Hjelp til å etablere klasseblogg

Det er veldig mange entusiastiske og flinke lærere som gjør en stor jobb for å endre sin egen praksis. En av dem er Tarjei Tvedte, som jeg kom i kontakt med etter en foredragsserie i Østfold ved skolestart for de videregående skolene.

Han har opprettet blogg, eller rettere sagt blogger, men sliter med å komme helt i mål med det oppsettet han helst vil ha. Derfor videreformidler jeg hans “call for knowledge”. Noen som kan hjelpe med å få dette på plass? De kan i såfall kanskje også lage en mal for hvordan tilsvarende oppgaver kan løses av andre?

Jeg synes dette er så bra tenkt, at jeg håper noen kan bidra med å finne gode løsninger!

Under finner du Tarjeis epost til meg ..

 

Hei igjen.

Vet slett ikke om du har tid til dette, men….

 

Vi har nå opprettet blogger. En hovedblogg; http://ambulansefag.wordpress.com/

Flere elevblogger; ala.. http://larsbpedersen.wordpress.com/    http://elevemelie.wordpress.com/

Læere (2stk); eks; http://adm1ambulansefag.wordpress.com/

 

Vi har brukt 7 timer + 4 timer på dette.

 

Vi har fått til;

• Legge til elevene som forfattere i ”hovedbloggen”  http://ambulansefag.wordpress.com/
• Linke ”hovedbloggen til facebook direkte når det publiseres der til http://www.facebook.com/#!/pages/VG2-Ambulansefag-ved-Malakoff-viderg%C3%A5ende/151095094910706
• Alle har laget blogg!

 

Vi opplever alle at dette er litt komplisert og ikke ”helt selvinstruerende” – 11 skoletimer er i overkant av hva jeg kan bruke på oppretting av bloggen.

 

Det jeg så sårt trenger hjelp til er følgende.

• Hvordan ”ordne at” når eleven / lærer publiserer på egen blogg – vises dette på hoved bloggen (http://ambulansefag.wordpress.com/ ) -> som igjen -> linker til facebook?

o   Jeg gikk inn på netvibes.com og opprettet konto. Der opplevde jeg bare et nytt ”dashboard” – og fårstår ikke hvordan jeg kan løse problemet over med netvibes.

o   En annen ting er at jeg må manuelt inn på elevbloggene nå for å se om det er skrevet noe. Mens hovedbloggen publiserer på facebook som vi bruker hele tiden. (elevene er ikke administratorer av siden, så derfor publiseres det bare på deres egen facebook side når de skriver på bloggen sin. http://elevemelie.wordpress.com/ har skrevet litt i sin blogg, men det blir jo bare der – og ingen andre ser det.

 

Elevene skal ut i praksis fra uke 38 – og da håpet jeg bloggen skulle være helt oppe og gå.

Skulle du ha tid til å forklare ”hvordan linke elev og lærerblogg til hovedblogg” ville jeg være svært takknemlig.

 

PS – når jeg taster inn f.eks ”ambulansefag” i søkefeltet i wordpress, kommer ingen av vår blogger opp – så lurer også på hvordan man søker etter blogger der.

 

Ha en riktig god helg.

 

 

Vennlig hilsen

Tarjei Tvedte

 

Kontakt- / faglærer

Ambulansefag

tartve@ostfoldfk.no

Hvorfor sosiale medier i skolen

Forrige uke holdt jeg foredrag om hvordan ny teknologi og nye tjenester endrer samfunnet, med særlig vekt på å forstå endringer i mediebransjen og skolen, og hvordan vi selv endrer vår forbrukeratferd.

Jeg var på tre skoler og i ett konsulentselskap. Fra konsulentselskapet fikk jeg seinere tilbakemelding der de allerede har begynt å arbeide på andre måter enn før, ved for eksempel å dele tips, ideer, lenker til aktuelle ressurser på nett via tjenester som twitter, delicious og Google+ (du kan følge meg på Google+, twitter, Facebook

På skolene snakket jeg også om hvordan slike tjenester kan bidra til å endre læreprosesser, til å skape variasjon i læreprosesser og skoledag, skape mer interessante oppgaver for elevene og mye mer.

Jeg viste også noen av læringsressursene som er tilgjengelige ute i skyen, matteopplæring på Youtube, hvordan du kan lære å spille piano og tipset om hele settet av gode undervisningsressurser en finner på Kahn academy.

I pausen ble jeg intervjuet av NRK (du kan høre intervjuet og innslaget i sin helhet her) , der journalisten hadde spurt 30 lærere om de var på Facebook og ble overrasket over at 20 av de 30 ikke var der. En mente det var tilfredsstillende at kona var der. Rektor som ble intervjuet var veldig tydelig på at det var viktig at lærerne kjente til elevenes hverdag, og også benyttet mulighetene som lå i å skape både bedre, mer effektive og mer interessante læreprosesser ved å bruke ulike sosiale medier. Og ledergruppen hadde uka før bestemt seg for å gå foran, vise vei og sette seg inn i hvoredan ulike sosiale medier og digitale tjenester kunne bidra til å skape en mer interessant og kanskje også mer effektiv skole. En av ideene i den forbindelse var flipped classroom (omtale her, her, her og her som eksempler), der en snur arbeidsdelingen mellom hjem og skole, lar elevene se undervisningsvideoen hjemme og arbeider videre med forståelse av disse emnene på skolen. Flere norske lærere tester ut dette, og blant annet Ingunn Kjøl Wiik har skrevet om det  her. Og du kan lære mer om det om du reiser på årets Sandvikakonferanse.

NRK-journalisten spurte hva jeg mente om at lærerne ikke var på Facebook og ikke ville være der, og jeg svarte at dette var en unnlatelsessynd. De har ikke noe valg når de faktisk er skolens viktigste ledere, ledere av elevenes læreprosesser. Tenk om du skulle hatt kjørelærere som bare hadde kjørt hest, 2 av 3 kjørelærere kjørte bare hest, mens alle elevene kjørte biler. Selvsagt så hestekjørerne biler, men hva slags kunnskap kunne de bidra med om utfordringen med å planlegge for biler, innovativ bilbruk og så videre?

I ettertid har NRK publisert intervjuet og en omtale, noe Aftenposten også gjorde, og dette har skapt interessante kommentarer.

Noen tror tydeligvis dette handler om å brette sitt privatliv ut på Facebook eller om kommunisere med elevene på Facebook, noen trekker fram mobbing og andre utfordringer i sosial samhandling mellom elevene, og svært mange er bare usakelige, snakker om SV-skolen, om få krav til elevene med mer. Faktisk er det veldig få av innleggene som omtaler selve poenget og som ikke tillegger meg en rekke meninger eller holdninger jeg ikke har. Om disse kommentarene faktisk kommer fra lærere, er jeg skremt over hvordan de generaliserer ut fra en svært avgrenset virkelighetsforståelse, selv om det er mulig å finne mange spor som peker til min egen forståelse gjennom både blogginnlegg, gjennom hundrevis av foredrag jeg har holdt (du kan se ett av dem her) og gjennom ting jeg skriver andre steder.

