Hvor flinke er vi egentlig?

Dette spørsmålet stiller Fredik Härèn i dette foredraget. Hva kan vi om verden omkring oss? Og spesielt: hva kan vi om de mest folkerike landene i verden? Hvem vet hva presidenten i Kina heter? Fredrik har en fin måte å sette oss i forlegenhet på. For han har rett.

Ta deg tid til å se denne videoen, og gjerne den litt lenger som dukker opp på YouTube også. Ta deg tid til litt refleksjon om hva dette betyr. Hva det betyr for våre barn, for elevene på skolene og studentene på universitetene. Ta deg også gjerne tid til å gå gjennom denne refleksjonen, om «The World is Flat» og hva det betyr for skoler og utdanning. Og tenk på at det er disse politikerne, som styrer utviklingen av skolen. Som skal være de visjonære, se mulighetene, inspirere og tildele ressurser til å utvikle et skolesystem som kan bidra til at vi også i framtiden kan framstå som ett av de beste landene i verden å leve i.

Thomas Friedman skriver at i 2003 utdannet Kina 46 % av alle ingeniører i verden, eller rettere: 46 % av alle som utdannet seg til ingeniør var kinesere, mot bare 5 % amerikanere, og hvor mange prosent skandinaver eller nordmenn? Halvparten av NASAs ingeniører er over 50 år gamle. Hvor gamle er realfagslærerne i videregående skoler i Norge?

I løpet av kort tid kommer det til å være flere som snakker engelsk i Kina, enn det er i resten av verden. Og ungdom fra Sri Lanka og andre asiatiske land, der de vil ta utdanning, men ikke får plass, ja de kommer hit sammen med kineserne, inderne og afrikanerne, for de vil være med å konkurrere om godbitene i det samfunnet som vi kommer til å ha om 10-20-30 år.

Det store spørsmålet er: Hvor kommer vi til å være da? Fredriks mener vi må konkurrere om å være mer kreative, mer skapende. Så langt har kineserne vært flinke til å kopiere vestlig suksess. Men en dag vil det være derfra de nye ideene kommer, de nye teknologiene. Og hva gjør vi da?

Dette er en stor utfordring for utdanningssektoren i Norge. Hvordan øker vi norsk ungdoms konkurranseevne i en stadig flatere verden?

Greenbook – digitalt forlag?

Aftenposten har notert seg at Greenbook er lansert, et samarbeid mellom Lyse, UiS, Sonans og forskningsparken knyttet til UiS. Og hva skal de gjøre? Det kan du lese mer om her.

Det er mange interessante sider ved denne saken. En er hvem som står bak. Her er et innovativt kraftselskap med ambisjon om å bli innholdsleverandør, et universitet og en videregående skole som sårt trenger gode digitale læremidler, og en tredjepart i forskningsparken, som har kompetanse til å facilitere det hele.

Dette er antakelig like disruptivt for forlagsbransjen som både Kindle og iPoden har vært. Og inngår du avtale med disse, får du ikke 12, 5 % royalty (1/8) av hva boka koster i butikken), men mellom 1/4 og 1/3. Det er en ganske stor forskjell. Bortsett fra at det ikke kommer til å handle om bøker da, men om nye medieformater. De sier ikke direkte hvordan formatene kommer til å være, men du kan jo få en ide dersom du tar en tur inn på Flype (som forøvrig ikke har noe med Greenbook å gjøre.

For å få fart på virksomheten, utlyser de også tre stipend til aktuelle læremiddelforfattere. 100 000 kroner kan bli dine, dersom du blir den heldige. Og søknadsfristen er 15. juli. Eller hvis du heller vil jobbe der, kan du jo ta kotakt, for de trenger både daglig leder, redaktør, teknologisjef, markedskoordinator og sikkert mange andre også. En kan jo lure på hvem som i det hele tatt jobber der.

