeler, og vi føler oppriktig harme hvis noen stjeler fra andre, for eksempel sykler og biler og andre gjenstander som vi disponerer over. Men er oppfatningen av hva som er rettferdig annerledes for digitale tjenester enn for fysiske varer og tjenester? Mye tyder på at det er tilfellet.

Med hensyn til å stjele, er det en viss forskjell mellom varer og tjenester. Fysiske varer kan stjeles, mens det er vanskeligere å stjele tjenester. Du kan snike på trikken, mens dette er svært vanskelig hos frisøren eller på flyet. Og siden du antakelig ville reist selv om du måte betale, går en slik atferd ut over fellesskapet, hvilket vil si både dem som bruker tjenesten og dem som ikke gjør det, siden det forventes at brukerne av tjenesten til sammen skal betale det det koster å yte den.
Når noen sniker, må andre betale mer. Tilsvarende gjelder når noen svindler med forsikringene, hører på NRK uten å betale lisens eller unndrar seg skatter og avgifter. I alle disse eksemplene er det noen som enten må betale mer, eller noen som ikke får så gode tjenester som de ellers ville gjort, fordi noen er gratispassasjerer.
Folks forhold til å stjele fysiske produkter og tradisjonelle tjenester kan være forskjellig fra det å stjele noe som er immaterielt, slik digitale tjenester slik som for eksempel en tekst er. Stjeler jeg boka di, blir du uten bok, fordi jeg stjeler et fysisk objekt, men stjeler jeg innholdet i boka di, taper du ikke noe hvis du da ikke forutsetter at jeg ville betalt for det hvis jeg ikke stjal det. Siden jeg ikke har betalt deg noe og du heller ikke har tapt noe, ja så mister du altså ingen ting likevel. Kan en si at du er blitt frastjålet noe når du faktisk ikke har mistet noe?
Å stjele er et lovbrudd. Å kjøre bil i 55 km i timen i 50-sonen er i likhet med andre brudd på lover, regler og forskrifter, ulovlig. Spørsmålet om hvordan vi som mennesker forholder oss til disse ulike typene ulovligheter, er også et spørsmål om hva vi finner rimelig i de enkelte sammenhenger.
Hvis du blir tatt i kontroll og har kjørt 5 km for fort, så vil de færreste oppfatte dette som en grov forbrytelse. Det samme er tilfellet dersom du ”glemmer” å levere tilbake den boka du lånte på biblioteket.
Vår oppfatning av hva som er rett og galt handler i stor grad om hvilke konsekvenser handlingene våre har for andre personer. Ingen bryr seg om hva jeg tenker på eller hva jeg skriver på min egen pc, selv om dette kunne være negativ omtale av andre personer. Men i det øyeblikket jeg publiserer dette og gjør det tilgjengelig for andre, blir saken straks annerledes. Det er med andre ord ikke handlingen selv, men konsekvensene av den som er gjenstand for mange av de etiske vurderingene.
Når vi lever i samfunn bestående av ulike mennesker med ulike behov, forskjellig kunnskap og verdier, er det alltid behov for å a ta hensyn til andre personer, til deres sikkerhet, integritet, verdier og så videre. Dermed må også forholdet mellom egen nytte vurderes opp mot andre personers nytte eller evt tap av nytte. Hvis min handling fører til at andre får færre valgmuligheter, må en vurdere om det er riktig av meg å gjøre det jeg gjør.
Derfor er vi nødt til å balansere individuell nytte med samfunnsmessig nytte, og i praksis finner hver og en av oss en balansegang mellom hva som gavner oss selv og hva som gavner våre medmennesker. Særlig familien og vennekretsen er de som nyter godt av våre uegennyttige handlinger. Gjennom gaver og tjenester vi yter hverandre, skapes et gjensidig forpliktende fellesskap, der gruppens nytte i mange situasjoner også kan komme foran egennytten.
I de fleste samfunn hegnes det godt om eiendomsretten, og særlig gjelder dette ulike fysiske goder og tjenester. Men når det gjelder digitale goder, er dette svært annerledes.
USA er det landet som håndhever den digitale eiendomsretten sterkest. De har de kraftigste sanksjonene mot dem som bryter retten, særlig for dem som henter musikk eller filmer som de ikke har kjøpt bruksrett til, via nettet.
Kommer vi til Kina og Korea er situasjonen helt annerledes. Her er det vanlig å kopiere CDer og DVDer, og mesteparten av det som omsettes på gata er ulovlig kopiert på denne måten. Kineserne ser i stor grad gjennom fingrene med denne typen “tyveri”, fordi det strider mot den allminnelige rettsoppfatningen at det kan betraktes som tyveri når den som eier produktet eller tjenesten ikke mister noe.
Men stakkars den som prøver å stjele en CD i en butikk. En venn av meg opplevde at to butikktyver ble skutt på gata i Beijing, nettopp fordi de hadde stjålet to CDer fra en butikk. Å stjele hester, eller å stjele andre fysiske produkter bryter opplagt med den gjengse oppfatning av hva som er galt, mens det i stor grad er tvil om dette når det kommer til immaterielle tjenester, og særlig digitale tjenester.

