Hvilke utfordringer står ledere i offentlige virksomheter overfor ved starten av det digitale nettsamfunnet, og hvordan skal vi adressere dem? Dette er blant utfordringene DIFIs råd for ledelse i det offentlige har diskutert i sine to innledende møter. Det svært kompetente rådet ledes av direktør i DIFI Hans Christian Holte og har med profilerte ledere som Ingunn Coward i Lånekassen og Ida Børresen i Utlendingsdirektoratet. Rådet skal bistå Difi i å kartlegge utfordringer lederne står overfor og å finne ut hvordan disse kan håndteres slik at vi kan få flere og bedre digitale tjenester, en mer effektiv offentlig forvaltning og ikke minst bedre og enklere tjenester for oss brukere. Dette er på ingen måte noen enkel oppgave, men rådet har i alle fall satt søkelyset på noen viktige punkter.
Det ene er at alle ledere har ansvar for at deres etater faktisk utnytter de mulighetene som ny teknologi skaper. De har ansvar for å spørre om de er gode nok på dette området, og for at de faktisk også skjønner hva utfordringene kan være.
Det andre er at vi må ta steget fra å snakke i generelle vendinger, til å bli mer konkrete i analysene av hva som hindrer omstilling og ikke minst i beskrivelsene av hva vi vil oppå. Vi må finne ut hvilken kompetanse lederne faktisk har til å adressere disse spørsmålene og vi må skape incentiver og forventninger til resultater som også har med innovasjon og nyskaping å gjøre, og ikke bare til ”det å holde budsjettet”. Vi må også skape en kultur for endring, en kultur der det er forsøk på utvikling og endring settes pris på, selv om en ikke alltid når de ønskede målene.
Det tredje er at vi må kunne beskrive mer detaljert hva ledere faktisk kan gjøre, hvordan de kan utvikle sin egen kompetanse, hvordan de kan bruke den nye intrstrukturen som blant annet sosiale medier gir til å både bedre sitt eget omdømme, overvåke hvordan deres virksomheter oppfattes av ulike berørte aktører med mer.
Politikerne må også være mer aktive og direkte. Ønsker de å digitalisere alle tjenester der saksbehandlingen utelukkende er basert på regler, så må de kreve dette gjennomført også. De må stille de respektive lederne til ansvar for at dette blir gjort i praksis. Selv om det er gjort veldig mye innovativ og bra mht bruk av ikt i offentlig sektor, slik som ferdigutfylt selvangivelse og utviklet enklere innrapporteringer til det offentlige fra næringslivet gjennom Altinn, er det fremdeles mye som mangler. Dette gjør at Norge som e-nasjon, faktisk faktisk havner et stykke nede på listen over de mest innovative nasjonene. Vi kan opplagt gjøre mer, og det er ledernes ansvar at vi faktisk gjør det. Her er hva jeg tror må til:
- Flere ledere må få en realistisk forståelse av hvilke forandringer ny teknologi skaper i samfunnet, ikke bare med tanke på offentlige tjenester, men med eksempler fra flere arenaer. Selv bruker jeg ofte mediebransjen som eksempel når jeg skal illustrere dette.
- Flere ledere må gjøre som Ida Børresen, selv bruke sosiale medier for å finne ut hvordan de fungerer, hvordan de kan brukes i det faglige arbeidet og hvor grensene mellom det private og det offentlige går. Ida har valgt å være offentlig på twitter og privat på Facebook, men kunne også brukt Facebook i det faglige, for eksempel gjennom gruppefunksjonen.
- Vi må få mer trykk på samhandling på tvers av siloene, en annen arbeidsdeling som gjør at digitale tjenester kan bidra til å nå de målene som politikerne setter. Det er mulig å spare milliarder av kroner ved å arbeide smartere, ved å la være å gjøre unødvendig arbeid (for eksempel å bruke smarte mennesker til å behandle saker som ikke avgjøres ved skjønn, men av regler).
- Vi må skape endringer både top-down og bottom-up. Rigmor Aasrud må ikke lenger være den eneste som snakker om IT i regjeringen. Hvor er kommunalministeren? Her er det behov for samhandling på tvers. Hva med å få et eget organ ala Difi for kommunene på plass allerede i høstens nasjonalbudsjett? Og hva med de andre ministrene? Hvilket fokus har de på innovasjon, på bedre arbeidsprosesser og smartere bruk av teknologi og digitale tjenester? Bottom-up handler om at vi må synliggjøre de svært mange gode initiativene som faktisk gjøres i ulike forvaltningsenheter. En rekke kommuner er gode i utviklingen av digitale tjenester og digital samhandling. Synliggjør disse. Se hva ledere som får til endringer gjør og kartlegg hva som hindrer lignende prosesser i andre virksomheter.
Difis utvalg har mange og interessante diskusjoner. De skal møtes minst to ganger til og utdype utfordringene. Hva bør de konsentrere seg om? Hva er det vanskeligst å endre? Er det noen som har gode historier om hva en har fått til å dele? Visjoner? Og hvor finnes forskningen som kan hjelpe oss til å utforme den nye praksisen? Her er mange spørsmål og jeg håper på mange som vil og kan delta for å fylle ut vår forståelse av hva som faktisk skjer og hva vi kan gjøre for å øke endringstakten.
