En kan lett bli litt skeptisk når en åpner en fagbok og første setning sier at ”most e-government projects fail”. Ja dette gjelder i følge empirien så mye som 60-80 % av alle IKT-prosjekter i offentlig sektor, og de er enten helt eller delvis fiaskoer.
Tallene er ikke fra Norge. Boka er britisk, men en liten rundspørring blant 50 deltakere på NTNUs kurs i eGovernment, viser at ingen har problemer med å bla opp et mislykket IKT-prosjekt i egen organisasjon, så noe må det være i utsagnet.
Så langt ser det ut til at årsakene til dette er sammensatt, men noen viktige faktorer peker seg likevel ut. En av dem er manglende kompetanse på prosjektledelse. En rekke prosjekter igangsettes uten at det avklares hvilke ressurser prosjektet råder over, uten at det er noen ansvarlig prosjektleder eller klar eier, det vil si at det syndes mot relativt enkle retningslinjer for god prosjektledelse.
En annen årsak ser ut til å ligge i manglende kompetanse på design av gode tjenester. Når legen på sykehuset unnskylder at det tar så lang tid å skrive ut en resept, ”fordi de har fått et datasystem”, er noe fullstendig galt. Og det virker merkelig at det kan være mer effektivt å ha en papirbasert pasientoversikt på sykehusene ,enn å ha en vel fungerende elektronisk pasientjournal. Til tross for at det finnes et Norsk Senter for Elektronisk Pasientjournal, har en altså i følge en masteroppgave ved NTNU ikke greid å lage et system som de ansatte synes er bedre og enklere enn den gamle papirløsningen.
Når under 10 % av alle henvendelser til spesialister i helsetjenesten går elektronisk, er også dette et varsel om at noe er galt. Og det samme opplever du på andre områder av offentlig sektor. Da jeg kom til politiet for å varsle et dødsfall i sommer, ble jeg møtt av en vennlig dame som fant fram blyant og papir, og skrev ned alle formalia om saken. Dette til tross for at alle opplysninger finnes i Folkeregisteret. Og meldingen om dødsfallet, ja den går som brev fra sykehuset til politiet og videre til berørte instanser. Det er lett å tenkte at det her sløses mye med offentlige midler, og at en ryddig gjennomgang av prosessene kunne bidra til å gjøre situasjonen enklere ikke bare for det offentlige, også for de etterlatte.
Noen datasystemer i offentlig forvaltning fungerer helt strålende, slik som mye av det som er skapt i skatteetaten. Noen fungerer dårlig, og det gjenstår fremdeles mye arbeid for å digitalisere tjenester som det burde være enkelt å få orden på. Tidligere arbeidsminister i USA, nå professor ved UC Berkeley Robert Reich, mener at alle prosesser som kan automatiseres, enten kommer til å bli utført av software eller ”elseware”. Det siste som outsourset til et lavkostmiljø.
Når en vet at selv små kommuner har flere hundre fagsystemer, at mange av disse ikke ”snakker sammen” og at det ikke finnes noen overordnet organisatorisk instans med ansvar for å koordinere arbeidet til disse kommunene, kan en lett tenke at marsen mot den digitale forvaltningen kommer til å pågå i svært mange år ennå. Men det er noen spennende initiativ på gang. Det siste året har noen av de mest toneangivende IT-personlighetene i offentlig sektor , under ledelse av Gunnar Horn i NAV, gjennomført en storstilet dugnad for å finne ut hvor skoen trykker, og hva mulige løsninger på utfordringene er. Svaret ligger i en enhetlig arkitektur på offentlige tjenester, og ikke i minst i større gjenbruk av komponenter. Det virker nærmest meningsløst når over 400 kommuner må gjennom samme prosess for å kunne innføre elektronisk søknadsbehandling til for eksempel kulturskolene. Og det virker unektelig litt rart når hele prosessen, fra søknad til behandling av søknaden er digitalisert, at en fremdeles mener det er nødvendig å foreta individuell saksbehandling, selv om det er klare regler for hvem som skal få plass og hvem som ikke vil få det.
I stedet for penger, burde større deler av offentlig sektor få spørsmålet: software or elseware? Løsningen ligger i alle fall ikke i å bevilge mer penger til fortsatt vekst uten samtidig å stille krav om økt effektivisering.
Når ”ting tar tid”, er en av utfordringene mangel på kompetanse. Dette har NTNU gjort noe med, og tilbyr et masterprogram i eGovernment. Har du lyst til å se hva det innebærer, finner du kurset på egovernment.wikispaces.com, og mange av problemstillingene blir også tatt opp på den kommende Nokios-konferansen.
Arne Krokan 