Forskjell på humanister og naturvitere når det gjelder bruk av digitale læringsressurser?

Refleksjonen om ulik bruk av teknologi i læreprosesser for samfunnsfag og naturfag på hJØRNEe er interessant.

Mange har begynt å bruke digitale læremidler og bidratt til å skape digitale læreprosesser. En ting som slo meg etter å ha lest dette blogginnlegget, er at naturvitenskapene ofte opererer med et mye mer fiksert verdensbilde enn samfunnsvitenskapene/humaniora. Newtons lover er ganske faste, og helt like over hele verden, mens forholdene mellom mennesker er svært ulike og også i stadig forandring. Vi får nye sjangere i litteratur, nye konstellasjoner av mennesker som snakker sammen og nye rammevilkår for våre sosiale aktiviteter.

Disse forskjellene kan også ha noe med hvordan vi skaper vår digitale praksis. Humanistene blir opptatt av mulighetene for refleksjon, og naturviterne fasinert av mulighetene for visualisering av prosesser (som fotosyntesen).

Jeg tror dette er en innledende fasinasjon, og tror vi over sikt kommer til å like begge deler, og at vi også kommer til å få andre typer praksiser, som vi ikke har skjønt hva er i dag. Derfor er jeg enig med Ingunn som sier ja takk begge deler.

Terskelen for å dele refleksjon og innsikt gjennom blogger og wikier er imidlertid mye lavere enn terskelen for å lage en flash-animasjon. Samtidig er det også vanskeligere for mange å dele av seg selv, som en gjør gjennom å skrive og kommentere blogger og wikier, enn å lage noe som publiseres etter en «gammel tradisjon», selv om verktøyene og utrykksformene er nye.

Jeg jobber med å stable et prosjekt på beina som skal teste ut mange av de nye uttrykksformene, og inviterer alle som vil inn i nettverket. Søknad til Norgesuniversitetet er under utarbeidelse og jeg kommer til å arbeide sammen med en ressursgruppe fra videregående skoler. Dere har kommet lenger på de fleste områder enn vi har gjort på universitetene.

Dere finner en kort prosjektbeskrivelse (under utarbeidelse – bidra gjerne) og en tabell der dere kan melde dere som deltakere, hvis dere har lyst til å arbeide litt tettere på prosjektet de neste to årene 🙂

Se http://nettverk.wikispaces.com

Om å overføre oppmerksomhet og læring i nettverk

I dag skal jeg bruke bloggen til å overføre oppmerksomheten til bloggen Mitt hjørne av webèn. Metaforisk er det litt rart at weben kan ha hjørner, men samtidig er det vel kanskje et forsøk på å holde fatt i noe trygt, noe vi kjenner og har et forhold til, og som har hjørner.

Men egentlig ville jeg kommentere artikkelen om det magiske nettverket, som er en refleksjon over hvordan nettverk oppstår og litt om hva som er forskjellene mellom institusjonelle nettverk og personlige nettverk.

Her er også et viktig poeng knyttet til termen Personal Learning Environment, som er helt i tråd med det som er i ferd med å bli tidens mantra, studentsentrisk læring. Det er den enkelte lærendes eget nettverk som er viktigst. Og hvordan kan vi stimulere til deltakelse i dette nettverket?

Tradisjonelt er læringsnettverket bygd opp av relasjoner til lærer, noen medelever (gruppearbeid osv) og foreldre (som noen ganger hjelper til med lekser, men ellers har begrenset innsikt i læreprosessen).

Ved å gjøre det personlige læringsmiljøet åpent, inviteres flere til å delta i det. Dermed vil elevene også motiveres til å gjøre bedre arbeid, fordi det får en ny synlighet. Når lærerne samarbeider på tvers av skoler, vil antakelig også elevene komme til å gjøre det. Lærerne lenker til hverandres blogger og følger strømmene på Twitter, og mye flyter over på elevene, fordi de også i oppgavetekster og undervisningsopplegg vil vise til hverandres praksis.

Derfor tror jeg Hjørneweben har helt rett i at det viktige her ikke er de institusjonelle avtalene om deling, men framveksten av alle de uformelle nettverkene, kontaktene mellom dem som «bare deler».

Å inspirere til å utøve denne praksisen kan imidlertid være en utfordrende oppgave, og vi trenger mange som kan hjelpe sine kollegaer i gang. Det har faktisk skjedd mye på relativt kort tid, og grunnen til at det har gjort det, er at lærere endrer praksis, gjennom å arbeide kollegialt i nettverk. Ved å dele får de selv mer tilbake, både av konkrete tips og råd, og ikke minst av inspirasjon og motivasjon.

