Hva gjør alle disse vakre menneskene ?

div.mosaic img{ padding:0px; margin:0px;}

 

Det er faktisk bilde av alle followers på Twitter. Gå hit, så kan du lage en selv også, så kan du gi nodene i nettverket ditt et ansikt.

del.icio.us Tags: twitter,tjeneste

10 måter sosiale medier vil forandres på i 2009

Disse ideene er ikke mine, men kommer fra ReadWriteWeb og gjenfinnes her. Det interessante med mange av ideene er at fokus legges på å utvikle forhold mellom mennesker, mellom å utvikle og ta i bruk teknologier og tjenester som gjør det enklere for oss å være de sosiale dyrene vi kanskje er skapt som i utgangspunktet. Derfor vil vi ha åpne plattformer, der vi ikke stenges inne i ett enkelt system. Hvis leverandørene av dagens systemer ikke skjønner dette, kommer noen til å etablere nye «topplag», slik at vi bruker dette laget til å skrive til forskjellige sosiale systemer, hente data fra dem osv. Et enkelt eksempel på dette finner vi i dag i Socialthing, som jeg forøvrig bruker til å oppdatere både Facebook og Twitter samtidig.

Så vil vi selvsagt ha tilgang til de samme tjenestene fra ulike dingser. Selv solgte jeg iPhonen og kjøpte iPod touch, som har mye av samme funksjonalitet. Det meste skal som kjent være prøvd.

Så vil vi over sikt ikke bare ha sosiale nettverkstjenester, men vi vil ha relevante sosiale nettverkstjenester. Vi vil være i de nettverkene som betyr noe for oss, og som ikke bare er interessant fordi de gir noe nytt, stimulerer litt aparte interesser i oss. Ning er kort og godt et tomt Facebook. Her kan du lage ditt eget nettver. Men så er problemet hva som skjer når vi alle skal ha egne nettverk da …

En annen side som trekkes fram i artikkelen, er framveksten av nye forretningsmodeller knyttet til sosiale medier. Hva kommer til å skje med reklamen? Skal ikke den som greier å samle tusenvis av lesere hver dag tjene penger på virksomheten sin? Joda, det kommer nok, og det kommer smartere annonsesystemer, der vi selv også blir tilbudt vår del av annonseinntektene.

Så kanskje vil vi i 2009 se en boom av profesjonelle bloggere? Folk som ikke bare selger innholdet sitt til de tradisjonelle  mediene, men også etablerer og driver sitt eget nettsted?

Men fremdeles er det de gamle arenaene som stikker av med de store pengene. Sjekk hva det koster å annonsere på Superbowl. Kommer vi til å se noe lignende hos oss?  Store folkemengder og store arrangementer gir flere «eyeballs» og oppmerksomhet til flere. Det samme kan en faktisk få til gjennom syndikering av flere nettverk, gjennom å sende eller publisere det samme innholdet på flere nettsteder med litt ulike målgrupper. Da er det rom for nye forretningsmodeller i de sosiale nettverkene også, en slags affiliate networking? Og da kan Amazons systemer også bli mer brukt på små nettsteder. Skap din egen virtuelle butikk i din egen blogg, eller der det nå måtte passe.

Mer fokus på menneskene og relasjonene i nettverkene. Mer fokus på åpne teknologier, at det blir lett å flytte data fra en dings til en annen, kan kanskje vare mantra for 2009.

Selv flytter jeg mer og mer av det jeg gjør over til Google Documents. Da er det på nett, og jeg kan dele, hente opp og arbeide med det fra de ulike maskinene jeg bruker, uten å måtte huske hvor det ble lagret.

Og Spotify, som jeg har skrevet om før, er en glimrende applikasjon i så måte. Jeg lurer bare på når den kommer for i-verden også?

100 måter å bruke nettbaserte tjenester på i klasserommet

Twitter og Ingunn er en god kombinasjon. Øyeblikkelig deling av interessante ressurser, ideer, en arena for å be om hjelp og altså «stay in touch» -som det heter i det store utland.

Nå handler det om ulike måter å bruke digitale teknologier på i klasserommet. 22 måter å bruke Google Earth på er genialt. Det hele ligger som slideshow på Google Docs, og er gjort tilgjengelig under Creative Commons lisens. Dette er delekultur på sitt beste. Dere kan bare bruke det, endre det og legge det tilbake til fellesskapet igjen.