Kjendisfaktoren er også ivaratt ved at Anne Holt sitter i styret. Det er jo kjekt med kvinner i styret, men har hun greie på læremidler og har hun greie på nye læreprosesser, digital storytelling og alle de andre komponentene som må på plass for at de virkelig skal kunne utkonkurrere de andre forlagene? Hun har i alle fall greie på etablering av en inntrenger i forlagsbransjen, og det kan kanskje komme godt med her også.

Det skal bli spennende å se hva de får til.

Mediebransjen inn i nettsamfunnet

I dag holdt jeg foredrag for Caratskunder og ansatte om trender i utviklingen av mediesektoren.

Jeg tok utgangspunkt i TV, som min generasjons medietaknologi. Morfaren min vokste opp med radioen, og han fikk faktisk ikke telefon før han var rundt 35 år gammel. Det førte da også til at han aldri lærte å bruke telefonen ordentlig, dvs slik vi bruker den i dag. Han ringte for å gi korte beskjeder.

Hovedfokuset i foredraget var at konvergensen endrer hele mediebildet. Vi får nye aktører (iTunes, Amazon med Kindle, SOL med eget TV og NRK, Dagbladet og VG blir mer og mer like. Årsakene til dette siste er nok at de i det store og hele har samme strategi (som også BBC deler). Så her kommer det til å bli bikkjeslagsmål i årene som kommer.

Det er mange åpne tråder etter et slikt foredrag, og jeg håper noen av deltakerne tar seg tid til å dele litt av sin egen refleksjon med oss

Analyser loggen på bloggen

Pussig nok, eller kanskje ikke, 17. mai var det bare et par håndfull som var innom og leste på bloggen. Mens trafikken dagen før og dagen etter lå på nærmere 80 besøkende. På loggen til bloggen kan jeg se hvor de kommer fra, hva de leser og jeg får melding på epost hver gang noen poster et innlegg. Loggene er viktige, fordi de forteller oss hva som fenger andres interesse. Innlegget jeg skal holde i morgen tidlig, har fanget stor interesse, både blant dem som vil gi meg råd om hva jeg bør si, og blant dem som kommer til å være tilstede. Jeg ba fylkeskommunen om å sende ut artikkelen om «oppvekst i det digitale nettsamfunnet» og den ble sendt ut på epost (der jeg ikke kan se om noen har åpnet den og kikket eller lest) og de har fått lenke til bloggen. Og på loggen kan jeg altså se at noen har lest, både fra Fauske og Saltdalen vgs. 53 personer har lest dette innlegget i dag, og jeg ser at bruken av bloggen øker jevnt og trutt. Nå ligger det vanligvis rundt 70-80 på hverdager, så da får målet være å stabilisere på over 100 brukere i det daglige.

Som bloggere har vi alle de samme utfordringene, -å bli gjenfunnet og lest. Jeg vet at mange av bloggerne jeg overvåker skriver godt og reflektert, og jeg venter på flere innlegg til sidene mine på Netvibes. Der har jeg en rekke blogger, både om skole, strategi og næringsliv, og andre temaer jeg er interessert i som jeg overvåker daglig. Det er så enkelt når du bruker en tjeneste som Netvibes. Alle innlegg listes opp i sirlige kollonner, og det er lett å se forskjell på det som er lest og ikke lest. Værmeldinger for ulike steder i verden får jeg også inn, sammen med eposten min, headlines fra avisene jeg liker å lese (for eksempel teknologidelen av San Francisco Chronicle) og andre ting som er kjekt å ha. For eksempel drømmer jeg om en Porche og overvåker derfor Craigslist og annonserte Porcher fra 1977, i San Franciso-området. Drømmer du om noe annet, kan du sikkert overvåke det også gjennom Netvibes.