En kan lett konstantere at det er en viss forskjell mellom rettsoppfatning og rettspraksis når det gjelder digitale tjenester. Er det etisk galt å forandre IP-nummer for å få tilgang til en tjeneste som ellers bare ytes i USA? Og er det etisk galt å registrere sen PayPal-konto på en amerikansk adresse for å få tilgang til iTunes “amerikanske” tjenester? På samme måte som at det ikke er ulovlig eller etisk galt å å få sendt varer fra butikker som ikke selger til andre enn dem som bor i USA til en amerikansk adresse, for å få dem videresendt derfra til Norge, kan det heller ikke være galt å benytte åpne og lovlige tjenester for å få tilgang til bits på denne måten.

Årsaen til at denne typen utfordringer oppstår, er at ulike bransjer og selskaper har delt verden i forskjellige økonomiske soner, og på denne måten skapt sine egne “regler” for hva som er galt og riktig. Filmbransjen har innført DVD-soner og de har forsøkt å få det til å bli ulovlig å spille en DVD kjøpt i en sone, i en annen sone. iTunes har forsøkt å låse musikken til sin egen spiller, men i Norge har faktisk Forbrukerombudet ment at dette i seg selv er ulovlig. Hvis vi kjøper musikken, må vi  ha anledning til å spille den på hva vi vil.

På sikt vil både regelverk og lovverk måtte harmoniseres over hele verden. Det blir meningsløst å ha ett regelverk som gjelder i Norge, og et annet i andre deler av verden, så lenge vi kan handle akkurat hvor vi vil. Og er det etisk forkastelig å spille spill på utenlandske nettsteder som er i konkurranse med Norsk Tipping og ikke tillatt her i landet?

I den digitale verden henger ikke jus og etikk med utviklingen. Hva som er etisk korrekt, hvilke konvensjoner som gjelder for ulike typer atferd i et samfunn endrer seg også over tid. Og foreløpig henger vi etter, og spørsmålet om hva som er lovlig og hva som er “etisk korrekt” er vanskelig å avgjøre på en klar måte.

(Utdrag fra en kommende bok om det digitale nettsamfunnet.)

del.icio.us Tags: etikk,lover,digital,musikk

Spotify er genialt – gratis musikk

Nå har jeg testet Spotify noen dager. Her kan du streame musikk rett fra nettet i rimelig god kvalitet ( i alle fall på mine pc-høytalere av typen Cambridge sorround). Til og med æ ø og å fungerer bra, og Fred Åkerstrøm fyker rett inn på desktopen. 11 album, samt andre album der han medvirker.

Gamle Tasavallan Presidentti og Wigwam, to finske kultband fra 70-tallet kan jeg også spille igjen. Det er enkelt å lage spillelister, slik at jeg kan finne igjen godbitene. I tillegg ser det også ut til at den har en eller annen form for “recommender system”, slik at den finner fram musikk som er i samme sjanger som det du allerede har spilt.

Forretningsmodellen er som rett ut av læreboka. En gratisversjon som du må være invitert for å få, og som er finansiert av annonser. Du kan også kjøpe dagpass og får tilgang til hele   musikkbiblioteket for 9 kroner pr dag, eller du kan kjøpe fullt abonnement for 99 kroner pr måned. Da får du til gjengjeld også dele musikken din med andre, kan samarbeide om å lage spillelister med mer.

Spotify understreker også musikkens sosiale sider, og bidrar til felles opplevelser. Den plugger inn i Facebook, og du kan finne spillelister som åpnes rett i spilleren. Dette er også svært genialt. I gruppen på Facebook finner du ulike spillelister, som lagres i klienten når du åpner dem.