Kjære lærere: dette handler ikke om å brette privatlivet ut på Facebook eller om å være venner med elevene. Det handler om å forstå hvordan elevene dine samhandler med hverandre i det daglige, der Facebook er den viktigste infrastrukturen. Hva deler de med hverandre, hvordan bruker de ulike medier når de skal lære noe de er interessert i, enten det er juksekoder i et spill, det er å spille gitar eller piano, eller det er noe de trenger å kunne i forbindelse med skolearbeidet? Hva er de positive og negative sidene ved det nye mediesamfunnet? Hvorfor ikke bruke disse mediene selv til å finne ut slike ting?

Det handler også om at dette er infrastruktur som er godt egnet for diskusjon, kommunikasjon mellom ulike grupper og for koordinering av ulike typer aktiviteter. Selv er jeg aktiv i en rekke slike diskusjons- og delegrupper, blant annet for sosiale medier i offentlig sektor.

I tillegg finnes det selvsagt en rekke andre gode ressurser, egne nettsamfunn for lærere som vil lære å bruke ulike digitale tjenester i sin egen praksis og dele egen refleksjon og egne meninger. Delogbruk.no er antakelig det mest vellykkede kunnskapsnettverket som er startet i Norge, også i følge tidligere minister Bård Vegard Solhjell, som for øvrig selv ble svært flink til å bruke sosiale medier som blogg og twitter.

Å forstå hvordan tjenester som sosiale bokmerker (eks delicious – her lenke til mine bokmerker om skoleledelse), samskrivingsverktøy (eks Google docs, wikispaces, Etherpad), mindmappingprogrammer, emnekartprogrammer (concept mapping), tidslinjeprogrammer, programmer for redigering av lyd og bilde, qik som gjør telefonen din til et online TV-kamer, worldtw.com (min TVstasjon) som gir deg en global, gratis TV-stasjon endrer læringsmulighetene i skolen er utfordrende. Det er krevende å sette seg inn i alt dette og det tar tid å finne ut hvordan en kan endre undervisningsopplegget sitt.

Men lærer som har tatt denne veien får store effekter, de får interesserte elever, og dette er kanskje det viktigste poenget. Hvis bare interessen er der, er det mulig å lære hva som helst.  Disse elevene lærer å delta i diskusjoner i det offentlige rom, de lærer å finne informasjon fra ulike kilder (ikke bare ved å bruke wikipedia og Google søk) og å vurdere disse. De lærer å sile det som ikke er av betydning og de lærer å framstille egen forståelse og egen argumentasjon på en måte som gjør at de også kan påvirke andre personer.

Så kjære lærere:

• ikke tro at du faktisk vet hva sosiale medier er og kan brukes til uten at du selv har prøvd det
• vis i praksis at du kan utøve kildekritikk, kan søke relevante ressurser om en sak og behersker en debattform som unngår å generalisere på grunnlag av løsrevne uttalelser og brokker av fakta
• kanskje du skulle bruke litt tid på å endre deler av din egen praksis? Start i såfall gjerne med å se på delogbruk.

Om lag en tredel av elevene som begynner på videregående skoler i Norge fullfører ikke skolen. I Finnmark har 70 % av guttene som begynte på vgs for fem år siden ennå  ikke tatt alle eksamener, og frafallet generelt er på rundt 50 %. Dette er hva jeg vil kalle en sosial katastrofe. Kunnskapsministeren har sagt at de samfunnsmessige kostnadene ved dette frafallet er i størrelsesorden 6-9 milliarder kroner årlig (se feks rapport her).

Vi har mye å gå på når det gjelder kvaliteten i norsk skole, også målt opp mot andre nasjoner. Det viser en rekke undersøkelser. Etter 10 år har vi så vidt karret oss opp på gjennomsnittet i PISA-undersøkelsene, men vi har fremdeles en lavere andel av svært flinke elever/studenter enn mange andre land.

For å utvikle oss på ulike sektorer trenger vi også de svært flinke. Vi trenger faktisk flere av dem, av folk som kan stå fram som Stoltenberg og andre politikere har gjort på sensommeren, som kan norske virksomheter til nye produkter, tjenester og markeder og som kan bidra til å utvikle en mer effektiv offentlig sektor. Og ikke minst trenger vi flere lærere som aktivt utforsker hvordan læreprosesser kan endres når vi har fått så utrolig mange nye ressurser som er godt egnet for bruk i skolen og som deler efaringer med sine kollegaer, enten dette er på bloggen, delogbruk eller kanskje på Facebook.

Om du som lærer fremdeles ikke skjønner vitsen , anbefaler jeg deg å komme på NKUL, den største konferansen om IKT og læring. Her finner du kollegaer du kan bli inspirert av, du får ideer til hvordan du kan endre din egen praksis og du får et nettverk av personer som både kan, vil og har erfaring med å utvikle læreprosesser.

Selv bidrar jeg til kunnskapsutviklingen både gjennom mine kurs i sosiale medier i offentlig sektor, gjennom mer enn 50 årlige foredrag i ulike sammenhenger og gjennom å skrive og diskutere med dem har endret sin egen undervisningspraksis. Vil du bruke tid på dette, kan du se på min blogg og bloggene til for eksempel Ingunn Kjøl Wiik, Marita Aksnes, Guttorm Hveem, Leif Harboe som har skrevet Norskboka20, June Breivik, Sven Andreas Horgen, Jan Arve Overland, bare for å nevne noen av dem som har inspirert meg mest.

Hva er likheten mellom enkelte norske skoler og Egyptiske myndigheter?

Svar: Begge har prøvd å blokkere bruken av sosiale medier.

Selv om motivene har vært forskjellige, har effektene vært de samme. Det hindrer uønsket atferd av dem som befolker landet eller institusjonen. I Egypt ville en ikke at innbyggerne skulle ha et kraftig redskap til å organisere kollektive handlinger, til bokstavelig talt å stå skulder til skulder og kjempe mot diktaturets overmakt. Selv om de prøvde, klarte de imidlertid ikke å blokkere internett helt, og historien kjenner vi. Ungdom koblet sammen på Facebook fikk mye av æren for at diktatoren flyktet og overlot styringen til hæren. Men som de sier I Egypt: Det er nå kampen og det virkelige arbeidet begynner, og da er de sosiale mediene viktige for å kunne kommunisere og interagere med store grupper av de en kan kalle interessenter, folk som bryr seg og som vil være med å forme framtidens Egypt.

Dette foregår ikke lenger på samme måte som den gang en gruppe menn møttes på Eidsvold I 1814. Og det er jo unektelig et paradoks at dagens politiske prosesser, er de samme som en skapte med Eidsvolds-mennenes teknologi, selv om mulighetene for andre representative ordninger og også direkte demokratiske prosesser der vi alle får anledning til å bidra underveis i prosessen, nå er helt annerledes enn bare for 5 – 10 år siden.

Parallellen mellom Egypt og dagens skole minner om at skolen også styres av et regime. Det er bestemt fra oven hva som skal læres, hva de skal kunne, dels også hvordan det er lovlig å arbeide. Når skolen bestemmer at eksamen skal være på papir, eller på PC uten nettilgang, er dette bestemmelser som har med mulighetene for effektiv kunnskapsutvikling å gjøre.

