Top down eller bottom up i politikken?

Know It All – – All Politicking is Local: How the Obama Campaign is Using Technology to Change Elections on the Ground  er en artikkel som viser forskjellene mellom Obamas og McCains strategier fram til valget. Obama hadde fem ganger så mange venner på Facebook som Hillary, og nå mener enkelte amerikanske analytikere at the better ground game can be worth 2-3% on Election Day, som en av dem sier.
Og diskusjonen om de ulike tilnærmingene går på bloggene. Ikke alle er like overbevist om at Obama har den smarteste tilnærmingen.
Uansett, nettet spiller en større rolle i årets kampanje enn det har gjort tidligere, og det samme gjør den lokale forankringen. Det blir spennende å se hvem som får mest tillit når det kommer til stykket.

Blogged with the Flock Browser

Tags: politikk, refleksjon

Åpent byråkrati – honnør til Øystein Johannesen

Det er ikke ofte jeg finner grunn til å gi honnør til byråkrater, men denne gangen er det jammen en som fortjener det. Les bloggen til Øystein Johannesen, for eksempel om hvordan Australia tester elevenes digitale ferdigheter.

Hva er bra med dette? For det første at han deler nettverk, ideer, kunnskap og opplevelser med interesserte parter, og gjør aktuelle kunnskapskomponenter tilgjengelig for andre med interesse for utdanning. Ved å gjøre dette får Øystein antakelig  også ideer og tips tilbake fra blogosfæren, så det er en vinn-vinn-situasjon, men slik er nå engang web20 og de åpne nettverkene.

I tillegg deler han også sine egne presentasjoner gjennom slideshare. Ta en kikk selv, du finner lenker på bloggen. Jeg har feed på Øysteins blogg på min Netvibes side, og har en god kilde til oppdatering av kunnskap om utviklingen av skolesektoren.

Slikt får en over tid innsikt som ellers ville vært vanskelig tilgjengelig.

Twitter i presidentvalget

Diskusjonen om Twitter fortsetter, og blant tvilerne er journalisten i NYT, som lurer på om det er mulig å si noe fornuftig på 140 tegn. Men så fant hun ut at Twitter hadde satt opp en Election 2008 site, og oppdaget at kvittringene fra hundrevis av mennesker som følger valgene, plutselig kunne betraktes som et nytt massemedium. Hva er dette?

Det siste innlegget i skrivende stund (publisert i USA for under ett minutt siden) kan fortelle at McCain har kjøpt tjenester fra et lite webutviklingsfirma for en million dollar, kanskje ikke så rart i seg selv. Men resten av artikkelen framstår som et godt eksempel på konspirasjonsteori, her er kanskje noen svin på skogen? Ikke vet jeg, men det interessante er at «alt» som berører kandidatene og deres visepresidentkandidater nå ser ut til å nå offentlighetens lys. Jo fler som bruker kanaler som Twitter, som jeg forøvrig har skrevet om før også, jo flere innspill kommer det i debattene, og jo fler interessenter må kandidatene forholde seg til. Det er ikke lenger bare massemediene som setter dagsorden, men også i høyeste grad web20-teknologiene og tjenestene som er skapt på denne teknologiplattformen.

Det tar tid, men mange av disse tjenestene påvirker det tradisjonelle medielandskapet. Det skapes nye nisjer, og arbeidsdelingen mellom de nye og de gamle endres. Derfor påvirker de nye tjenestene også de gamle, selv om de som arbeider i de gamle ikke vil forholde seg til det nye.

Så hva kommer til å skje i det neste norske valget? Hvordan vil Jens og co bruke Facebook? Her kreves mer enn en profil. Vi vil ha nettmøter, nettdiskusjoner om viktige saker. Og Twitter er et glimrende medium til å formidle øyeblikkets initiativ

Og mens jeg har skrevet, har det tikket inn en rekke nye tweets. Det siste nå er Reuter som skriver om Obama.

Sanntid er sanntid, og det kommer til å bli krevende å følge med på valget gjennom denne typen kanaler. Men newsjunkiene får kanskje det de trenger. Eller vil vi kanskje også snart lese om twitteravhengighet, på samme måte som spilleavhengighet og avhengighet av dating på nettet?

Ka du trur?

Google stjeler alle annonsene

del.icio.us Tags: mobile tjenester,emarketing,annonser,kuponger,strekkoder

The Print Ad publisher network from Google provides access to 800 newspapers, representing nearly 70% of all U.S. paid circulation. … jaha ja. Var det noen som snakket om monopol? Det er i alle fall ikke langt unna. Les resten av artikkelen i ReadWriteWeb her. Takk til Howard Rheingold for tips.

En annen side av denne saken er at Google forsøker å revitalisere strekkodene og «kupongene», som amerikanerne er så glade i. Og redskapen er selvfølgelig mobiltelefonen. I stedet for å klippe ut kupongen, levere den i kassa og få rabatt, opprettes det en elektronisk forbindelse. Og hva tror du «kassa» på supern får i tillegg til informasjonen i strekkoden (her står hvor, når osv den ble trykt) ?