Men altså tilbake til loggene og bloggene. Mange opplever at de ikke får noen kommentarer når de skriver (det får som oftest ikke jeg heller). For å få i gang trafikken må vi derfor knytte nettverkene tettere sammen. Send epost med lenke til bloggen din til dine venner, og be dem kommentere. Lag lenker til venners blogginnlegg, eller skriv kommentarer til andre blogger med lenke fra din egen blogg. All former for lenker gir ekstra kreditt hos Google, og når noen søker etter de emnene du har skrevet om, kommer du høyere på trefflisten, dersom det er mange som lenker til deg. Å bli gjenfunnet på denne måten, er etterhvert blitt et eget fag, search engine optimalisation eller SEO, og det er altså viktig for å skape synlighet i det digitale nettsamfunnet. Derfor får vi mer synlighet ved å lenke til hverandre, ved å bruke metatagger, ved å bruke de ordene du vil skal bli gjenfunnet i teksten (og særlig i starten av teksten) og ved å bruke HTMLs overskrifter.

Når jeg ser på loggen til denne bloggen, ser jeg også at lange innlegg blir lest av flere enn korte innlegg, og at spenstige overskrifter fenger mer enn rent saksbaserte.

Tenk når du begynner å analysere lærebokstekster på samme måte. Hva er det elevene ser på? Hva bruker de mye tid på? Hva interagerer de med? Hvilke innlegg fanger interesse? En slik analyse kan kanskje være neste trinn i utviklingen av mer spennende og nettilpassede læremidler også. Når får leserne mulighet for å rate eller gi karakter til lærestoffet? Det burde være en smal sak å innføre i disse tider, og det vil være til stor hjelp for kommende generasjoner, fordi de da kan utnytte erfaringene fra tidligere lesere, og konsentrere tiden sin om de ressursene som tidligere studenter har hatt mest nytte av.

Analyser av logger og feedback fra brukerne kan benyttes til så mangt. Så nå er det kanskje på tide for DEG som leser dette også å ta skjeen i en annen hånd. Hva med å gå fra å være konsument til å bli produsent? Det er kanskje for ambisiøst, men det hadde vært morsomt om alle som leste dette også postet en kommentar, gjerne med lenke tilbake fra sin egen blogg.

Innovasjon – om å gjøre det uventede og ikke holde seg til kjernekompetansen

Det skriver John Sviokla om i en artikkel i Harvard Business Review, der han analyserer Amazons satsing på Kindle, som jeg forøvrig har skrevet om her. Sviokla tar opp et viktig poeng, nemlig hvordan industriledere (eller skoleledere for den saks skyld) går i flokk og holder seg til kjernevirksomheten.

In a recent Business Week interview, Bezos said companies which innovate within their existing competencies are doomed to fail; innovation means building new competencies. As Gary Hamel eloquently stated in Leading the Revolution, most executives in an industry are “blind in the same way,” both to what is happening and to what they don’t see happening. In order to perceive new things, leaders must be willing to try innovations beyond current competencies. Put another way, if it is comfortable it is probably not profitable. You need to ask yourself:

• Is my firm’s dedication to the core killing our ability to innovate?

• How can I, as a leader, help discover new customer needs?

• Do I have the courage to lead the investment in new capabilities to fulfill those needs?

 

Den som holder bare holder seg til de gamle aktivitetene, gamle prosessene og de gamle teknologiene kan ikke skape noe radikalt nytt. Så enkelt er det. Der innovasjonsevnen og åpenheten for å arbeide på nye måter er stor og , skapes nye ting og nye tjenester. Sviokla mener NYT aldri ville skapt Kindle, på samme måte som at de fleste teleselskapene ikke hadde vært i stand til å skape iPhone.

Det er ting på gang i vårt konvergente samfunn. Myspace teamer opp med filmselskaper, Telenor og TV2 teamer opp med tanke på å sikre rettighetene til å sende fotball på TV, og NRK tar sikte på å bli landets nest mest brukte nettsted etter VG i løpet av det neste halve året. Da må de passere Dagbladet, som ikke for sååååååå lang tid siden var det mest benyttede og kanskje mest innovative nettstedet i norsk mediebransje, blant annet gjennom Dagbladet medielab.

