Monthly Archives: september 2007

Strategi på nett – Schibsted vs røkla

Nordmenn handler på nett som aldri før, faktisk mest av samtlige europeere, i følge en artikkel på DinSide. I tillegg bruker vi mer tid på nettet, til alt fra å lese nyheter, se ”TV” og ikke minst vedlikeholde det voksende sosiale nettverket. Når et stadig økende antall øyne flyttes fra aviser og TV til nettet, intensiveres naturlig nok kampen om oppmerksomheten tilsvarende. Kurvene for annonsering på nett øker fremdeles bratt, og med stadig flere tilbydere som kjemper om den samme oppmerksomheten, blir det behov for mer kunnskap om hvordan en skal nå fram i mylderet av tjenester.

Kjøp av søkeord er blitt dagligdags for mange virksomheter, og kampen om å komme øverst på Googles lister hardner til. Spesialkompetanse i utforming av nettsider, og ikke minst design av kampanjer som bidrar til å øke gjenfinningsgraden, er i ferd med å bli en nødvendighet. Googles algoritmer, som avgjør om din side blir å finne øverst på listen, eller om den er på side 5 eller kanskje side 250 av treffene, publiseres ikke akkurat på nettet. Derfor er en avhengig av å eksperimenter med ulike parametre for å finne ut hva som gir best resultater i praksis. Hvor mye ”veier” de ulike ordene om de står på sidens tittelfelt i forhold til om de hadde vært metatagger. Og hva betyr det at det er mange som lenker tilbake til sidene dine?

Det er kanskje ikke å undres over at McDonalds for en tid tilbake kjørte en reklamekampanje i USA der de ga 10 dollar til alle som tok bilde av burgeren sin, skrev om den på bloggen, og lenket tilbake til McDonalds eget nettsted. Ved å gi reklampengene direkte til forbrukerne selv, skaffet de seg både gjenkjøp og økt synlighet på nettet.

Kampen om synligheten kommer til å bli intensivert i tiden framover. Google fester et stadig hardere grep om annonsekronene på nettet ved at det kontekstbaserte annonsesystemet, som vi kjenner fra mange nettsider, også er i ferd med å innta avis- og TV-verdenen. De selger for eksempel annonseplassen både i New York Times, Washington Post og i noen hundre andre aviser. Google dominerer markedet for søkeordannonsering fullstendig, et marked som i følge Mandag Morgen utgjør 30 % av all nettannonsering i USA og 50 % i England, mens tallene i Norge ennå bare utgjør 10-20 % av totalen. Hva forskjellene skyldes kan en jo bare spekulere i, men en antakelse kan være at denne formen for annonsering ennå ikke er godt nok befestet blant annonsørene. Kanskje har de ikke godt nok kjennskap til hvordan det virker? Eller endog ikke kjennskap til hva den virkelige kostnaden ved å få en ny kunde gjennom bannerannonsering er. Hvis de i det hele tatt tør å regne på det, er det mange som får seg en overraskelse når de ser kostnaden pr utløst kjøp.

Google befester stillingen i annonsemarkedt ytterligere gjennom oppkjøpet av Doubleclick, som er et system nettop for banner- eller profilannonsering.

Hvilke valg har så norske aktører i et marked der de utenlandske tjenesten ser ut til å bli mer og mer dominerende. Blant de 10 nettjenestene som er mest besøkt av nordmenn, er det bare tre norske aktører, og Finn har overraskende det høyeste antallet brukere, fulgt av VG og VG Nettby. Listen toppes av Facebook, som var ukjent for de fleste norske brukerne bare for et drøyt halvår siden.

Google og YouTube følger på de neste plassene, og i kampen mellom Google og Schibsted ser i øyeblikket førstnevnte ut til å ha trukket det sterkeste kortet. Schibsteds søketjeneste Sesam har innsett at strategien med å kjøpe oppmerksomhet ikke har gitt resultater, en erkjennelse de har delt med Zett.no. Selv om Finn er store, og samtidig også kjører mye annonsering gjennom tradisjonelle medier, er det ikke først og fremst dette siste som har skapt suksessen. Finn er kort og godt den beste tjenesten for rubrikkannonser. Craigslist, som dominerer i USA, har dårligere grensesnitt, dårligere organisering av informasjon, og vil slite med å etablere seg i Norge, der de møter en stor, dominerende aktør. Selv om annonsene er gratis for brukerne.

Denne posisjonen har Schibsted mulighet for å utnytte også i andre sammenhenger, gjennom bundling med andre tjenester. Det mest nærliggende ville være å knytte Sesam nærmere nettop Finn. I tillegg kan de øke Sesams synlighet på de to andre norske tjenestene som er på top-10 listen. Hvis de ikke kan tilby en vesentlig bedre tjeneste enn konkurrentene, slik Finn har gjort, kan de likevel vokse gjennom lettere tilgang til tjenestene på alliansepartnernes tjenester. Sponsede lenker i artiklene på VG er en nærliggende mulighet, for ikke å si på de sosiale nettjenestene.

