Innovasjon – om å gjøre det uventede og ikke holde seg til kjernekompetansen

Det skriver John Sviokla om i en artikkel i Harvard Business Review, der han analyserer Amazons satsing på Kindle, som jeg forøvrig har skrevet om her. Sviokla tar opp et viktig poeng, nemlig hvordan industriledere (eller skoleledere for den saks skyld) går i flokk og holder seg til kjernevirksomheten.

In a recent Business Week interview, Bezos said companies which innovate within their existing competencies are doomed to fail; innovation means building new competencies. As Gary Hamel eloquently stated in Leading the Revolution, most executives in an industry are “blind in the same way,” both to what is happening and to what they don’t see happening. In order to perceive new things, leaders must be willing to try innovations beyond current competencies. Put another way, if it is comfortable it is probably not profitable. You need to ask yourself:

• Is my firm’s dedication to the core killing our ability to innovate?

• How can I, as a leader, help discover new customer needs?

• Do I have the courage to lead the investment in new capabilities to fulfill those needs?

 

Den som holder bare holder seg til de gamle aktivitetene, gamle prosessene og de gamle teknologiene kan ikke skape noe radikalt nytt. Så enkelt er det. Der innovasjonsevnen og åpenheten for å arbeide på nye måter er stor og , skapes nye ting og nye tjenester. Sviokla mener NYT aldri ville skapt Kindle, på samme måte som at de fleste teleselskapene ikke hadde vært i stand til å skape iPhone.

Det er ting på gang i vårt konvergente samfunn. Myspace teamer opp med filmselskaper, Telenor og TV2 teamer opp med tanke på å sikre rettighetene til å sende fotball på TV, og NRK tar sikte på å bli landets nest mest brukte nettsted etter VG i løpet av det neste halve året. Da må de passere Dagbladet, som ikke for sååååååå lang tid siden var det mest benyttede og kanskje mest innovative nettstedet i norsk mediebransje, blant annet gjennom Dagbladet medielab.

Innovasjon krever nytenkning, både i forretningsmodeller (Kindle selger bøker til under 10 dollar og Apple musikk til under 1 dollar), teknologier (Kindle og iPod er gode eksempler) og arbeidsprosesser / noe organisasjonsformer.

Her har norske organisasjoner i endring en formidabel oppgave. De fleste skoleledere synes å tro at en skal fortsette å organisere skolen og aktivitetene på samme måte som før, bare at en skal bruke nye teknologier til å gjøre det. Dette tror jeg er en formidabel feil. Marita Aksnes har oppdaget noe vesentlig: at det går an å arbeide på andre måter, at elevene får en helt annen inspirasjon til å stå på, gjøre oppgaver som de synes er spennende når de får levere i andre «formater» og at det går an å skape et kollegium som er gjensidig utviklende, og som ikke har alle kravene om dokumentasjon som det tradisjonelle skolebyråkratiet har greid å innføre.

Mens byråkratiets kontrollregime er tuftet på manglende tillit, vi stoler ikke på at du gjør det du burde gjøre, derfor vil vi kontrollere at du faktisk gjør det, og da må du skrive rapporter», -er det digitale nettsamfunnet tuftet på tillit og omfattende bruk av ressurser gjennom nettverk. Marita og andre lektorer har oppdaget nytten av Twitter og hvordan de kan dele ideer, ressurser etc. De har oppdaget nytten av blogger, og disse digitale endringsagentene er antakelig de viktigste drivkreftene i den svært så nødvendige omstillingen av norsk skole. De har oppdaget gleden ved å arbeide i et nettverk av folk som faktisk har felles interesser, og for Maritas del har det kanskje til og med gitt henne interessen for å fortsette som lektor i skolen, etter å fått en skikkelig nedtur da hun startet sin undervisningskarriære for et snaut år siden.

Hun har også inspirert kollegaer til å starte sin offentlige refleksjo

n og undring, og lektor Lien ønskes hermed offisielt velkommen til bloggosfæren.

Sviokla har et godt poeng. Innovasjon fordrer mange ganger radikal endring og det finner vi vannligvis lite av i de tradisjonelle og etablerte institusjonene. Det var ikke SAS som forandret flymarkedet, eller DNB eller Nordea som var pådrivere for å forandre bankmarkedet. Det var raringene som gjorde alt annerledes, som mange av de etablerte ikke trodde på.

Her er en parallell til Hole in the wall,  og en tanke som slår meg, er at noen burde snakke sammen om å lage en helt ny type skole. En skole basert på blended learning, der de viktigste læreprosessene er nettbaserte. Den indiske læreren som hjelper amerikanske skolebarn, der en faktisk betaler så lite som 100 doller pr måned, burde vært tilgjengelig her i landet også. Hva med en kombinasjon av kloke, norske lærere med fagansvar for de enkelte fag/klassetrinn, og minst like kloke indiske matematikklærere? Hvem tar ballen?

Legg igjen en kommentar

Filed under læring, refleksjon, Skole, tjeneste, web2.0

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s