Innovasjon krever nytenkning, både i forretningsmodeller (Kindle selger bøker til under 10 dollar og Apple musikk til under 1 dollar), teknologier (Kindle og iPod er gode eksempler) og arbeidsprosesser / noe organisasjonsformer.

Her har norske organisasjoner i endring en formidabel oppgave. De fleste skoleledere synes å tro at en skal fortsette å organisere skolen og aktivitetene på samme måte som før, bare at en skal bruke nye teknologier til å gjøre det. Dette tror jeg er en formidabel feil. Marita Aksnes har oppdaget noe vesentlig: at det går an å arbeide på andre måter, at elevene får en helt annen inspirasjon til å stå på, gjøre oppgaver som de synes er spennende når de får levere i andre «formater» og at det går an å skape et kollegium som er gjensidig utviklende, og som ikke har alle kravene om dokumentasjon som det tradisjonelle skolebyråkratiet har greid å innføre.

Mens byråkratiets kontrollregime er tuftet på manglende tillit, vi stoler ikke på at du gjør det du burde gjøre, derfor vil vi kontrollere at du faktisk gjør det, og da må du skrive rapporter», -er det digitale nettsamfunnet tuftet på tillit og omfattende bruk av ressurser gjennom nettverk. Marita og andre lektorer har oppdaget nytten av Twitter og hvordan de kan dele ideer, ressurser etc. De har oppdaget nytten av blogger, og disse digitale endringsagentene er antakelig de viktigste drivkreftene i den svært så nødvendige omstillingen av norsk skole. De har oppdaget gleden ved å arbeide i et nettverk av folk som faktisk har felles interesser, og for Maritas del har det kanskje til og med gitt henne interessen for å fortsette som lektor i skolen, etter å fått en skikkelig nedtur da hun startet sin undervisningskarriære for et snaut år siden.

Hun har også inspirert kollegaer til å starte sin offentlige refleksjo

del.icio.us Tags: skole,blogg,refleksjon,nettlæring,kollega

n og undring, og lektor Lien ønskes hermed offisielt velkommen til bloggosfæren.

Sviokla har et godt poeng. Innovasjon fordrer mange ganger radikal endring og det finner vi vannligvis lite av i de tradisjonelle og etablerte institusjonene. Det var ikke SAS som forandret flymarkedet, eller DNB eller Nordea som var pådrivere for å forandre bankmarkedet. Det var raringene som gjorde alt annerledes, som mange av de etablerte ikke trodde på.

Her er en parallell til Hole in the wall,  og en tanke som slår meg, er at noen burde snakke sammen om å lage en helt ny type skole. En skole basert på blended learning, der de viktigste læreprosessene er nettbaserte. Den indiske læreren som hjelper amerikanske skolebarn, der en faktisk betaler så lite som 100 doller pr måned, burde vært tilgjengelig her i landet også. Hva med en kombinasjon av kloke, norske lærere med fagansvar for de enkelte fag/klassetrinn, og minst like kloke indiske matematikklærere? Hvem tar ballen?

Menn er fra Venus og kvinner fra Mars, og ungdom er på en helt annen galakse

Tirsdag skal jeg holde foredrag/workshop for alle skoleledere i videregående skoler i Nordland, på oppdrag for Nordland fylkeskommune. Mitt fokus er at elever og lærere står relativt langt fra hverandre på mange områder. Dette gjelder selvsagt bruk av teknologi, bruk av ulike medier, holdninger til læring, kunnskap og til selve det store «livet».

Hovedfokus for skolelederne er at de må tilrettelegge for en endringskultur, der det blir naturlig å samarbeide gjennom andre typer nettverk enn tidligere, jfr deling av erfaringer via Nkul på blogger og Twitter. Det kommer ikke til å skje noen vesentlige endringer i klasserommene, før læreprosessene blir vesentlig forandret. Jeg har tidligere argumentert for et mer konstruktivistisk kunnskapssyn og mener fortsatt at dette er et viktig tillegg til det mer tradisjonelle.