Antakelig er krysseierskap et viktigere strategisk redskap på nettet, enn det er i den tradisjonelle medieverden. Google ser ut til å ha festet et dominerende grep, både gjennom å eie den mest brukte innholdstjenesten, samt selve inngangsporten til innhold på nettet. Og hva skjer når Craigslist kommer som plugginnmodul til Facebook, hvis da ikke Sesam og Finn selv skulle finne på å lage dette!

Legg igjen en kommentar

Filed under digital økonomi, refleksjon, strategi

Facebook og Second Life -artikkel i Kapital august 2007

Noen har funnet ut at Facebook kanskje truer landets sikkerhet, fordi mange legger ut mye personlig informasjon om seg selv, sin familie og sine venner. Mens studentene ved Oxford får bøter for å vise kompromitterende bilder på nettet, har spørsmålene i det hjemlige skolevesenet mer dreid seg om hvordan en kan tillate seg å omtale lærerne og sine medelever, der balansen mellom hensynet til yttringsfriheten og den enkeltes behov for vern mot sårende og injurierende omtaler til tider er hårfin.

Grunderne bak Facebook har gjort en genistrek, den samme genistreken som i sin tid gjorde at PCen vant over Macen, de har åpnet sin teknologiske infrastruktur for tredjeparts produkter. Og ambisjonen er ikke mindre enn å etablere selve infrastrukturen for mediert sosial samhandling i samfunnet. Gjennom ulike plugginnmoduler kan forskjellige funksjoner ivaretas, fra moduler som viser hvilke bøker folk leser eller har interesse i å lese til walkie talkie og BillMonk, en plugginn som kan hjelpe deg med å holde oversikt over hvem som skylder deg penger!

Ellers er også Facebook i ferd med å ta steget inn i yrkeslivets rekker, ved at mange av de funksjonene vi trenger i hverdagen itegreres i Facebooks grensesnitt. Outlook utfordres ikke bare av Google, for nå kan du sende epost også til dem som ikke er på Facebook, lage dine egne to-do-lister, holde orden på avtalene dine gjennom kalenderen eller få kursene på aksjene du overvåker rett inn på grensesnittet ditt. Og hvis du trenger det kan du få tekstdokumenter, regneark og ulike presentasjoner rett fra Zoho med deg også.

Dette handler ikke bare om å kunne vise fram ting du har lagd til andre i ditt nettverk, men også om å kunne samarbeide med andre ved hjelp av disse verktøyene. Dermed er Facebooks infrastruktur også blitt en del av vår daglige verktøykasse, så gjenstår det å se hva dette betyr på sikt. For ennå er dette bare i sin spede barndom, og det er tross alt bare det siste halve året at Facebook i Norge har nådd utenfor rekkene av de digitalt innfødte.

En annen digital infrastruktur for sosiale relasjoner som også er interessant er Second Life (SL). Mens Facebook mest ligner på en diger oppslagstavle, er SL mer en digital versjon av vår atferd, altså et helt annet konsept. I SL møter du andre mennesker skjerm-til-skjerm, og din avatar framstår mer og mer som en figur i en fantacyfilm, bare med den forskjell at det er du som har full kontroll over den.

I Second Life finner du en rekke universiteter der du kan studere, svenskene har etablert en ambassade der, og mange bedrifter er etablert for å sanke erfaringer med denne typen mediert kommunikasjon. Du finner både bank, nyhetsbyrå, reklamebyrå og annet, og funksjonaliteten utvides stadig. Ett av de siste tilskuddene er mulighetene for å snakke direkte med andre folk du møter ved å bruke et headset.

Og ta med Google Streetwise, en tjeneste Google lanserte i vår, som ikke bare gir deg satelittbilder og kart slik som på Google Earth, men også bilder fra fra gateplan, slik at du kan se hvordan det faktisk ser ut på de stedene du kanskje vil reise til.

Utviklingstrendene er at disse plattformene blir mer og mer åpne for ulike tjenester, og det er antakelig bare et tidsspørsmål før de også er godt integrert. Hva skjer da? Hva vil vi bruke det til? Hvordan påvirker denne utviklingen det sosiale livet i samfunnet? Slike spørsmål trenger vi å vite mer om. Derfor er det viktig å forske på utviklingen av digitale tjenester og nettsamfunn, og det er viktig for ulike tjenesteytere, fra skoler til bedrifter, å skaffe seg erfaring med bruken av tjenestene. Kanskje vil du kjøpe din neste reise på Facebook, eller ta ditt neste kurs i Second Life. Og da er det ikke sikkert at det er Norwegian eller den lokale høgskolen som er din neste tilbyder.

1 kommentar

Filed under digital økonomi, kapital, refleksjon, sosiale nettverk, web2.0