Programmet er også omtalt i Teknisk ukeblad. Men ikke alle som har testet det en stund er like begeistret da. Og her får du også vite hvordan du kan bli medlem, hvis du ikke allerede er det da.

 

del.icio.us Tags: tjeneste,musikk,forretningsmodeller

Utdanningsdirektoratet vil ha rektorskoler og beskriver rektorkompetanse

Utdanningsdirektoratet har utlyst oppdraget med å utvikle en “rektorskole” for nytilsatte skoleledere i Norge. I den forbindelse sier de at …

Det skal etableres et nasjonalt lederopplæringstilbud som skal …

• være et svar på de utfordringene skolen står overfor

• være et tilbud til alle nytilsatte rektorer i grunnopplæringen i Norge

• være styrt og målrettet

• være behovsrettet

• ha et praktisk siktemål

I beskrivelsen av oppdraget går departementet også inn på diskusjonen om hva ledelse av skoler innebærer.

 Hva menes med ledelse?

Ledelse er å ta ansvar for at det oppnås gode resultater. En leder er også ansvarlig for at resultatene oppnås på en god måte, at medarbeiderne har et godt og utviklende arbeidsmiljø, og at den virksomheten som lederen er ansvarlig for, er rustet til å oppnå gode resultater også i framtiden. En rektor har derfor også et samfunnsoppdrag, i tillegg til å sørge for den daglige ledelsen av den enkelte skole.

En leder er per definisjon ansvarlig for alt som skjer innenfor egen virksomhet, og har i den forstand en arbeidsgiverrolle. I tillegg til ansvaret for sin egen virksomhet har alle ledere et medansvar for helheten i organisasjonen.

Å ha ansvaret betyr selvsagt ikke at lederen skal gjøre alt selv. Ledelse utøves først og fremst gjennom andre. Lederen delegerer oppgaver og myndighet, men ansvaret kan ikke delegeres. Dette betyr ikke at medarbeidere er uten ansvar. Men det innebærer at lederen aldri fritas for sitt ansvar.

Ledelse utøves av mange, og ikke bare av de som sitter i lederstillinger og gjør lederoppgaver og ivaretar ledelsesfunksjoner. I den forstand er ledelse en funksjon. Samtidig består organisasjonen av personer, med sine roller, relasjoner, egenskaper etc. Det formelle resultatansvaret er knyttet til bestemte personer i formelle stillinger. I en opplæringssammenheng er det viktig hele tiden å ha med både et individperspektiv og et organisasjonsperspektiv. Lederopplæringen skal bidra til at skolelederne blir bedre til å utøve ledelse i den praktiske hverdag.

En skole er en kunnskapsorganisasjon med strenge krav til faglighet. Faglige spørsmål blir viet stor oppmerksomhet på alle nivåer. En rektors evne til å lede læringsprosesser vil være avgjørende. I en slik situasjon blir det viktig både å være en god leder og en tilstrekkelig god fagperson til at man kan gjøre egne faglige vurderinger, samt spille på fagpersoner internt og eksternt. Ofte vil det være slik at den enkelte lærer har høyere faglig kompetanse enn rektor på noen områder. Dette krever blant annet at rektor har tilstrekkelig legitimitet. Det stiller krav til både leder og medarbeidere.

Det har vist seg at det ofte er vanskeligere å lede en kunnskapsorganisasjon enn andre typer organisasjoner, blant annet fordi kunnskapsmedarbeidere gjerne er selvstendige og uavhengige, kraftfulle, kompetente og først og fremst faglig orientert. Dette stiller store krav til ledelse av en skole.