Så nå ber jeg om gode råd til de siste forberedelsene. Hvor er det skoen trykker i vgs? Og hva kan rektorene gjøre med dette på den enkelte skole?

Fjerndiagnose via mobiltelefonen?

Ved UC Berkeley har et team utviklet en teknologi for å overføre medisinske bilder via mobiltelefonen. Bildene fanges ved en egen enhet som kobles til telefonen.

Dette kan brukes til mange ting. En kan koble røntgenutstyr eller ultralydutstyr til telefonen og sende dataene til medisinsk kyndig personale for analayse. De viser selv hvordan en kan koble til en skanner som kan oppdage brystkreft.

Jeg har «alltid» forestilt meg at vi en gang i framtida «pisser på scanneren», legger på lokket og får dagens diagnose. Kan vi gå på jobb i dag eller må vi ligge et par dager? Eller kanskje vi må inn på en litt større sjekk?

Fjerndiagnose har opplagt noe for seg, og kan være en av veiene å gå for å senke kostnadene i helsevesenet. Spørsmålet er vel videre hvordan vi skal kunne implementere slike tjenester i helsevesenet?

Yr på dine egne sider

Via Twitter melder NRK at du nå kan få YR på dine egne sider, din egen skreddersydde værmelding.

Slik kan de se ut da:

Forretningsmodell for bloggere, kunstnere og andre frilansere? Om Kevin Kelly.

Kevin Kelly er en spennende person. Jeg brukte lenge hans bok «New Rules for the New Economy» , som nå er gratis tilgjengelig på nettet som pensum på ebusinesskursene jeg kjørte i «slutten av forrige århundre» (ooops her må jeg ha holdt på lenge ….) og utover på 2000-tallet. Han har utgitt en rekke bøker, deriblant en vakker bok med bilder fra Asia, for det meste tatt da han reiste rundt med ryggsekk, kamera og mye film på 70-tallet. Nå skriver han en ny bok, der alle utkastene ligger på nettet, se The Technium. Du må også se på Cool Tools, omtale av ulike typer teknologier og hjelpemidler, -morsomt for dem som er opptatt av ulike «dingser» så vel som praktiske hjelpemidler.

I HOWTO Earn an artist’s living in the 21st century: 1000 True Fans – Boing Boing spinner han en ide rundt the Long Tail, Er det mulig å leve av å ha 1000 fans på bloggen eller nettjenesten, og vil disse betale 100 dollar eller 500 kroner hver for å lese / benytte innholdet? I så fall mener han det er mulig å leve av det. Kanskje dette kan være en nisje for utviklere av innhold til skolene?

Blogged with the Flock Browser

Tags: skole, longtail, forretningsmodell

Hvor kommer ideene og ny kunnskap fra?

Har du noen gang lurt på hvordan vi lærer noe nytt? Finner vi på det selv, hører vi det av noen, leser vi oss til det? Eller kanskje vi får ideer og assosiasjoner til noe vi selv har vært opptatt av ved å høre på andre?

I så måte er bøker, filmer, tv, radio, foredrag og forelesninger, samtaler med andre mennesker, eller til og med observasjon av andre menneskers atferd viktig input til egen kunnskapsutvikling. Det betinger at vi har tid til å lese bøkene se filmen, gå på foredragene eller oppsøke de interessante menneskene. Det var slik kunnskap ble til i ”gamle dager”. Da var konferansene viktige, artiklene som folk arbeidet med i måneder, og som det kunne ta enda flere måneder og år før kom på trykk var de viktigste kildene til vitenskapelig framskritt og til ny innsikt for den enkelte.

Men nå endrer nye teknologier og ikke minst nye måter å bruke teknologien på dette. Ta for eksempel bloggene. Bloggene er personlige publiseringsmotorer og byr på en rekke nye mediegenre, fra frustrasjonsblogger, politiske kommentarblogger, vitenskapelige diskusjonsblogger, hobbyblogger, sensasjonsblogger, refleksjonsblogger, opplysningsblogger og ikke minst formidlingsblogger som eksempler på ulike formater som dekkes av fenomenet blogg.