Helt riktig gjettet, telefonnummeret ditt, adgang til å koble data med andre data, med kundekortet ditt og kjøpsprofilen din. De store varehusene blir de fysiske butikkenes Google, dersom da Google selv ikke snart finner ut at de skal åpne butikker, for det er der de viktigste dataene om folks forbruk av fysiske varer og tjenester finner sted. Og i samme slengen gir du selvsagt tillatelse til at de kan sende deg «gode tilbud» på noe du tidligere har vist interesse for på mobilen.

Så en dag får du kanskje beskjed om at du nå har kjøpt så mange pakker med knekkebrød, at de gjerne vil gi deg en neste gang du kommer inn i butikken. Og i det øyeblikket du kommer inn, piper dingsen, -du har fått en melding.

I forlengelsen av dette scenariet er det mange muligheter. En er at Google gjennom sin nye mobiltelefon og sitt operativsystem for mobiler, vil gå i kompaniskap med butikkene (slik de har gjort med de 800 avisene, en rekke kabelTV-selskaper, store deler av www osv, og bare fange dataene, replikere dem på egen server og bruke dem til å analysere trender, utviklingstrekk og kundeprofiler. Hva skal de med det? Tilby deg mer skreddersydde tjenester selvsagt.

Og hvordan vil Amazon svare på dette? Kanskje du kan ringe fra neste generasjon av Kindle? Har du forresten lagt merke til at www.kindle.com fører deg rett inn i Amazons butikk? Eller kanskje du kan se film og knytte deg til iTunes, eller kanskje Amazon vil utvide spekteret og tilby både film, musikk og annet digitalt innhold i tillegg til tekst på vidunderplaten.

Det interessante er at det er vanskelig å spå om hva som kommer til å skje. Her er ingen proprietære teknologier lenger. All distribusjon foregår via Internett (og avisene da). Dingsen som skal scanne strekkodene finnes i alle hjem, og kalles til vanlig mobiltelefon. Denne knyttes nærmere tjenester som allerede finnes, i dette tilfellet Googles infrastruktur for håndtering av annonser i aviser, som altså ikke er det samme som Adsense . Og hva vil avisene selv gjøre? Når kommer dette systemet til Norge? Og hvor vil Finn være i dette bildet?

Forskningsblogger ikke helt vellykket …

Forskning.no har startet med blogger, og et knippe bloggere er invitert til å bidra. Jill Walker , landets mest kjente og i alle fall mest kompetente vitenskapelige blogger har kikket på bidragene, og hun er ikke særlig positiv, for å si det mildt. Les analysen hennes her. Her er hennes råd til Forskning.no.

 

 

1. Run a small seminar for the invited bloggers or at least sent out some guidelines explaining what blogging is. (Perhaps this was done: if so I’d love to see the guidelines.)
2. Tell bloggers to use links!
3. Foster a conversation. Ask guest bloggers to at least sometimes respond to each other’s posts rather than write with no context. If staff members are blogging too, they should be particularly active in this, especially in the beginning when you’re just starting to build a community.
4. Set up a technical system that makes linking easy, and where trackbacks work. Such a system should alert your bloggers to posts on other blogs that reference their post so that it’s easy for your blogger to respond either in the other blog or in a new post on your blog.
5. Insist that if readers respond to a blog post, the blogger should ANSWER, especially if their post, like that of the professor of physiotherapy, is about how blogs tend to be monologues and you hate mumbling monologues.
6. Pay bloggers. The professor of physiotherapy notes that this, like so many other outreach activities, is unpaid yet not really counted as “work” by the university. Seriously, if you expect researchers to put all this work into contributing content, they should be paid the same as a freelancer would be.
7. Correct typos and fix links and images shortly after a post is published (I’m assuming bloggers publish directly; as all posts are timestamped at 5 or 6 am this may not (but should) be the case.) Show the same professionality in proofreading the blog posts as with other articles on the site. If you want the blog to add value to the site you have to take it seriously and treat it with the same professionality as the rest of the site.
8. To start such a venture off well, make sure all or most of the first guest bloggers are experienced bloggers. This will create a foundation for future posts. Researchers who have never blogged or read blogs have no idea how to do it and need role models and examples.

Jeg synes hun har helt rett, og jeg synes også det er synd at ikke flere ved univseritetene er aktive bloggere. Dette er en fin måte å formidle både fag på, relatere faget til samfunnsaktuelle diskusjoner og problemstillinger, og ikke minst gjøre kollegaer i stand til å skjønne hva vi egentlig driver med, hva vi er opptatt av, hvilke nettverk vi inngår i.

Men slikt samarbeid har jo universitetene ingen tradisjon for, så det blir kanskje ingen enkel endring?