Offentlig sektor er kjennetegnet ved å være kompleks, og ledere i det offentlige arbeider for å nå mål som kan være motstridende. Ledere i offentlig sektor skal ofte balansere en rekke ulike hensyn opp mot hverandre. Det dreier seg blant annet om realisering av politisk definerte mål, realisering av lovverket inkl implementering av læreplanverket, hensyn overfor brukere, åpenhet og innsyn i beslutningsprosesser, forutsigbarhet, faglig skjønn, likebehandling og kostnadseffektivitet ved bruk av offentlige midler. En leder i en offentlig virksomhet er forpliktet til å oppnå resultater innenfor rammer som folkevalgte har vedtatt. Videre er det nødvendig at arbeidet utføres i samsvar med lov og forskrifter og sentrale normer, verdier og prinsipper i vårt samfunn. Opplæringen må koples tett til skoleeier. Det er skoleeiers ansvar, både formelt og reelt, å sørge for at man alltid har tilstrekkelig gode skoleledere. Dette initiativet fra staten skal bidra til å gi skoleeiere ressurser, kompetanse og hjelp til å sørge for god og relevant kompetanseutvikling for skoleledere. Staten ønsker først og fremst å yte støtte og hjelp til skoleeierne. Det vil være avgjørende at lederopplæringen ikke undergraver kommunenes eieransvar, og at stat og kommune samarbeider godt.

I den nærmere spesifikasjonen av oppdraget gir departementet også en relativt detaljert beskrivelse av hva slags kompetanse en rektor bør ha. Dette skisseres i fire ulike dimensjoner, der de angir at den første er den viktigste:

1. Elevenes læringsresultater og læringsmiljø

En rektor er ansvarlig for elevenes læringsresultater og læringsmiljø, og rektors evne til å lede læringsprosesser og veilede lærere i denne prosessen vil være avgjørende. En skole er en kunnskapsorganisasjon med strenge krav til faglighet. Rektor må derfor ha tilstrekkelig god fagkompetanse og legitimitet til å kunne gjøre gode faglige vurderinger, samt spille på faglig kompetanse internt og eksternt.

Etter opplæringen skal lederen være godt rustet til dette.

2. Styring og administrasjon

En rektor er ansvarlig for at skolens samfunnsoppdrag blir utført. Dette innebærer at rektor handler på vegne av sentrale og lokale myndigheter. Det forutsetter at rektor kjenner og følger lov og forskrift, herunder læreplanverket. Rektor skal også sørge for god intern administrasjon, styring og kontroll.

Etter opplæringen skal lederen være godt motivert for og godt rustet til å ta dette ansvaret, og til å styre og lede lærere og øvrige medarbeidere i henhold til nasjonalt og lokalt vedtatt politikk.

3. Samarbeid og organisasjonsbygging, veiledning av lærere

En rektor er ansvarlig for at skolen fungerer godt som organisasjon. Dette innebærer å bygge fellesskap, arbeidsmiljø, samarbeid og organisasjonskultur, slik at lærerne og andre tilsatte kan hjelpe hverandre og være stolte og motiverte.

De skal oppleve at de får støtte, hjelp og veiledning av sin leder.

Etter opplæringen skal lederen ha tilegnet seg god kompetanse i å ivareta denne funksjonen.

4. Utvikling og endring

En rektor har det overordnede ansvaret for utvikling og endring i skolen og hos lærerne. Både samfunnet, elevgrunnlaget, foreldre, teknologien og politikken endrer seg, og fagene utvikler seg. Ledelse og styring av utviklings- og endringsprosesser blir en av de viktigste, men vanskeligste oppgavene.

I tillegg angir de et femte punkt som tar opp lederens …

forhold til sin lederrolle og sitt eget lederskap, og som er i stand til å definere og redefinere og om nødvendig forhandle og reforhandle sin lederrolle og sine betingelser for å utøve god ledelse.

Det er ønskelig med ledere som er tydelige, demokratiske, selvstendige, trygge og modige.

For hvert av disse områdene er det beskrevet …

forventninger og krav når det gjelder den enkeltes

• Kunnskaper à hva rektor skal vite, kjenne til, forstå

• Ferdigheter à hva rektor skal kunne gjøre, mestre

• Holdninger à hva rektor skal stå for, identifisere seg med, forplikte

seg til, signalisere

Ad 1. Elevenes læringsresultater og læringsmiljø

Kunnskaper - hva rektor skal vite, kjenne til, forstå

Læringsprosesser

• Nyere læringsteorier

• Pedagogiske og didaktiske prosesser og betingelser for læring

Verktøy for kvalitetsutvikling

• Vurdering, kartlegging, analyse, dokumentasjon og tolkning av prøver og undersøkelser om læringsmiljø