Og selvsagt er det også en presentasjon som heter 16 måter å bruke Google documents på i klasserommet. 10 personer kan arbeide på samme presentasjon, 50 kan arbeide på samme regneark samtidig. Her er det rom for å samle inn mye data på kort tid, feks ved at alle elever taster inn data om seg selv. Tenk hvilke muligheter dette gir for å lage interessant undervisning i statistikk, matematikk, samfunnsfag mm.

En annen av slidene heter Collaborative Homework. Rediger presentasjonen dere skal holde sammen på Google Documents.

DEtte skriver altså Tom Barrett i det han kaller sin «profesjonelle blogg». Og han tar delingskulturen på alvor. Send han flere ideer og dere blir oppført som «redaktører i verket», -eller hva det nå er han har lagd. Men det er kanskje en annen diskusjon?

Who knows what the next 100 ideas will be about but I hope that you can be part of it – please take some time to take a look through some of them above, let me know if you have used the presentations with your staff. If you want to add an idea to any of the above presentations just let me know your email address and I will add you as an editor.

Hvem kjøper Twitter?

Facebook har tidligere etter sigende bydd 500 millioner dollar for Twitter, og fått avslag. Så nå spekuleres det igjen på hvem som kan komme til å kjøpe Twitter, og om ikke Facebook burde prøve en gang til, fordi de to tjenestene plugger så godt sammen. Les kommentarene i dette innlegget, så får du en ide.

«In the end» vil vi ønske tjenester som henger godt sammen. Vi vil ha en pålogging, en «venneliste», en adresseliste, ett sted å forhold oss til, men mange valgmuligheter for å skreddersy tjenesten. Så enten kommer en tredjepart og tilbyr dette som et skall over eksisterende tjenester, eller så vil en av dagens mange tilbydere av sosiale nettverkstjenester tilby en plugginn og tjeneste som fungerer sømløst i det ene grensesnittet. Utfordringene er litt som dem med digital id i offentlig sektor. Det holder med å måtte bruke en av dem.

Så hva skjer? Noen har sammenlignet utviklingen av sosiale nettverkstjenester med utviklingen av windows. Antakelig er vi der vi startet å bruke Windows på 286-maskiner, eller det som ble kalt AT (Advanced Technology) -heftige saker, men til windows fungerte det ikke.

Så spenn sikkerhetsbeltene. Selv om det er 1.5 millioner nordmenn på Facebook, har dette bare såvidt begynt. Og mens Obaman innfører ukens videoblogg på Youtube, Twitter har fått fotfeste i visse klustre av de digitale nettverkene og vi fremdeles diskuterer hva digital kompetanse i skolene egentlig betyr, -kan vi jo begynne med å reflektere over de tjenestene vi har. Hvordan skal framtidens nettverk se ut? Og hvem vil vi «leke» med?

Ganskje det blir Google som kjøper Twitter? Eller Murdock?

Isaac Asimom om læring – The Fun They Had

For veldig lenge siden hadde jeg stor sans for science fiction og fantasy. Lord of the rings ble lest på en helg, etter at Hobbiten var fortært først. Mange bøker og noveller har gjort inntrykk, kanskje først og fremst av Asimov. Nightfall er en klassiker, og det samme er The Fun They Had. Denne siste handler om to barn som er på loftet og roter i noen gamle esker. Så finner de plutselig en gammel skolebok. Og de begynner å reflektere over hvordan læring foregikk i gamle dager.

En interessant side ved dette er også hvordan Asimov tenkte seg framtidens læresituasjon. I god Asimovånd (han skrev tross alt I Robot) er lærerens selvfølgelig en robot. Også i det framtidige samfunnet har de lekser. En morsom sak handler om hvordan leksene leveres inn til læreren. Det skjer i «leksesprekken» – leksen mates rett og slett inn i den mekaniske læreren.

Novellen er interessant på mange måter. Først som grunnlag for refleksjon om dagens pedagogiske praksis. Dernest som refleksjon over hvor ubrukelig den tids ide om framtiden kom til å bli i praksis. I tillegg er det en interessant refleksjon over hvor vanskelig det er å tenke seg at oppgaver kan utføres i en annen organisatorisk setting eller sammenheng (må vi ha skoler for å lære?) og med helt andre prosesser enn vi ser i dag.