Utfordringene for den politiske ledelsen er jo nå å stimulere den videre utviklingen av delekulturen. Da må det skapes hensiktsmessige arenaer, både for diskusjon, for videre faglig utvikling og for å holde motivasjonen oppe hos dem som byr mest på seg selv.

Virtuelle sykehus

Hva gjør du når veksten i bevilgninger til sykehustjenester synker fra 9-10 % til 3-4% ? Da er det tid for innovasjon. Og i England har de lansert ideen om virtuelle sykehus.

Hvordan kan det fungere? Enkle instrumenter kan overvåke funksjoner som puls, blodsukkernivå mm og sende signalene tilbake til sykehuset. Eller egentlig trenger en ikke å sende dem tilbake, med mindre det oppstår avvik fra normalen.

Dette kan du lese mer om i denne artikkelen fra BBC og du kan delta i diskusjonen eller se flere eksempler på digitale helsetjenester her, eller ta diskusjonen på norsk i diskusjonsfeltet under artikkelen.

Dette er selvfølgelig problematisk på mange måter, men det er også interessant, og jeg er sikker på at det samme tilbudet kommer til å bli utviklet i Norge,. Hvorfor? Fordi vi står overfor en aldrende befolkning, med stadig større krav til gode helsetjenester, og det vil bli umulig å bare fylle mer penger i potten, etterhvert som «behovene» øker.

Da vil vi se oss om etter måter å håndtere noen av de mindre livstruende sykdommene på som koster mindre, men likevel gir et forsvarlig helsetilbud.

Selv har jeg for mange år siden sett for meg og skrevet om et lignende tilbud, der vi starter dagen med et sample av nattens produksjon (den gang så jeg for met at vi «tisset på scanneren – lukket lokket og ventet på dagens dom …») som så analyseres automatisk. Kanskje blir det aktuelt å ta prøven der den av helt naturlige grunner havner likevel, og at framtidens toaletter også inneholder sensorteknologi ?

Den neste store veksten i trafikk på internett vil komme fra kommunikasjon mellom maskiner og ikke mennesker.

I Nederland lever det et par som i flere år har koblet både toalettet og kjøleskapet til internett, i tillegg til dørene, postkassa, osv. Du kan avlegge dem et besøk på Icepick. Selvfølgelig kan du også se hva de spiller på musikkanlegget. Disse menneskene hadde for noen år siden enda flere tjenester på nettet. Da var det en mengde webkameraer i leiligheten, ett som overvåket bilen på gata utenfor, ett som tok bilde hver gang noen ringte på døra, og selvfølgelig postet bildet rett på nettet, og mange fler. De ble etterhvert lei av den store åpenheten og har nå begrenset innsynet. Det ser foreksempel ikke ut til at de scanner strekkodene på det de kaster i søppelkassa 🙂 og at kameraet som stod inne i kjøleskapet er tatt bort.

Nye tjenester, ny åpenhet kommer til å skape store diskusjoner i samfunne

del.icio.us Tags: helse,tjeneste

t i årene som kommer, og det er jo forståelig. Utviklingen i befolkningssammensettingen tilsier imidlertid at vi må tenke annerledes for å skape tjenester der vi bruker mindre penger på endel områder. Når sykepleiere bruker 25 % av tida si til å lete etter pasienter, leger og ting, sier det seg selv at det er godt rom for reformer. Vi må tilrettelegge teknologibruken slik at vi kan gjennomføre oppgavene våre enklere, og ikke at det blir mer komplisert, slik en til tider opplever nå.

Sist jeg var innom et legekontor skulle jeg ha en resept. Der satt legen og klikket på tastaturet for å kunne skrive ut resepten. Det tok sikkert dobbelt så lang tid som om det hadde vært gjort for hånd. Men siden resepten nå hadde strekkode, så var det vel slik at denne bla skannet på apoteket da? Men den gang ei… Neida, da var det samme prosedyre igjen, med å skrive inn alt sammen en gang til. I stedet for forenkling har teknologien denne gangen ført til at det blir brukt minst dobbelt så lang tid på arbeidsoppgaven som da den ble utført på den gamle måten, og det var vel ikke meningen med teknologien?

Derfor er det viktig at vi arbeider med å forstå hvilke prosesser som henger sammen, hvem som er «eiere» av dem, og hvordan vi kan tenke mer helhetlig gjennom alle delprosessene, selv om det måtte være forskjellige eiere på hver av delene.