I dag vil en effektiv arbeidsform innebære at en deler dokumenter med andre studenter og interessenter, feks via google docs, Dropbox eller lignende. Bokmerker/favoritter lagres gjennom delicious eller Diigo. Screencasts legger vi på slideshare og de fleste småfilmene på YouTube. Og notatene våre ligger allerede I skyen, fordi jeg bruker Evernote både på reiseMacen, kontormaskin, iPhone og iPad. Da er mine notater tilgjengelige over alt hele tiden.

Det som skrives utvikles først gjennom Mindmanager, og eksporteres siden til et lineært leseformat, som feks Word. Selv har jeg skrevet en hel bok på denne måten, og kan ikke tenke meg andre arbeidsformer.

Ideer, refleksjon og digitale ressurser deles gjennom Facebook og Twitter, og mer komplekse spørsmål får vi svar på gjennom Quora. Og trenger jeg en kjapp innføring i et nytt emne, er jo Wikipedia svært så bra da. Av wikipedia blir en wikismart.

Problemet er at dagens unge ikke lærer å arbeide på denne måten, hverken på skolen eller på universitetet. Da jeg foreleste på NTNU sist, så jeg 4 PCer blant 50 studenter. De andre satt på samme måte som jeg selv gjorde i siste halvdel av forrige århundre, dengang vi ikke hadde hørt om internett en gang.

Når så de lokale lederne ikke er kjent med det digitale nettsamfunnets arbeidsformer og muligheter, teknologier og tjenester som nå har skapt relativt fredelige revolusjoner I 2 land, er det ikke rart de tyr til samme løsninger som diktatorene.

De slår av de digitale tjenestene, vender blikket tilbake til papiret og blyanten, eller til den pedagogikken som ble skapt i industrisamfunnet, og som fremdeles dominerer norsk skole. Hvem skal skape revolusjonen i klasserommet? For den trenger vi også!

Norskboka.no

For et par uker siden var jeg en av innlederne på Kongsbergkonferansen, en konferanse rettet mot lærere i videregående skoler i Buskerud. Der traff jeg blant annet Leif Harboe, som har skrevet norskboka.no. Nå foreligger andre utgave av denne boka, og den er det vel verdt å få med seg

Egentlig er tittelen på boka litt misvisende. For selv om det er mest henvisninger til ressurser på nett for norsk- og språklærere, er dette mer en bok om digital kompetanse og digitale dannelse i skolen.

Her får du helt konkrete tips om hvordan du kan bruke ulike tjenester i læringens øyemed.

Her finner du eksempler på årsplaner for norsk på forskjellige klassetrinn. Du finner tips om hvordan du kan lage din egen wiki, og på bokas nettsted finner du også blant annet en screencast som viser hvordan du kan kommem i gang med blogging i klassen din.

Mange lærere (og andre også for den saks skyld) synes det er vanskelig å vite hvor en skal begynne for å øke sinn egen kompetanse, når det er så veldig mange nye tjenester og teknologier å forholde seg til. Norskboka.no er også en veiviser i denne digitale jungelen, og den anbefales alle som vil styrke sin egen digitale kompetanse. Og du behøver ikke være lærer eller knyttet til skolen for å ha glede av denen boka.

Podcast fra forelesninger

Nå er løsningen her fra Høgskolen på Lillehammer og en gruppe andre partnere, der forelesningene gjøres tilgjengelig som podcasts. Se NRKs oppslag og NRK Betas kommentar.

Det er  mye å si om dette. Det ene er at det er på tide at vi begynner å eksperimentere med noen av de samme formidlingsformene som noen av de største universitetene i verden gjør. Ikke minst bør vi gjøre det av konkurransehensyn, for hvorfor skal norske studenter gå på forelesninger her hjemme, når de snart kan få de beste oppleggene fra de beste universitetene i verden? Og jeg tror også at det ikke går så mange årene før det finnes regionale campuser for MIT, Stanford og de andre, der alle som vil kan avlegge eksamener også. Dette er digitalt gjenbruk i praksis.

Den andre grunnen til at det er smart, er jo at det nå holder å kjøre forelesningene en gang, dersom da innholdet i kurset ikke endrer seg. Ja faktisk kan vi droppe forelesninger helt, og bruke tiden vår på helt andre ting, som for eksempel å utvikle nytt og bedre pedagogisk materiale.

For den tredje kommentaren til dette, er at forelesninger i seg selv kanskje ikke er den beste formidlingsformen. Antakelig kommer vi til å lage læringsstier, der de som skal lære får tilgang til aktuelle spørsmål eller problemstillinger, til framstillinger av ulike aspekter som belyser disse problemstillingene på forskjellige måter og i forskjellige medier. Så må de som skal lære reflektere over sin egen forståelse, kanskje skrive noe som de deler med andre og som skaper grunnlag for refleksjon, meningsdanning og etablering av holdninger.

Så ja, jeg er for podcasts fra universitetene, for jeg tror at det vil sette søkelyset på utvikling av andre læringsmiljøer. Det er den veien vi må gå i et litt lenger perspektiv.

Digital kompetanse i skolen – ideer

I artikkelen ti ting du kan gjøre på ti minutter for å bli en bedre elærer fra eLearn Magazine, finner du nettop ti ideer til aktiviteter du kan gjøre selv for å øke din digitale kometanse. Det handler om å skaffe seg ideer, om ulike måter å søke på, ulike måter å produsere innhold på, måter å publisere, oppbevare for seinere bruk, dele med andre, – i det hele tatt mye av det som digital kompetanse handler om.

Ta deg 10 minutter og kikk på forslagene, klikk på noen av lenkene og se hva du får ut av det. eLearn Magazine anbefales også. Her er mange tips og ideer til hva du selv kan gjøre, både om design, teknonlogi, brukergrensesnitt (usability), business og kultur. De lenker også til annet aktuelt materiale av interesse innen samme temaområder.

Kvalitet på digitale læremidler

 

Bilde: mholm, CC Flickr. Mulig tittel: Høring alene?

Uninett viser til at det foregår et arbeid for å utvikle kvalitetsindikatorer for digitale læremidler. Ola Berge ved Nasjonalt Senter for Standardisering av Læringsteknologi har holdt en presentasjon av arbeidet, og denne er tilgjengelig på Slideshare.

I en epost som sirkuleres bredt til forlag og utvalgte skolefolk, foreligger et utkast til rammeverk. Det sies også at forslaget er på høring, men dette framgår ikke av Utdanningsdirektoratets nettsider, og er ikke gjenfinnbart på Google. En interessant sideeffekt av å lette etter den offisielle saken, er at Twitter nå tydeligvis er indekserbart på Google, for jeg fikk flere referanser til denne, eller behandlingen av den der.

Hva handler dette om? Jo hvilke krav som skal stilles til kvalitet på digitale læremidler.