• Forskning om skolen, tolkning av forskningsresultater og statistikk

• Resultatmåling, kvalitetsmåling, effektmåling, prestasjonsmåling

• IKT i pedagogisk utvikling

Skolens samfunnsoppdrag

• Lov og forskrift

• Nasjonale og lokale mål for skolen

Læringsmiljø

• Kjennskap til hvilke forhold som gir godt læringsmiljø

• Kunnskapsbaserte verktøy for godt læringsmiljø og for bekjempelse av mobbing

Ferdigheter – hva rektor skal kunne gjøre, mestre

Mål og resultatstyring

• sette mål for læringsarbeidet

• anvende ulike verktøy for kvalitetsmåling og kvalitetsutvikling

• sette kvalitetsstandarder for arbeidsprosesser og kunne håndheve dem

• følge opp og gi tilbakemeldinger til den enkelte medarbeider

• vurdere egne resultater gjennom dialog i linjen

Veiledning

• veilede og gi tilbakemelding til lærerne

• skape stolthet, ambisjoner og resultatorientering hos lærerne

Holdninger – hva rektor skal stå for, identifisere seg med, forplikte seg

til, signalisere

Ambisjonsnivå

• formidle et høyt ambisjonsnivå

• sette faglige standarder

• utfordre lærerne og stille bestemte krav til kvalitet

• vise vilje, utholdenhet og gjennomføringsevne

• vise sterk resultatorientering

Holdning til kunnskap

• være reflektert, ikke skråsikker eller arrogant

• ta den andres perspektiv

• anvende kunnskap kritisk, og ikke som absolutte sannheter

• være søkende, ikke dogmatisk

• forholde seg til dilemmaer på en konstruktiv måte

Ad 2. Styring og administrasjon

Kunnskaper - hva du skal vite, kjenne til, forstå

Lov- og forskrift mm

• Lov og forskrift

• Arbeidsgivers og arbeidstakers rettigheter og plikter

• Avtaleverk

• Normer og spilleregler i arbeidslivet

• Personalforvaltning og medbestemmelse

Læreplaner

• Læreplanene i Kunnskapsløftet (læreplanverket er også forskrift)

Styring

• Regelstyring, mål- og resultatstyring, verdistyring, økonomistyring

• Offentlig forvaltning og politisk styring

• Administrasjon, IKT, budsjett og regnskap

• Styringssystemer og, styringsrelasjoner

Ferdigheter – hva du skal kunne gjøre, mestre

Lov og forskrift, herunder læreplanverket

• følge opp lov og forskrift

• utnytte handlefriheten

• følge opp resultater av tilsyn

• tilrettelegge for og styre lokalt læreplanarbeid og utviklingsarbeid

Makt og påvirkning

• skille mellom lojalitet og lydighet som arbeidsgiver, og handle etisk korrekt ut fra en slik bevissthet

• vise samhandlingsevne og beslutningsdyktighet ift arbeidstakerorganisasjonene

Holdninger – hva du skal stå for, identifisere deg med, forplikte deg

til, signalisere

Holdning til ansvar

• ta det ansvaret som lederfunksjonen og -rollen krever, ikke skylde på andre

Lojalitet

• forholde seg lojalt til lov og forskrift og til skoleeier

• vise lojalitet mot lærere og andre tilsatte, elever og foreldre

Ad 3. Samarbeid og organisasjonsbygging, veiledning av lærere

Kunnskaper - hva du skal vite, kjenne til, forstå

Organisasjon

• Organisasjonsteori, skolen som organisasjon, lærende organisasjoner

• Ledelse

• Mål og strategi

• Personalsammensetning og kjernekompetanse, rekruttering,

• Arbeidsprosesser

• Standarder for godt læringsmiljø og arbeidsmiljø

Personalarbeid

• Kulturbygging, motivasjon og læring

• Personalutvikling og medarbeidersamtale

• Konflikt

Ferdigheter – hva du skal kunne gjøre, mestre

Samarbeid internt

• etablere felles normer og spilleregler

• bygge fellesskap og relasjoner og utvikle mellommenneskelig kompetanse

• håndtere dilemmaer, uenighet og konflikter gjennom dialog

• samhandle godt med samarbeidsorganene i skolen og med foreldre

Teambygging

• etablere effektive lederteam, arbeidsgrupper og prosjektgrupper

• lede møter på en konstruktiv måte

l

Motivasjon

• skape engasjement og motivasjon hos lærerne

Holdninger – hva du skal stå for, identifisere deg med, forplikte deg

til, signalisere

Holdning til andre

• veilede og støtte medarbeidere og gi dem opplevelse av å bli sett, respektert og verdsatt