Dette er ikke bare en teknologisk utfordring, men i mye større grad en organisatorisk og ledelsesmessig utfordring, og den tror jeg det er mye vanskeligere å løse enn den teknologiske. Vi er tross alt bare mennesker!

The hyperlinked society

Digitalculturebooks  har gitt ut boka The Hyperlinked Society. Den boka kan du lese i sin helhet på nettet her.  Bildet på forsiden viser politiske blogger i USA, sortert etter republikansk eller demokratisk tilhørighet.

En måte å studere nettverk på er ved å se på struktur, hvilket nettop vil si «hvem som har forbindelse med hvem». Så kan en videre se på hva slags forbindelse som finnes. Bokas eget nettsted beskriver innholdet slik:

 

The Hyperlinked Society focuses on «links» as one of the most basic—and unexamined—features of online life. Bringing together a prominent array of thinkers from industry and academe, this collection addresses a provocative series of questions about the ways in which hyperlinks organize behavior online. How do media producers’ considerations of links change the way they approach their work, and how do these considerations in turn affect the ways that audiences receive news and entertainment? What role do economic and political considerations play in information producers’ creation of links? How do links shape the size and scope of the public sphere in the digital age? Do hyperlinks function as «bridging» mechanisms that encourage people to see beyond their personal beliefs to a broader and more diverse world? Or do they simply reinforce existing bonds, encouraging people to ignore social and political concerns that seem irrelevant to their personal interests?

Nettverk er blitt en slags nytt mantra. Jeg har tidligere snakket om Marc Granovetters mer enn 30 år gamle artikkel om sterke og svake bånd. I denne boka er det også en artikkel som tar opp diskusjonen og spør om hyperlinks er svake bånd. Her kan være mye interessant, enten en er annonsør på nett, designer ebusiness eller bare bruker nettet i forbindelse med andre tjenester.

Patent på å smøre brødskiver ?

 

I USA kan en som kjent ta patent på det meste. Nå har McDonalds søkt patent på en metode og et apparat for å lage smørbrød. Se patent WO2006068865 .

Du kan lese litt mer om saken på Slashdot.

De fleste vil antakelig synes at dette er helt absurd, men i USA kan altså forretningsprosesser patenteres. Derfor har Amazon patent på one-click-shopping.

Det er faktisk også en som har søkt patent på å kunne gjøre to ting samtidig, for eksempel gå og tygge tyggegumme på samme tid.

Hva blir det neste? Trille barnevogn og prate samtidig eller røyke og drikke samtidig?

Noen sider av denne utviklen er rimelig absurd.

del.icio.us Tags: patent,mcdonalds

Råd til Solhjell med tanke på å forbedre kvaliteten i skolen

Jagerfly eller ikke, det er kanskje viktig, men jeg mener spørsmålene om kvalitet i skolen er mye viktigere. Og hvorfor en slik innledning? Jo fordi kunnskapsministeren har startet blogg, og han har blogget om jagere, og kvalitet i skolen.
Jeg arbeider mye med ledere i videregående skoler, og de er også opptatt av å bedre kvaliteten. Vi vet mye om AT noe er galt i skolen (en tredel av elevene kommer ikke ut igjen …), men lite om hvorfor det er galt og egentlig også om HVA som er galt, og enda mindre om hva en egentlig burde har gjort for å få det til å fungere godt.
Det er dette jeg og mine kollegaer holder kurs om, basert på innsikt i liv, holdninger, verdier, ferdigheter osv til «digital natives», som tross alt er den gruppen skolen handler om. Det er ikke vanskelig å se at det er hav av forskjeller mellom dem som står bak og dem som befinner seg foran kateteret. Skolen er full av digital kompetanse og tidvis også dannelse, men den befinner seg på feil side av kateteret.

Da er spørsmålet ikke lenger et spørsmål om kompetanse, men om organisering av arbeidet. Om arbeidsdeling, koordinering, hvem som samarbeider med hvem, åpenhet/innsikt/delekultur mm.