Det mest slående er at hovedfokuset er nesten ensidig på teknisk kvalitet. Det handler lite om hvorvidt ressursen bidrar til å motivere elevene for læring, om hva det opplevde læringsutbyttet er, og om den generelt er tiltalende eller ikke. Alt dette henger selvsagt også sammen med brukssituasjonen, og det sies det jo noe om da. Det er vanskelig å måle slike subjektive forhold, men det går an dersom en vil. Se bare på dette forslaget som er utviklet av Razorfish for å måle “a digital experience”. Her er settingen å måle opplevelsene du har med utvalgte merkevarers nettsider, men jeg tror tenkningen som ligger bak kan bidra til å øke kvaliteten på digitale læremidler også. Du finner hele presentasjonen dette er hentet fra her. 

Og hva skal vi så mene om høringsutkastet, som vi altså ikke finner?

Det kan du jo mene noe om selv. I både Fornyingsministerens og Utdanningsministerens ånd, der idealene er åpne prosesser, open source programvare og utvikling av en delekultur, deler jeg herved innholdet i det digitale nettverket. Dette arbeidet er for viktig til at vi kan overlate det til “ekspertene”. Hva mener du?

Kvalitetsrammeverk for digitale læringsressurser

Versjon 0.9, 06.03.2009

(innholdsfortegnelsen er tatt bort for lesbarhetens skyld)

Innledning

Dette dokumentet spesifiserer retningslinjer for vurdering av digitale lærings­ressurser (DLR) med hensyn til kvalitet. Hensikten med dette rammeverket er å bidra til at digitale læringsressurser brukt i norsk grunnopplæring er av riktig kvalitet. Kvalitetsrammeverket er ment som en veiledning i utvikling og vurde­ring av DLR. Det primære anvendelsesområdet for rammeverket er som grunnlag for kravspesifikasjon ved innkjøp, utlysning av anbud og midler til utviklingspro­sjekter, samt til støtte for utviklere av DLR. Kvalitetsrammeverket er et levende dokument, og vil bli oppdatert og utvidet etter behov og endringer i under­liggende lover, forskrifter og retningslinjer.

Digitale læringsressurser

Begrepet ”digitale læringsressurser” brukes på ulike måter, og det er ikke etablert en omforent definisjon av begrepet. I Program for digital kompetanse 2004- 2008 [1] beskrives DLR som ”pedagogiske redskaper som kan brukes til læringsformål og som utnytter IKT for å fremme læring via produkter, tjenester og prosesser. Slike ressurser kan knyttes til ulike medier og læringsformer”. I dette rammeverket legger vi en mer avgrenset forståelse av begrepet til grunn. Rammeverket er primært tenkt for ressurser som er utviklet for et lærings­formål, altså fagdidaktiske ressurser. En ytterligere avgrensing er at ramme­verket er rettet inn mot læringsinnhold, og ikke digitale verktøy (som for eksempel tekstbehandlere eller læringsplattformer). Det er imidlertid ikke alltid et klart skille mellom innhold og verktøy, mange digitale læringsressurser har innebygget funksjonalitet. Begrepet DLR favner også ressurser med ulikt omfang og kompleksitet (granularitet). I dette rammeverket mener vi res­surser som er sammensatt av en eller flere enkeltfiler (f.eks. bilde, video eller lyd­klipp) slik at det utgjør en frittstående enhet som er pedagogisk meningsfull. Slike ressurser blir ofte kalt læringsobjekter. Vår forståelse av DLR dekker også mer omfattende ressurser, hvor flere læringsobjekter er satt sammen slik at de kan inngå i større deler av et læringsforløp eller undervisningsopplegg.

Kvalitet

En læringsressurs’ kvalitet er knyttet til hvorvidt man bruker den riktige ressursen i forhold til hvilken kontekst man befinner seg i, til riktig tidspunkt, og med de rette elevene. Disse forholdene er ikke kun avhengige av egenskaper ved læringsressursen, kvalitet i denne konteksten er også tett koblet med hvordan ressursen blir brukt i den enkelte læringssituasjon. God pedagogisk kvalitet kan ikke sikres kun ved å følge et sett kriterier i utviklingen av ressursen, kvaliteten skapes også i selve bruks­situasjonen. Dette innebærer at bruk av kvalitetsrammeverket i seg selv ikke sikrer DLR av riktig kvalitet, men at man legger til rette for dette gjennom spesifikasjon av en rekke krav og anbefalinger til egenskaper ved DLR.

Kvalitetsrammeverket er ment som en veiledning. Det innebærer at dette doku­mentet ikke kan brukes som en ren oppskrift for vurdering av alle typer digitale læringsressurser, man må ta hensyn til de spesifikke behov og rammer som lig­ger til grunn for vurderingen. Et viktig element i dette er den tekniske utrustningen på skolene hvor DLR skal brukes. Den opplevde kvaliteten for bruk­er­ne av DLR er påvirket av hvilken maskinvare som benyttes, hvilke program­mer som er tilgjengelige på maskinen, og kapasiteten på nettverket. Skoler med lav båndbredde kan ha problemer med streaming av lyd/video og nedlasting av større læringsressurser. Maskinvare som ikke tilfredsstiller kravene til en læringsressurs skaper problemer ved at ressursen ikke virker eller at det går sakte. Elever har ofte ikke mulighet for å installere programvare selv, det kan skape problemer dersom nettleser er for gammel eller en plug-in ikke er instal­lert. Leverandører av DLR bør derfor spesifisere hvilke krav læringsressursen stiller til båndbredde, maskinvare og programvare, slik at innkjøpere kan veie opp kravene mot sin tekniske infrastruktur.

Bakgrunn

Bakgrunnen for utarbeidelsen av kvalitetsrammeverket er et oppdrag fra Kun­nskaps­departementet til Utdanningsdirektoratet 21. oktober 2008. Utarbeid­elsen av ram­meverket er ledet av Utdanningsdirektoratet, med bidrag fra Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) og Nasjonalt sekretariat for standard­isering av læringsteknologi (NSSL).

Språklig parallellutgave

I Opplæringsloven og tilhørende forskrift er det slått fast at læremidler skal fore­ligge på både bokmål og nynorsk til samme tid og til samme pris. Dette gjelder også for digitale læringsressurser.

Krav: Digitale læringsressurser skal i hovedsak foreligge på bokmål og nynorsk samtidig, og til samme pris.

Det fremgår av opplæringsloven § 9-4 [2] første ledd at det “I andre fag enn norsk berre kan brukast lærebøker og andre læremiddel som ligg føre på bokmål og nynorsk til same tid og same pris”. I dette ligger en individuell rett for eleven til å få læremidlene sine på bokmål eller nynorsk. Videre er dette å forstå som et krav til skoleeier, når skoleeier skal avgjøre hvilke læremidler som skal brukes i de ulike fagene

Innholdet i opplæringsloven § 9-4 første ledd er utdypet i kapittel 17 i forskrift til opplæringsloven [3]. Det er ikke slik at alle læremiddel som brukes i opplæringen må foreligge på begge målformer. Kravet om språklig parallell­utgave gjelder kun for læremidler som brukes regelmessig i opplæringen og som dekker vesentlige deler av de generelle målene i læreplanen eller vesentlige deler av målene, lære­stoffet eller hovedmomentene/hovedemnene i et fag i forhold til læreplanen for fag. Kravet gjelder også kun for årskull med elevtall over 300.