Dette siste er et interessant fenomen, fordi det etterhvert blir vanlig at mange personer formidler direkte fra ulike seminarer og foredrag. Det er mange år siden Jill Walker blogget direkte fra et foredrag jeg holdt på Universitetet i Oslo, og siden har det tatt om seg. Jeg blogget fra Internetworld i London i slutten av april, og flere blogget direkte fra Nkul som gikk av stabelen ved NTNU med en rekke foredrag og seminarer i begynnelsen av mai.

På denne måten kunne jeg sitte hjemme på mitt eget kontor, gjøre det arbeidet som hastet mest og samtidig følge med på høydepunktene i foredragene. Marita Aksnes blogget ikke bare sammendrag av foredragene, men også noen av sine egne refleksjoner og assosiasjoner underveis. Og hun var ikke alene.

Ved å kombinere innholdet i flere av bloggene, gjerne med foredragsholderens egen blogg og hele presentasjonen gjort tilgjengelig for eksempel via Slideshare så får en et rimelig godt innblikk i hva det hele handler om, uten å bruke en dag på å reise dit og uten å måtte droppe det andre arbeidet som også krever sin tid. Jan Arve Overland er en av dem som arbeider på denne måten.

Dette er ett eksempel på den nye digitale delekulturen. Et annet eksempel finner vi i kurset Facebookpsykologi som professor Fogg ved Stanford nå kjører for andre gang. Kurset er åpent tilgjengelig for alle som vil følge med. Timene streames på nettet via en helt åpen tjeneste, som du selv også kan bruke. Alle dokumenter gjøres tilgjengelig for hele verden via Google Docs og det hele holdes sammen ved å bruke en egen gruppe i Facebook. Der kan du forøvrig se hvem andre i verden som er interessert i dette, og du deler automatisk ressurser med dem dersom dere har felles interesser.

Det er altså mulig å sitte i Norge og følge et kurs på Stanford i sann tid. Lese artikler og bokkapitler, lese og høre studentenes diskusjoner og faktisk også bidra til boka om de sosiale nettverkenes psykologi, dersom du er interessert i dette. Hele verden ble invitert til å sende inn artikler, og studentene, sammen med andre utvalgte akademikere, gjennomfører en anonym peer review prosess, slik det er vanlig å gjøre i akademiske kretser.

Så den siste uka har jeg både fulgt med på Stanfordkurset i Facebooks psykologi, ”vært” på konferanse i Trondheim og samtidig lært av mine andre ”venner” i de sosiale nettverkstjenestene.

Og jeg har sett at min nederlandske kollega har meldt seg inn i Howard Rheingolds gruppe Smart Mobs, fordi han så at jeg var medlem. Og jeg har på min side også lært av Wim Veen gjennom hans oppdateringer av status på Facebook.

Den siste måneden har Twitter også blitt en viktigere kanal for å dele kunnskap. Jeg har lært om nye medieformater fra NRK, om en nyttig plugginnmodul til Outlook fra Marika Lüders og mye annet som jeg har hatt nytte av i mitt faglige virke den siste tiden.

Og jeg har delt noe av min innsikt ved å kommentere på bloggene til et par elever i videregående skole. På den måten flyter det noe både fra de etablerte til de som er på vei til å arbeide i det digitale nettsamfunnet, og vi som er der får utrolig mange nye kilder til ny innsikt og kunnskap.

Dersom du lurer på hvorfor det er lurt å ha mange venner på Facebook, kan du lese den gamle artikkelen om The strengt of weak ties. Marc Granovetter er blitt mer aktuell enn noen gang. Takket være de sosiale nettverkstjenestene. Men det er det visst ikke så mange av den etablerte generasjonen ved universitetene eller de videregående skolene for den del som har oppdaget ennå.