Jo mer en arbeider med å forstå dette, jo mer opplagt blir det hva som er feil, og det har med selve kjernen i hva en læreprosess egentlig er. Clayton Christensen snakker om studentsentrisk undervisning i boka Disrupting Class (som vi forøvrig har på pensumslisten i undervisningsopplegget som vi har lagd for skoleledere i Rogaland.) På weben for Rogalandskurset kan du forøvrig se hva som begynner å skje når over 100 skoleledere «tvinges» til å bli bloggere, og må skrive analyser sammen ved hjelp av wikier. Mange av dem ser nytten av å dele sin refleksjon, sin usikkerhet om endringsprosesser, ideer til hvordan en kan skape gode løsninger, og mye annet. Og jeg er rimelig sikker på at slike prosesser bidrar til å øke omstillingstakten i skolen.

Og dette er faktisk noe av kjernen i vår forståelse. For å kunne skape endringer i skolen, må en skape andre arbeidsprosesser. Det betyr ikke at alt det gamle skal ut, men at det skal inn noe nytt i tillegg. Og dette nye kan lett brukes til å skape både nye uttrykksformer, som en gjør gjennom digital storytelling, nye samarbeidsformer (som gjennom blogger, twitter, osv) eller altså nye læreprosesser. Dette siste er det vanskeligste, men samtidig også det som er mest nødvendig for å skape mer gjennomgående endringer.

I dette arbeidet kan en utmerket godt utnytte elevenes/studentenes generelle digitale kompetanse (det er veldig få av dem som i utgangspunktet er bloggere, deler via wiki, twitter osv) til  å skape engasjement om nye prosjekter, der form og format kanskje er vel så viktig som hva dette faktisk handler om. Dersom noe bare er interessant, er det utrolig hvor mye energi som kan legges i en oppgave.

Og her skorter det på mye i norsk skole. Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne da 8.klassingen kom hjem med geografilekse: skriv 5 faktasetninger om bildet på side 87 i boka. Boka var omlag ti år gammel, og dere kan jo tenke dere hvordan «verdenskartet» så ut. En slik lekse bygger på et «gammeldags», statisk kunnskapssyn der kunnskap ses som fakta, som elementer som bare skal overføres til elevenes hoder. Når de så heller ikke skjønner hvorfor de skal måtte vite hva forskjellen mellom flo og fjære er på Grønland og i Middelhavet, eller andre deler av verden for den saks skyld, er det bare pliktfølelsen som gjør at de tross alt setter seg inn i det.

I stedet for denne oppgaven, kunne de fått i oppdrag å lage en reise på Google Earth, se på stedene, finne bakgrunnsinformasjon om folketall, utvikling, osv – og kanskje finne fram til bloggen til en som bor på det aktuelle stedet. En slik oppgave ville skape engasjemente, innlevelse og input til et spennende resultat. Resultatet kunne dokumenteres i en blogg, en wiki dersom flere skulle jobbe sammen, eller på andre måter. Så kunne foreldre inviteres til å se det hele, kommentere osv.

En slik lekse bygger på et konstruktivistisk læringssyn, der input er av en helt annen art enn det en vanligvis finner i den norske skolen. Vi VET jo at skolen slik den er i dag fungerer dårlig for mange elever, så hva har vi å tape på å teste andre pedagogiske metoder?

Jeg har tidligere skrevet om det digitale skolebibliotek og om skolens satsing på moderne bibliotek. Og min bekymring er at de som skal være pådrivere i disse endringsprosessene for en stor del ikke skjønner problemstillingen (derfor får vi lekser med 5 faktasetninger også fra flinke lærere), de kan nesten ingen ting om teknologiene som skal til for å realisere løsningene, og de fortsetter å gjøre det de kan: undervise på den gamle, tradisjonelle måten.

Min bønn til statsråden er følgende: sørg for at det startes noe ordentlige innovative prosjekter, der fokus settes på endrede arbeidsprosesser i skolen.

Dette krever mye, for ut fra et slikt perspektiv er skolen rett og slett feil organisert. Dette kan dere lese mer om i boka til Christensen et al, referert over.

Konsekvensene av et slikt syn er at det ikke hjelper med mer av det gamle. Skolen blir bare marginalt bedre med flere timer og flere lærere. Problemet er jo at det er det gamle opplegget som ikke virker. Har du feil medisin, blir du ikke bedre av å ta mer av den 🙂

Men hvordan skal vi få sentrale politikere og byråkrater til å skjønne dette? De er jo bokstavelig talt i en annen verden selv.

del.icio.us Tags: skoleledelse,skole,læring,konstruktivistisk læringsfilosofi

Annonser i Twitter?

Forretningsmodeller er et hett ord for dem som arbeider med å utvikle digitale tjenester. Det handler om hvem som skal betale, hva de skal betale for og hvordan pengene skal kreves inn, -blant annet.