Presisering av krav til digitale læringsressurser: Kravet gjelder ikke for faget norsk. Kravet gjelder DLR som brukes regelmessig i opplæringen og som dekker vesentlige deler av de generelle målene i læreplanen eller vesentlige deler av målene, lærestoffet eller hovedmomentene/hovedemnene i et fag i forhold til læreplanen for fag. Kravet gjelder kun for årskull med elevtall over 300.

Det er også en fordel om det er lagt til rette for generell språkversjonering i DLR, slik at man enklere kan lage versjoner for f.eks. samiske språk, tegnspråk, etc.

Lærerveiledning

Digitale læringsressurser bør ha en egen pedagogisk lærerveiledning som på best mulig måte synliggjør forskjellige lærings- og undervisningstiltak i res­sursen. Lærerveiledningen skal synliggjøre hvordan ressursen bygger på de ulike kompetansemålene i læreplanene. Det er en fordel at bruken av lærings­ressursen ses i sammenheng med annen undervisning i faget.

Anbefaling: Det bør foreligge en pedagogisk lærerveiledning til den digitale læringsressursen som synliggjør læreplanenes kompetansemål og som understøtter lærerens bruk av ressursen.

Veiledningen bør også inneholde informasjon om tilpasningsfunksjonalitet i ressursen. Hvis det for eksempel er mulig å få teksten i DLR opplest, bør veiledningen inneholde en beskrivelse av hvordan dette gjøres. Se også seksjonen Tilgjengelighet.

Teknisk interoperabilitet

Hensikten med de tekniske kvalitetskriteriene er å sikre at digitale lærings­ressurser skal kunne brukes uavhengig av hvilket operativsystem eller hvilken nettleser som blir benyttet. Formatene er valgt med bakgrunn i at de i stor grad er basert på åpne standarder, har god utbredelse og innebygd støtte eller kan benyttes med fritt tilgjengelige tillegg (plug-ins) eller programvare for de fleste operativsystem og nettlesere. Noen av formatene som er foreslått oppfyller ikke alle disse kriteriene, men er inkludert fordi de utgjør det beste alternativet for enkelte formål.

De tekniske kvalitetskriteriene bygger på Standardiseringsrådets Referanse­katalog over IT-standarder i offentlig sektor [4] og rådets forslag til versjon 2 av referanse­katalogen [5]. Kvalitetsrammeverket vil bli oppdatert etter at ny ver­sjon av referansekatalogen er vedtatt om det er behov for dette.

Krav:

· Dokumentformat:

o HTML 4.01 eller XHTML 1.0 for nettsider

o PDF 1.4 eller nyere for ferdigstilte dokumenter

o ODF 1.0 for dokumenter som skal kunne redigeres

· Tegnsett

o UTF-8 for XML- og HTML-dokumenter

Anbefaling:

· Stilark:

o CSS

· Matematiske uttrykk:

o MathML

· Bilder og grafikk:

o JPEG for tapsbasert komprimering

o PNG eller GIF for tapsfri komprimering

o SVG for skalerbar grafikk

· Lyd og video:

o MP3 eller Ogg Vorbis eller AAC for tapsbasert komprimering

o FLAC for tapsfri komprimering

o MPEG-4 / H.264 eller Ogg Theora

· Avanserte Internettprogrammer

o Flash, Silverlight / Moonlight eller Java Applets for kjøring i nettleser

o Adobe Air for skrivebordsapplikasjoner

· Oppgaver og prøver

o IMS Question and Test Interoperability 2.1

· Pakking:

o IMS Content Packaging 1.2

· Kommunikasjon

o IEEE 1484.11.2-2003

· Autentisering

o FEIDE

Dokumentformat

HTML [6] eller XHTML [7] skal brukes for strukturering av informasjon, som tekst og bilder, i digitale læringsressurser utformet som nettsider. Når det av spesielle grunner, for eksempel for å bevare formatering, er ønskelig å publisere ferdige dokumenter og dokumenter for videre bearbeiding på andre format enn HTML/ XHTML, skal følgende format benyttes: PDF [8, 9, 10] for ferdigstilte dokumenter og ODF [11] for dokumenter som skal kunne redigeres.

Dokumenter på HTML / XHTML format bør følge retningslinjene til WCAG 1.0 / WCAG 2.0 (Web Content Accessibility Guidelines) fra W3C WAI [12, 13] for å gjøre innholdet tilgjengelig. PDF og ODF dokumenter kan gjøres mer tilgjengelige ved å følge veiledninger fra blant annet Lexdis [14].

Tegnsett

Tegnsettstandarden UTF-8 [15] skal benyttes for formatene XML og HTML.

Stilark

Det anbefales å bruke CSS [16] som stilark for å skille struktur og presentasjon på innhold som er kodet i HTML og XML.

Bruk av stilark muliggjør transformering av innhold slik at det kan tilpasses ulike formål, blant annet skjermleser. Det er viktig at innholdet også beholder lesbar struktur når CSS er avslått.

Bilder og grafikk

JPEG [17], PNG [18] og GIF [19] anbefales for bilder. JPEG tilbyr tapsbasert komprimering, mens PNG og GIF tilbyr tapsfri komprimering. Valg av tapsfri eller tapsbasert komprimering er avhengig av innholdet i bildet og måten det skal brukes på.

SVG [20] anbefales for skalerbar vektorgrafikk.

Bilder, grafikk og skalerbar vektorgrafikk kan gjøres tilgjengelig ved å følge retningslinjene til WCAG 1.0 / WCAG 2.0 og retningslinjer for SVG fra W3C [21].

Lyd og video

MP3 [22] og FLAC [23] anbefales for lyd. MP3 tilbyr tapsbasert komprimering, mens FLAC tilbyr tapsfri komprimering. Valg av tapsfri eller tapsbasert komprimering er avhengig av lydkvaliteten som kreves. Det er godt utbredt verktøystøtte for MP3, for FLAC er det mer begrenset støtte. For tapsbasert komp­rimering kan man benytte Ogg Vorbis [24] eller AAC [25] som alternativ til MP3.

MPEG-4/H.264 [26] standarden anbefales for koding av video, eksempler på innkapslingsformater som benytter standarden er Flash Video, MP4 og Quick­Time. Alternativt kan Ogg Theora [27] benyttes.

Merk at det er begrenset verktøystøtte for Ogg Vorbis og Ogg Theora.

Lyd og video kan gjøres mer tilgjengelig ved å følge retningslinjene til WCAG 1.0 / WCAG 2.0; de trekker blant annet fram undertekster, synstolkning og tegn­språk som alternativer til lyd og video.

Avanserte Internettprogrammer

Avanserte Internettprogrammer (Rich Internet Applications) er programvare basert på webstandarder (HTML, CSS, JavaScript etc.). De har egenskaper og funksjonalitet som tradisjonell programvare, men kan kjøres uten installasjon av programvaren. For applikasjoner som kjøres direkte i nettlesere anbefales Flash [28], Silverlight [29] / Moonlight [30] og Java Applets [31]. For applikasjoner som kjøres utenfor nettlesere (skrivebords­applikasjoner) anbefales Adobe Air [32].