• sørge for at mange tar ledelsesansvar i organisasjonen

• tolerere ulikhet og avvik

Ad 4. Utvikling og endring

Kunnskaper - hva du skal vite, kjenne til, forstå

Skolens kontekst

• Systemforståelse, strukturforståelse og kulturforståelse

• Skoleeiers og skolens rolle

• Ledelse og ansvar i et politisk styrt system. Offentlig forvaltning

• Samarbeidspartnere utenfor skolen, øvrig arbeidsliv og næringsliv

Endring

• Utvikling av skolen som organisasjon

• Implementering av reformer

Ferdigheter – hva du skal kunne gjøre, mestre

Samarbeid eksternt

• ha god kommunikasjon og godt samarbeid med skoleeier og andre

• utvikle nettverkskompetanse

• skape tillit, troverdighet og interesse

• bygge skolens legitimitet og omdømme

• håndtere media, være synlig og tydelig symbol utad

Utvikling og endring

• lede og styre utviklings- og endringsprosesser og anvende ulike endringsstrategier

• skape allianser, oppslutning og begeistring

• stimulere til læring, entreprenørskap og innovasjon

• håndtere konflikter og motstand mot utvikling og endring

Holdninger – hva du skal stå for, identifisere deg med, forplikte deg

til, signalisere

Holdning til sektoren og til omgivelsene

• vise stolthet på vegne av skole, profesjon og sektor

• vise åpenhet for samarbeid med andre sektorer

• vise mot, kraft og utholdenhet

Ad. 5 Forhold til lederrollen

Kunnskaper – hva du skal vite, kjenne til, forstå

Ledelse

• Rolleforståelse, hva lederrollen innebærer

• Helhet og sammenheng – faglig, personalmessig og administrativt

• Ulike måter å utøve ledelse på

• Ledelse som samhandling og praksisfellesskap

• Sentrale ledelsestemaer som ledelsesfunksjoner, lederroller, lederstiler, makt, autoritet, ansvar, ansvarlighet, lojalitet

Ferdigheter – hva du skal kunne gjøre, mestre

Opptre som leder

• påta seg lederrollen og definere egen lederrolle

• utvikle en identitet som leder

• bruke dialog som ledelsesverktøy

• forhandle ev reforhandle en etablert lederrolle

• skaffe seg et realistisk bilde av andres forventninger til en selv og til lederrollen

• klargjøre ansvarsforhold

• skape aksept for ledelse hos lærere og øvrige tilsatte, bygge opp autoritet og legitimitet

• ta initiativ og utnytte spillerom

• påvirke og endre rammebetingelser

• tåle å ikke bli likt av alle, skille mellom rolle og person

• ta lederansvaret for lærere og øvrige tilsatte, ta ansvaret for helheten

Håndtere usikkerhet og stress

• tåle og håndtere usikkerhet, uklarhet og dilemmaer

• håndtere konflikter gjennom samhandling med lærere og andre berørte

• prioritere, bruke skjønn

• ta tak i ting når det er nødvendig

Holdninger – hva du skal stå for, identifisere deg med, forplikte deg

til, signalisere

Trygghet i lederrollen

• ha identitet og integritet som leder

• ha personlig styrke, selvstendighet, mot og kraft

• vise selvtillit, men også være lyttende og ydmyk

• bruke skjønn

• vurdere egen funksjon og rolle i dialog med lærere og andre ansatte, ta selvkritikk

Åpenhet

• være ærlig, forutsigbar, åpen og synlig

• være rollemodell og forbilde

• ha personlig integritet og høy moral

Egen læring og utvikling

• ønske å lære og få større selvinnsikt, holde seg selv i utvikling

• be om tilbakemelding, eksterne blikk og evalueringer, la seg utfordre

• vise åpenhet, også overfor det som er utenfor utdanningssektoren

• være nysgjerrig, utforskende og lærevillig

• skaffe seg nødvendig selvinnsikt og innsikt i hvilken virkning man har på andre

• skaffe seg innsikt i egne fordommer, toleransegrenser og maktbehov

Kompetansemodellen er også oppsummert i en figur:

 

 

Lederoppgaven er ut fra dette beskrevet i skjæringspunktet mellom individ og organisasjon, der det helt tydelig sies at det er lederen som har ansvaret for organisasjonens resultater. Her er mange ting å ta tak i og det er rom for å diskutere betydningen av de ulike komponentene.