 

be-a-magpie tilbyr å streame annonser til din Twitter-stream. Dermed kan du som har mange «followers» faktisk tjene penger på aktivitetene dine.

Men så kommer det store spørsmålet da: hva vil dette gjøre med tjenesten? Vil du begynne å pushe meldinger for å tjene penger på reklame? Og hvis du gjør det, vil jeg da oppfatte alle meldingene dine som like relevante? Eller vil dette utarte til en form for twitterspam ?

Det er en hårfin balansegang mellom å publisere noe fordi vi antar at det har interesse for dem som følger oss på nettet, og det å publisere for å tjene penger. Det er også stor forskjell på å tjene penger på at en publiserer, og å publisere for å tjene penger.

Og vil jeg egentlig ha reklame i Twitter? Kanskje kommer det an på hvordan det hele designes, hvor påtrengende reklamen er og ikke minst, hvor gode de kontekstsensitive algoritmene er. Det er nemlig teksten i meldingene dine som bestemmer hva slags annonser du får se, akkurat som i Google AdWords (eller omtale i Wikipedia her).

Temaet forretningsmodeller er nok ikke ferdig utdypet, og vi kommer til å få en større diskusjon om dette når nye og mer kreative former for digitale læringsressurser for skolene blir skapt og distribuert via nettet. Hva vil da skje med de omlag 300 millioner kronene som blir brukt til å kjøpe læremidler fra forlagene til videregående skoler? Og hvilen, om enn noen? – plass kommer reklamefinansierte tjenester til å ha? Og kanskje handler det heller ikke om reklame for andre tjenester enn forlagets egne, men egenreklame er vel også reklame?

Og vil vi ha det i slike medier som Twitter, eller på sms for den saks skyld?

shizzow

Her er hva de selv sier:

Shizzow is a social service that makes it easy to hang out with your friends and meet new people in the real world for happy hours, nights out on the town, co-working sessions and much more. Dig in at http://shizzow.com

Og jeg tenker at det for det første snart må være slutt på alle rare ordene uten mening som kan brukes til å lage nye tjenester, flikr, zatoo, blurb … det ser visst ut til å være noen muligheter til ennå.

Dernest er jo spørsmålet om hva det er behov for. Trenger vi en tjeneste for å finne ut hvor våre venner er akkurat nå? Og har du lyst til å «skrike» din posisjon ut til enhver tid? Her er mange men ….

5 Nobelprisvinnere i økonomi gir råd om finanskrisen

Der Spiegel, internasjonal utgave har spurt 5 Nobelprisvinnere i økonomi om hvilke råd de har å gi for at en skal få orden på intet mindre enn verdensøkonomien igjen. Her er deres essays om saken.

Kurs i Emerging Educational Technologies

Ved Harvard kjører Chris Dede, som er professor i «learning technologies» kurs i Emerging Educational Technologies. Og gjett hva som står på pensum ? Jo Christensen, C. M., Horn, M. B., & Johnson, C. W. (2008). Disrupting class: How disruptive innovation will change the way the world learns. New York: McGraw-Hill. Dvs samme bok som vi bruker på kurs i «Skoleutvikling i det digitale nettsamfunnet» i Rogaland.

På Harvard kan du lære om hvordan du

• describe a broad spectrum of current leading-edge design-based research on new types of tools, applications, media, and environments in education, and the theories of learning that underlie these studies
• depict how the «affordances» of information technology (e.g., distributed cognition, situated learning, sophisticated pattern recognition, multisensory immersion, modeling, and visualization) aid the educational process
• delineate the likely evolution of students’ media-based learning styles and information technology in education over the next decade
• discuss how innovations such as multi-user virtual environments, intelligent tutoring systems, customized personal information systems, and augmented realities can support improved teaching and learning
• illustrate the approaches business has developed for forecasting, assessing, managing, and evolving emerging and disruptive technologies
• articulate ways to overcome barriers in integrating sophisticated learning technologies, given the current context of education practice and policy
• portray the challenges to educational equity and diversity posed by emerging technologies and strategies for overcoming these problems

Det er mye annet spennende å lese på kurset også, blanat annet Emerging Technologies for Collaborative, Mediated, Immersive Learning. Eller dette innlegget om hvordan du kan posisjonere dine egne innlegg i nettdiskusjoner.

Du finner forøvrig leksjonsplan med litteraturreferanser og det hele her. 

del.icio.us Tags: rfk08,skoleledelse,læring,teknologi