Retningslinjene til ARIA (Accessible Rich Internet Applications Suite) [33] fra W3C WAI gjør rikt webinnhold og -applikasjoner mer tilgjengelig. Retnings­linjene har spesielt fokus på dynamisk innhold og avanserte bruker­grense­snitt­kontroller.

Oppgaver og prøver

En rekke digitale læringsressurser inneholder oppgaver og prøver. Slike op­pgaver har typisk en beskrivende tekst eller bilder, samt mulighet for brukeren til å besvare oppgaven med ulike mekanismer. For å sikre at man kan utveksle denne typen innhold mellom ulike systemer, og å legge til rette for gjenbruk, trenger man å benytte et standard format for utforming av digitale prøver.

IMS Question and Test Interoperability (QTI) [34] anbefales for digitale op­pgaver og prøver.

Matematiske uttrykk

MathML [35] anbefales for presentasjon av matematiske uttrykk på nettsider. Presentasjon av matematiske uttrykk ved hjelp av MathML i stedet for bilder vil blant annet gjøre de tilgjengelige for skjermlesere og andre assisterende teknologier.

Pakking

En digital læringsressurs er i de fleste tilfeller en sammensetning av filressurser som tekst, bilde og video. For at en læringsplattform skal kunne importere og spille av en læringsressursen er det viktig at læringsinnholdet organiseres på en bestemt måte og gjerne pakkes i en enkelt fil.

IMS Content Packaging [36] anbefales for pakking av digitale læringsressurser.

Kommunikasjon

Hvis den digitale læringsressursen skal benyttes i en læringsplattform, vil det ofte være behov for utveksling av informasjon mellom DLR og lærings­plattformen. DLR bør da være utformet i henhold til standarden IEEE 1484.11.2-2003 [37] (tidligere AICC CMI001 Guidelines for interoperability).

Autentisering

Hvis den digitale læringsressursen krever pålogging skal den kunne autentisere personer gjennom utdanningssektorens felles påloggingssystem Feide (Felles Elektronisk Identitet) [38].

Metadatamerking

En digital læringsressurs kan beskrives med metadata – data om data. Hensikten med å merke digitale læringsressurser med metadata er å støtte gjenfinning og forvaltning av ressursene. En metadata spesifikasjon angir hvordan man beskriver ressurser. Ved å bli enige om en felles spesifikasjon for angivelse av metadata, legger man til rette for enhetlig beskrivelse av ressurser og utveksling av metadata mellom forskjellige systemer.

Krav: Digitale læringsressurser skal merkes i henhold til NORLOM versjon 1.1.

Anbefaling: Digitale læringsressurser bør klassifiseres i henhold til læreplaner ved hjelp av Grep.

NORLOM

I norsk utdanningssektor benyttes spesifikasjonen NORLOM [39] for beskrivelse av digitale læringsressurser. NORLOM er en profil av den internasjonale LOM-spesifikasjonen (IEEE 1484.12.1-2002, Standard for Learning Object Metadata), tilpasset norsk utdanning. Den gjeldende versjonen av NORLOM er versjon 1.1, publisert i oktober 2008. Denne erstatter NORLOM versjon 1.0, som ble publisert i mars 2005.

Følgende informasjon om en ressurs skal angis i NORLOM v1.1:

· Identifikator: En varig og globalt unik identifikator for ressursen.

· Tittel: Navnet på ressursen.

· Språk: Hovedspråket brukt i ressursen.

· Beskrivelse: En tekstbeskrivelse av innholdet i ressursen.

· Metadata identifikator: En varig og globalt unik identifikator for metadatabeskrivelsen (ikke selve ressursen).

· Bidrag: Identifikasjon av de personer eller institusjoner som har bidratt til metadatabeskrivelsen av ressursen, og hvilke roller de har hatt i arbeidet.

· Metadata skjema: Navn og versjon på spesifikasjonen brukt for å lage metadata til ressursen.

· Metadata språk: Språket brukt i metadatabeskrivelsen av ressursen.

· Plassering: Adresse (typisk en URL) til hvor ressursen er lokalisert.

· Opphavsrett og andre begrensninger: Betingelser for bruk av ressursen.

En rekke av de påkrevde elementene i NORLOM bør kunne genereres av verk­tøyet som blir brukt til å registrere metadata.

Følgende informasjon om en ressurs anbefales angitt i NORLOM 1.1: Nøkkelord, versjon, bidragsyter til utvikling av ressursen, filformat, filstørrelse, type læringsressurs, tiltenkt brukerrolle, utdanningsnivå, kostnad og emne­klassifikasjon.

Grep

Grep [40] er en nasjonal database for fag, læreplaner og opplæringstilbud i grunn­opplæringen. Alle fastsatte læreplaner i Kunnskapsløftet legges inn i Grep. I tillegg finnes administrativ informasjon om fag i grunnskole og videregående opplæring. Grep er altså ikke en spesifikasjon for metadata, men kan benyttes til å merke læringsressurser iht. fag eller kompetansemål i læreplaner for grunn­opplæringen. Hensikten med å merke DLR i henhold til Grep er altså å legge til rette for at man enkelt kan finne ressurser som adresserer spesifikke elementer i læreplanene.

Grep bruker ISO-standarden Emnekart (Topic maps) for å representere inn­holdet. Dette gir god støtte å knytte assosiasjoner mellom informasjons­elementene. Det sikrer også at informasjonselementene får en unik identitet som alle aktører i skolesektoren kan referere til. Man kan derfor si at Grep leverer en nasjonal informasjonsmodell for grunnopplæringen som alle aktører i sektoren etter hvert kan knytte sin informasjon opp mot. Dette vil gjøre gjenfinning og strukturering av informasjon enklere.

Det anbefales at man benytter NORLOM til å angi referanser til Grep.

Tilgjengelighet

Digitale læringsressurser gir gode muligheter for å tilpasse ulike elevers lærings­behov innenfor en rekke kompetanseområder både skriftlig, visuelt, auditivt, m.m. Utforming av tilgjengelige digitale læringsressurser handler om hvordan man legger til rette for at flest mulig, uavhengig av funksjonsevne, kan benytte ressursene. Elever og studenter i norsk utdanning har en lovfestet rett til et læringsmiljø tilpasset deres behov [41]. Bruk av IKT er en integrert del av under­visningen, og muligheten til å tilpasse digitale ressurser til den enkeltes behov er derfor sentralt. En forutsetning for denne type tilrettelegging er at digitale læringsressurser er utformet i henhold til prinsipper om universell utforming. Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan benyttes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing eller spesiell utforming.

Krav: Digitale læringsressurser med web-innhold skal som et minimum utformes i henhold til DIFIs kvalitetskriterier som angitt i “Kvalitet 2008, del I: Tilgjenglighet for alle”

Vurderingskriteriene for kvalitet på offentlige nettsteder med hensyn til til­gjengelighet er [42]:

· Har nettstedet alternativ bildetekst (alt-tekst)?

· Er innholdet tilgjengelig når farger ikke vises?

· Er dokumenter publisert i formatene PDF eller ODF?

· Er datatabeller korrekt kodet på nettstedet?

· Er rammer laget på en måte som reduserer ulempene?

· Er meny og søk tilgjengelig uten ekstra utvidelser i nettleseren?