McDonalds og Toyota gjør musikken gratis

Endelig begynner musikkbransjen å tenke kreativt når det gjelder forretningsmodeller. Det går an å tjene penger uten å ta betalt for selve innholdet. Det har Google vist så det holder. Når New York Times kuttet betaling for innhold og heller satset på annonsemodeller, må det kunne gjøres for andre også, for NYT var tross alt en av de aller mest suksessrike på nett også. Men de vil tjene mer penger på annonsemodellen. Derfor blir endelig Store Norske Leksikon også gratis på nettet, og det samme blir musikken.

MySpace går i klinsj med Apple og iTunes, og utfordrer deres monopollignende tjeneste. Les artikkel om detaljene i Dagbladet.

Gratis lærebøker

Via TorG har jeg fått tips om at New York Times har en interessant artikkel om gratis lærebøker. Andrew McAfee ved Harvard har gjort sin lærebok i økonomi gratis tilgjengelig på nettet. Og du kan kjøpe den i printformat hos Lulu.  Der kan du forøvrig også få  Espen Andersens bok om hvordan du kan drive offensiv, involverende diskusjonsundervisning gratis, eller i en printutgave dersom du foretrekker det.

Det er mange interessante sider ved denne utviklingen. Den ene er at lærbokprodusentene mister sin monopolsituasjon på formidling av lærebøker til utdanningssektoren. Den andre er at det med disse teknologiene/tjenestene er mulig for alle og enhver å skrive og publisere sin egen bok, enten det er en lærebok eller noe annet. Og det tredje punktet vil nok interessere forlagene, for hva skal de gjøre når en stor andel av lærebøkene blir gjort tilgjengelige på denne måten?

Jeg har forresten en gratis bok på lager jeg også. For maaaange år siden skrev jeg et par lærebøker i statistikk. Den ene av dem handler om å forstå statistikk. Den er skrevet spesielt for folk med litt dårlig bakgrunn i matematikk, og den fikk faktisk god omtale den gang den kom.

Nå kan du laste den ned gratis fra Kolle forlag. Bruk den som du vil, jeg tror faktisk den har et par originale innfallsvinkler som kan være nyttig ennå. God nedlasting!

CIA bruker også wiki – noe å lære for andre?

Intellipedia has grown into a rich tapestry of knowledge, collaboration, and cross-agency efforts. Joda, det er CIAs egen beskrivelse av en suksessfull bruk av wiki i ulike former for etterretningstjenester. Andrew McAfee ved Harvard Business School har skrevet om hvordan en kan «belønne» dem som bidrar til å legge innhold inn i denne typen tjenester, og viser nettop til eksempelet Intellipedia i en bloggartikkel. McAfee er mest kjent som advokat for konseptet Enterprise2.0, bruk av web2.0-teknologier i ulike typer organisasjoner. Du kan lese noen av artilene på Andrews blog om dette her.
Hvem er så dette nyttig for? Jeg mener både offentlige virksomheter og ikke minst skoler har mye å lære av denne måten å arbeide på. Det er gjort spede forsøk på å implementere wiki i skolen gjennom NDLA, men jeg sitter med et inntrykk av at organiseringen av arbeidsprosessene her er gjort på en måte som ikke akkurat fører til stort eierskap for de aktuelle brukerne. «Skjult» utviklingsperiode med avgrenset deltakelse, -«lansering» av innholdet osv. Korriger meg dersom jeg tar feil, men en slik prosess strider også mot selve Enterprise2.0-ideen eller arkitekturen. Det er ikke bare resultatet som skal deles, men også prosessen, dersom en ønsker å skape eierforhold til innholdet.
Åpne planprosesser, å dele sin egen tvil og refleksjon er en smart måte å framstå på i denne sammenhengen. Planprosesser kan godt kjøres mer åpne fram til at planene er ferdige (som om de noensinne blir det …) og en har fattet beslutning om hva en skal gjøre videre.

Blogged with the Flock Browser

Tags: wiki, skole, skoleledelse, enterprise20, web20

Open source lærebøker?

I Open Source Textbooks Challenge a Paradigm
en artikkel i fra Wired blog network, kan du lese om forlatet Flat World Knowledge som tar sikte på å utgi lærebøker etter en ny forretningsmodell. Pengene skal ikke lenger tjenes på å selge lærebøkene på nettet, men på å gjøre innholdet tilgjengelig i andre og mer printvennlige formater. Vil du ha den bare på datamaskina er det gratis, mens du må betale dersom du vil ha et mer tilpasset innhold.
Denne forretningsmodellen finnes igjen i andre tjenester også, og er velkjent fra boka «Information Rules», som blant annet har et utmerket kapittel om ulike prismodeller. Hva en slik tjeneste vil gjøre med læreboksmarkedet er ikke helt gitt, men fornuftig håndtering av annonser på nettsidene (der er det sikkert Google som kommer til å tjene pengene), kombinert med kreative løsninger for ompakking av innhold, kan kanskje være veien å gå.
De må også konkurrere med Amazons Kindle, der bøkene bare kommer til å koste udner 10 dollar, og lesbarheten er stor. Men hva skjer videre? Og hva vil forlagene svare på disse to utfordringene?

Blogged with the Flock Browser

Tags: forretningsmodell, lærebok, skole, digital økonomi, prismodell