Facebook og Second Life -artikkel i Kapital august 2007

Noen har funnet ut at Facebook kanskje truer landets sikkerhet, fordi mange legger ut mye personlig informasjon om seg selv, sin familie og sine venner. Mens studentene ved Oxford får bøter for å vise kompromitterende bilder på nettet, har spørsmålene i det hjemlige skolevesenet mer dreid seg om hvordan en kan tillate seg å omtale lærerne og sine medelever, der balansen mellom hensynet til yttringsfriheten og den enkeltes behov for vern mot sårende og injurierende omtaler til tider er hårfin.

Grunderne bak Facebook har gjort en genistrek, den samme genistreken som i sin tid gjorde at PCen vant over Macen, de har åpnet sin teknologiske infrastruktur for tredjeparts produkter. Og ambisjonen er ikke mindre enn å etablere selve infrastrukturen for mediert sosial samhandling i samfunnet. Gjennom ulike plugginnmoduler kan forskjellige funksjoner ivaretas, fra moduler som viser hvilke bøker folk leser eller har interesse i å lese til walkie talkie og BillMonk, en plugginn som kan hjelpe deg med å holde oversikt over hvem som skylder deg penger!

Ellers er også Facebook i ferd med å ta steget inn i yrkeslivets rekker, ved at mange av de funksjonene vi trenger i hverdagen itegreres i Facebooks grensesnitt. Outlook utfordres ikke bare av Google, for nå kan du sende epost også til dem som ikke er på Facebook, lage dine egne to-do-lister, holde orden på avtalene dine gjennom kalenderen eller få kursene på aksjene du overvåker rett inn på grensesnittet ditt. Og hvis du trenger det kan du få tekstdokumenter, regneark og ulike presentasjoner rett fra Zoho med deg også.

Dette handler ikke bare om å kunne vise fram ting du har lagd til andre i ditt nettverk, men også om å kunne samarbeide med andre ved hjelp av disse verktøyene. Dermed er Facebooks infrastruktur også blitt en del av vår daglige verktøykasse, så gjenstår det å se hva dette betyr på sikt. For ennå er dette bare i sin spede barndom, og det er tross alt bare det siste halve året at Facebook i Norge har nådd utenfor rekkene av de digitalt innfødte.

En annen digital infrastruktur for sosiale relasjoner som også er interessant er Second Life (SL). Mens Facebook mest ligner på en diger oppslagstavle, er SL mer en digital versjon av vår atferd, altså et helt annet konsept. I SL møter du andre mennesker skjerm-til-skjerm, og din avatar framstår mer og mer som en figur i en fantacyfilm, bare med den forskjell at det er du som har full kontroll over den.

I Second Life finner du en rekke universiteter der du kan studere, svenskene har etablert en ambassade der, og mange bedrifter er etablert for å sanke erfaringer med denne typen mediert kommunikasjon. Du finner både bank, nyhetsbyrå, reklamebyrå og annet, og funksjonaliteten utvides stadig. Ett av de siste tilskuddene er mulighetene for å snakke direkte med andre folk du møter ved å bruke et headset.

Og ta med Google Streetwise, en tjeneste Google lanserte i vår, som ikke bare gir deg satelittbilder og kart slik som på Google Earth, men også bilder fra fra gateplan, slik at du kan se hvordan det faktisk ser ut på de stedene du kanskje vil reise til.

Utviklingstrendene er at disse plattformene blir mer og mer åpne for ulike tjenester, og det er antakelig bare et tidsspørsmål før de også er godt integrert. Hva skjer da? Hva vil vi bruke det til? Hvordan påvirker denne utviklingen det sosiale livet i samfunnet? Slike spørsmål trenger vi å vite mer om. Derfor er det viktig å forske på utviklingen av digitale tjenester og nettsamfunn, og det er viktig for ulike tjenesteytere, fra skoler til bedrifter, å skaffe seg erfaring med bruken av tjenestene. Kanskje vil du kjøpe din neste reise på Facebook, eller ta ditt neste kurs i Second Life. Og da er det ikke sikkert at det er Norwegian eller den lokale høgskolen som er din neste tilbyder.

1 kommentar

Filed under digital økonomi, kapital, refleksjon, sosiale nettverk, web2.0

One response to “Facebook og Second Life -artikkel i Kapital august 2007

  1. Et skremmende faktum er at elever som begynner på skolen i dag, mest sannsynlig allerede er forholdsvis kyndige databrukere tatt i betraktning alderen. Allerede som seksåringer bruker elevene datamaskiner i skolesammenheng.

    Hvem har kompetanse til å lære disse barna noe om data når de begynner på videregående? Medievanene våre har endret seg drastisk på kort tid, men hvordan skal vi klare å holde følge med utviklingen?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s