· Er det tilstrekkelig kontrast på nettstedet?

· Har nettstedet lenker direkte til sentrale elementer?

· Har nettstedet brukt CSS for å skille form og innhold?

· Er språk korrekt kodet på nettstedet?

· Er HTML korrekt kodet på nettstedet?

· Kan man endre skriftstørrelsen på nettstedet?

I tillegg til å sikre at DLR er universelt utformet, anbefales det at DLR også er til­rettelagt for elever som benytter alternativer til tastatur og mus for å betjene res­sursen. Mer informasjon om dette finnes i NAVs veiledning for utvikling av multi­funksjonelle læremidler [43].

Referanser

1. Program for digital kompetanse 2004- 2008: http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Grunnskole/Strategiplaner/program_for_digital_kompetanse_liten.pdf

2. Opplæringsloven, kapittel 9 §4:
http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-010.html#9-4

3. Forskrift til opplæringslova, kapittel 17:
http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map044

4. Referansekatalog over IT-standarder i offentlig sektor: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/Rundskriv/2007/Referansekatalog-for-IT-standarder-i-off.html?id=494951

5. Forslag til 2. versjon av Referansekatalog over IT-standarder i offentlig sektor: http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Standardiseringsradet/Forslag_Referansekatalog_IT-standarder_v2.pdf

6. HyperText Markup Language (HTML) 4.01: http://www.w3.org/TR/REC-html40/

7. World Wide Web Consortium (W3C). Extensible HyperText Markup Language (XHTML) 1.0. http://www.w3.org/TR/xhtml1/

8. ISO 19005-1:2005. Document management – Electronic document file format for long-term preservation – Part 1: Use of PDF 1.4(PDF/A1). http://www.iso.org/iso/iso_catalogue/catalogue_tc/catalogue_detail.htm?csnumber=38920

9. ISO 24517-1:2008. Document management – Engineering document format using PDF – Part 1: Use of PDF 1.6 (PDF/E-1) http://www.iso.org/iso/iso_catalogue/catalogue_tc/catalogue_detail.htm?csnumber=42274

10. ISO 32000-1:2008. Document management – Portable document format – Part 1: PDF 1.7. http://www.iso.org/iso/iso_catalogue/catalogue_tc/catalogue_detail.htm?csnumber=51502

11. ISO/IEC 26300:2006 Information technology – Open Document Format for Office Applications (OpenDocument) v1.0 http://www.iso.org/iso/iso_catalogue/catalogue_tc/catalogue_detail.htm?csnumber=43485

12. Web Accessibility Initiative (WAI). Web Content Accesibility Guidelines(WCAG) 1.0. http://www.w3.org/TR/WAI-WEBCONTENT/

13. Web Accessibility Initiative (WAI). Web Content Accesibility Guidelines (WCAG) 2.0. http://www.w3.org/TR/WCAG20/

14. Lexdis – Ideas for e-Learning. http://www.lexdis.org

15. 8-bit Unicode Transformation Format (UTF-8). http://tools.ietf.org/html/rfc3629

16. Cascading Style Sheets (CSS). http://www.w3.org/Style/CSS/

17. ISO/IEC 10918-1:1994 Information technology – Digital compression and coding of continuous-tone still images: Requirements and guidelines. http://www.iso.org/iso/iso_catalogue/catalogue_tc/catalogue_detail.htm?csnumber=18902

18. Portable Network Graphics (PNG) Specification (Second Edition) Information technology – Computer graphics and image processing – Portable Network Graphics (PNG): Functional specification. ISO/IEC 15948:2003 (E). http://www.w3.org/TR/2003/REC-PNG-20031110/

19. Graphics Interchange Format Version 89a, 1990. http://www.w3.org/Graphics/GIF/spec-gif89a.txt

20. Scalable Vector Graphics (SVG): http://www.w3.org/TR/SVG/

21. Accessibility Features of SVG: http://www.w3.org/TR/SVG-access/

22. ISO/IEC 11172-3:1993 – Information technology – Coding of moving pictures and associated audio for digital storage media at up to about 1,5 Mbit/s – Part 3: Audio. http://www.iso.org/iso/iso_catalogue/catalogue_tc/catalogue_detail.htm?csnumber=22412

23. Free Lossless Audio Codec (FLAC): http://flac.sourceforge.net/

24. Vorbis I specification. http://xiph.org/vorbis/doc/Vorbis_I_spec.html

25. ISO/IEC 13818-7:2006 – Information technology – Generic coding of moving pictures and associated audio information – Part 7: Advanced Audio Coding (AAC). http://www.iso.org/iso/iso_catalogue/catalogue_tc/catalogue_detail.htm?csnumber=43345

26. ISO/IEC 14496-10:2005 – Information technology – Coding of audio-visual objects – Part 10: Advanced Video Coding. http://www.iso.org/iso/iso_catalogue/catalogue_tc/catalogue_detail.htm?csnumber=43058

27. Theora Specification: http://www.theora.org/doc/Theora.pdf

28. Adobe Flash Player. http://www.adobe.com/products/flash/about/

29. Microsoft Silverlight: http://silverlight.net/

30. Moonlight: http://www.go-mono.com/moonlight/

31. Java: http://www.java.com/en/download/index.jsp

32. Adobe AIR. http://www.adobe.com/products/air/

33. Web Accessibility Initiative. Accessible Rich Internet Applications. http://www.w3.org/TR/wai-aria/

34. Question and Test Interoperability (QTI) 2.1. http://www.imsglobal.org/question/index.html

35. MathML: http://www.w3.org/Math/

36. Content Packaging (CP) 1.2: http://www.imsglobal.org/content/packaging/index.html

37. 1484.11.2 – 2003 – IEEE Standard for Learning Technology – ECMAScript application programming interface for content to runtime services communication: http://ieeexplore.ieee.org/xpls/abs_all.jsp?tp=&isnumber=28472&arnumber=1271478&punumber=8972

38. Felles Elektronisk Identitet i utdanningssektoren: http://feide.no/

39. Norsk LOM-profil for utdanningssektoren (NORLOM). http://www.itu.no/nssl/norlom/v1.1/norlom1-1/

40. Nasjonal database for fag, læreplaner og opplæringstilbud i grunnopplæringen (GREP). http://skolenettet.no/moduler/templates/Module_Overview.aspx?id=22220&epslanguage=NO

41. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven): http://www.lovdata.no/all/tl-20080620-042-0.html

42. Kvalitet på offentlige nettsteder: http://www.norge.no/kvalitet/kvalitet2008/kriteriesett.asp

43. Retningslinjer for utvikling av elektroniske læremidler: http://www.udir.no/upload/laremidler/Alternative_betjeningsmater_elektroniske_laremidler_08.pdf

Teknologi for tekstanalyse

Via Espen ble jeg gjort oppmerksom på Nedrelids analyse av VG-netts analyse av partiledernes taler på sine respektive landsmøter og hvordan denne analysen kunne forbedres ved å bruke andre teknologier. Dette er for det første et godt eksempel på hvordan tips, ideer og i neste omgang kunnskap spres gjennom nettverkene. Dernest er det et godt eksempel på hvordan nye teknologier og nye tjenester hele tiden får nye anvendelsesområder.