Dokumentene gir mer innblikk i hvilken kompetanse en ønsker at rektorene skal ha, enn klarhet i hvilke oppgaver disse lederne står overfor. Kunnskapsorganisasjoner er forskjellig fra industriorganisasjoner i den forstand at de enkelte individene har har sin egen kunnskap som den viktigste ressurs. Dette gjør at de må arbeide selvstendig, noe som har ført til at det er også er utviklet en tradisjon for å jobbe mye alene i skolen (eller på universitetene for den saks skyld).

Moderne organisasjoner deler arbeid mellom seg på andre måter enn de industrielle organisasjonene gjorde. Og de har ikke minst helt andre redskaper til å koordinere det delta arbeidet. Dette gjør at moderne organisasjoner i langt større grad enn tidligere kan samarbeide og skape aktiviteter gjennom nettverk. Slike nettverk skaper også nye og andre typer organisasjoner med større åpenhet innen og mellom organisasjonene, andre former for arbeidsdeling og ikke minst: helt andre pedagogiske læreprosesser enn det skolen har vært tuftet på.

Disse siste perspektivene ser ikke ut til å ha vært særlig fremtredende i beskrivelsen av rektorkompetansen, men det er sikkert rom for å tolke det inn. Siden det er viktig for direktoratet at utdanningen skal “være et svar på de utfordringene skolen står overfor”, vil det vel også være viktig å kunne formulere disse og målbære dem. Og hva skal en så si til at ordet “digital” glimrer med sitt fravær gjennom hele dokumentet?

Og hva ellers skal en si om kravene ? NTNU skal utforme et tilbud, og jeg mottar gjerne innspill som kan bidra til å styrke dette.

del.icio.us Tags: skoleledelse,skole,kompetanse,utdanning

Godt nyttår !

Første blogginnlegg i det nye året, og det er mye å skrive om. 2009 er antaelig året der web20-teknologier får mer gjennomslag i undervisnings-/læringssammenheng. Hvis en skal dømme ut fra antallet lektorere i videregående skoler som har begynt å blogge, som har begynt å la elevene sine blogge og som har begynt å delta i diskusjonene på nettet, så kan det se ut som om vi kan nærme oss det som er blitt kalt kritisk masse av bloggere på dette området. Det er det antallet en trenger for at tjenestene skal oppleves som nyttige og at det skal skapes et levende nettverk av folk som er opptatt av å endre eksisterende læreprosesser. Dette er bra, og jeg vil bidra videre til denne utviklingen gjennom å fokusere å deltakende læring og selvlæring og se hvordan slike konsepter kan utvikles og gjennomføres i universitetssammenheng. Kan en la deltakerne på et kurs selv bestemme hva de skal lære, eller må det være slik at professoren bestemmer dette? Her er planen å tilby et kurs i læring2.0 (eller en lignende tittel) og prøve nettopp dette, la deltakerne selv bestemme hva de skal lære og hvordan de vil lære det.

Et logisk spørsmål som følge av dette er om en da trenger universiteter, hvis de som skal lære skal gjøre hele jobben selv. Selvfølgelig trenger vi universitetene, men kanskje ikke i den formen som de er i nå? Det kan foreksempel ikke være nødvendig at alle skal kjøre de samme grunnkursene, enten emnet er matematikk eller sosiologi. Boka vil bli erstattet av tekster, bilder, filmer på nettet og diskusjonene og refleksjonen skal flyttes til blogger, wikier, twitter og andre medier for sosial samhandling.

Dette vil skape et annet engasjement, gjøre det mulig å ta kursene selv om en befinner seg fysisk et annet sted, og også gjøre selve læresituasjonen mer fleksibel.

Dette skal jeg skrive mye om i året som kommer, og jeg gleder meg til å ta fatt på arbeidet med å finne den nye læringsstien. Et godt nettverk i blogosfæren, gode ressurser i utenlandske spesialister og gode case ved NTNU kan gjøre det nye året spennende.

I tillegg skal jeg arbeide videre med eMedia, med analyser av utviklingen i mediesamfunnets teknologier og tjenester, deriblant emarketing, Men det vil jeg skrive mer om i andre sammenhenger.

Godt nyttår til alle bloggere!