Datastøttet journalistikk er et område i rask frammars. NYT brukte blant annet slike teknikker da de analyserte Obamas tiltredelsestale.

Også framstillingene gjøres bedre og enklere ved ulike former for datastøtte. Her er for eksempel Obamas tale på video, men med transkriptene ved siden av. Dette er jo kjempefint for dem som skal lære engelsk, eller dem som av ulike grunner har problemer med å høre eller forstå hva han sier.

Alt dette er eksempler på teknologier som vi nok kommer til å møte mye mer av i framtida. Å bruke slike teknologier bør derfor inngå i de digitalt innfødtes verktøykasse. Så spørsmålet om hva digital kompetanse er, krever stadig nye svar.

Lunch med Mike Wesch

Mike var i Bergen denne uka, og jeg hadde gleden av å treffe han sammen med Scott og Jill Walker Rettberg. Foredraget han holdt på brukerkonferansen til Itslearning var inspirerende og tankevekkende. Dette har andre blogget om, så det skal jeg la ligge. Bildet over er fra Ingunns innlegg. Kjemikeren har forøvrig gjort en imponerende jobb med å blogge fra mange av sesjonene.

Men møtet med Mike var insteressant av mange grunner. Ett tankekors er at han selvfølgelig bruker mye tid på å lage alle videoene, selv om studentene gjør veldig mye av arbeidet. Denne tiden tar fokus fra mye av arbeidet som hans kollegaer (og konkurrenter til full professorstatus) bruker tida på, nemlig å skrive vitenskapelige artikler som publiseres i de tradisjonelle kanalene. Dvs tidsskrifter som har relativt smale lesergrupper, sammenlignet med det Mike driver med. Han var rett og slett litt bekymret for om noe av det han lager i det hele tatt vil telle positivt i vurderingen, når oppgjørets time kommer.

Dette er det grunn til å tenke nærmere over. Er det formatet på tankene (skriftlig artikkel i et dertil egnet tidsskrift) eller er det formatet over tankene (om de bringer ny innsikt) og evnen til å formidle dem som skal telle i så måte?

Vi har mange av de samme utfordringene i Norge. Mye av innsatsen som NTNUs professorer har bidratt til i utviklingen av teknologier for oljeindustrien, er ikke særlig meriterende. Men denne innsatsen har antakelig vært helt nødvendig for å kunne oppnå det en har gjort i praksis.

Selv reiser jeg land og strand rundt og holder foredrag på konferanser og møter i ulike sammenhenger, og jeg får bestemt inntrykk av at dette bidrar til å endre praksis mange av de stedene jeg er. Flere av deltakerne på kursene, der de er “tvunget” til å bruke wiki og blogger, rapporterer at dette endrer deres egen arbeidshverdag. Ja en av dem som gikk på kurs gikk endog så langt at han fikk sendt hele ledergruppen (8 personer) på det samme kurset semesteret etter.

Og når jeg følger diskusjonene om utvikling av IKT-kompetanse og praksis i videregående skoler, ser det ut som om Akershus, Buskerud, Hordaland og Rogaland stikker hodet litt over de andre fylkene. Her har vi kjørt vårt kurs i “Skoleutvikling i det digitale nettsamfunnet”, og det ser ut til å virke. Det kan ta lenger tid enn jeg ønsker å skape endringer, men det siver inn og det skaper effekter.

Men er det meriterende på universitetet?

Det paradoksale er at jeg leste i Uniped, et tidsskrift om universitetspedagogikk, at den forskningen som publiseres i slike tidsskrifter har praktisk talt ingen virkning på praksis. Men meriterende er det.

Så skal det altså likevel være et skille mellom teori og praksis. Og kanskje har Nils Arne Eggen noe rett når han skal ha sagt at “akademikara veit ka alt heite, men dæm kajn ittjnå”.

Så Mike må kanskje bite i det sure eplet, eller kanskje vi skal stå på for å bidra til en praksisendring? For å få til det må du vel ha god tid, og for min del er det mye morsommere å bidra til å inspirere andre, finne ut sammen med dem hvordan min egen og deres praksis kan endres til det bedre, og ikke minst jobbe med dem som synes at endring er morsomt. Strukturene i det vitenskapelige systemet må det nok tyngre krefter enn meg for å bevege.

Men det skapte altså en bekymring hos Mike Wesch, selv om han har ufattelig stor suksess med det han gjør. Lønna hans er i alle fall økt vesentlig, for nå får han tilbud om jobb fra hele verden, så noe har det da kommet ut av det, selv om han kanskje ikke blir full professor på denne måten.

Rekruttering i det digitale nettsamfunnet

Du har sikkert fått med deg at noen australiere (Australia’s Tourism Queensland) forsøker å rekruttere en person som skal få verdens beste jobb. Sjekk nettsiden så får du et inntrykk av hvordan det hele ser ut og hvem de 50 kandidatene som gjenstår er. Det kom faktisk inn 34.000 søknader, hvorav 11 vil bli invitert til et jobbintervju.

Her er det ikke sendt inn skriftlige søknader, men en 1-minutts video der kandidatene presenterer seg selv. Hvem som helst kan stemme på kandidatene, og de som får flest stemmer går videre til neste runde. Nå er det altså bare 50 igjen, og blant dem dessverre ingen nordmenn (men en svenske).

Dette handler om mer enn å fylle en jobb. Det handler om profilering av et område, om branding, om å bruke sosiale medier i en rekrutteringskampanje, om å skape en stamme (Tribe som Seth Godin kaller det) av folk som synes dette høres ut til å være en god ide. Virkemidlene er viral spredning, konseptet fanges opp av mainstream media og kommer på trykk, TV, radio osv. Også boingboing fanger opp saken. Og den som blir ansatt skal fortsette å kommunisere ved hjelp av de samme mediene.

Mange av kandidatene må være attraktive for svært mange jobber. De har utdanning, de har reist mye, mange snakker flere språk, de behersker formatet for sosiale medier og de har en innstilling og holdning til oppgaven som er viktig i ulike sammenhenger.

Oppdragsgiver har også gjort en god jobb. De har laget et godt designet nettsted der det hele finner sted, de har fått dette til å fungere av seg selv og de kan bare velge og vrake blant gode kandidater.

Så hvorfor gjør ikke norske virksomheter det samme? Designer virale kampanjer, får tak i de menneskene som faktisk behersker utrykksformene i de sosiale mediene og det nye digitale nettsamfunnet og som ser dette som den mest naturlige arena for sosial samhandling på det virtuelle plan?

Finnes det ikke svært mange jobber som vil være attraktive dersom en posisjonerer dem korrekt? Og kan ikke både offentlig og privat sektor gjøre bruk av denne typen medier for å få tak i gode kandidater?

Jeg tror jo det. Lærere kan rekrutteres slik, folk som jobber med reklame/PR, jobber i mediene osv. Det er ikke så mye annet enn fantasien og kunnskapene til dem som utlyser jobbene som setter begrensningene.

Er det noen som har gode ideer eller gode eksempler på noe lignende som er gjort i Norge?

Via Presentation Zen.