Les og diskuter. Etter hva jeg forstår er denne novellen et godt utgangspunkt for å reflektere, diskutere og skrive mer om saken.

Nye sjangere ?

Bildet under ble til ved at en person så hva andre hadde blogget om i forbindelse med innsettelsen av Obama. Det gir et godt innblikk i temaene, litt om hva som var mest omtalt og det hele er satt i system ispedd en god del amerikansk patriotisme.

Men hvilken sjanger er dette? Er det bilde, tekst eller hva? Og hvordan skal vi forstå det?

 

7 things -skal skal ikke, om nettverkenes viderverdigheter

Jeg er egentlig sterk motstander av dumme kjedebrev og andre rare fenomen som det er lett å starte, og som får stor trafikk gjennom nettverkene, men som ellers er helt betydningsløse. Og det er sikkert mange som deler denne holdningen.

Men så ser jeg jo at det gjennom nettverkene, gjennom lenkene mellom blogger, gjennom bidrag til de samme wikiene, gjennom å dele bokmerker på feks delicious, gjennom å dele bilder på Flickr mm. oppstår en slags «organisasjon» der medlemmene har sterk gjensidig nytte og glede av hverandre. Jeg er sikker på at hvis denne svermen av nettverkere møttes blant andre mennesker i en stor idrettshall, så ville de kjenne et sterkt fellesskap, selv om de ikke omgås fysisk så veldig ofte (noen av dere har jeg aldri truffet RL) og selv om de får lønn fra svært forskjellige sponsorer. Det er blitt litt slik som Manuel Castells skrev for mange år siden: «The Network is the Organization«.

Og i denne typen nettverk er svake bånd svært viktige, de er selve nerven og grunnlaget for at det i det hele tatt er et nettverk. Og da tenker jeg at 7 things er en måte å styrke samholdet i dette nettverket på, derfor vil jeg også bidra nå som June har utfordret meg. Så her er 7 ting dere ikke trenger å vite om meg ….

1. Da jeg var 16 år jobbet jeg en hel sommer i fiskeidustrien i Båtsfjord.
2. Jeg spilte klassisk gitar hos Magni Wentzel da jeg var student.
3. Da vi bygde hus murte jeg alle murene, pusset dem og støpte alle gulvene selv. Noen av kollegaene mine trodde jeg var murer 🙂
4. Har et favorittsted i London, i «kjelleren» på Covent Garden, der det er en gammel stall som er blitt restaurant. Der serverer de deilig portvin, og jeg er alltid en tur der for en kaffe og et glass portvin, samtidig som jeg kan høre små «konserter» av musikkstudenter på stedet.
5. Har kjørt rosemalt 2CV fra Trøndelag til «Jugoslavia» og havarert i den samme landsbyen i Østerriket to sommere på rad i min spede ungdom.
6. Har kjørt snowboard i 7-8 år, greide 180 før yngstemann, men tapte veddemålet om hvem som ville greie 360 først. Det har jeg ennå ikke fått til. Er for pinglete.
7. Sitter i styret for LivArnesens ekspedisjon til Sydpolen i Amundsens fotspor i 2011, og har anvar for å bygge opp et elæringsopplegg der målet er å nå milloner av elever over hele verden, bygge nettverk og sette fokus på miljøspørsmål (særlig tilgang til vann) og mikrokonflikter (om hvorfor de slår hverandre).

Hvem skal utfordres videre? Jeg har veldig lyst til å sende denne ballen til noen av deltakerne i Rogaland fylkeskommunes lederutviklingsprogram, så her er «ballen»:

Toril, RuFr, Bjol@vs hjørne, Thots, PåTvers, OlavH, Elisa eller IKT-eket

Digital kompetanse i næringslivet

Dagen i dag begynte med frokostseminar for Direktmedias kunder, i alle fall om lag 130 av dem. Flere var det ikke plass til på Cafe Christiania.
Min oppgave var å snakke om hva digitale tjenester fører til for de etablerte aktørene, hvordan nye tjenester bidrar til å forandre hele bransjer, og hvordan vi som forbrukere bidrar til endringsprosessen ved å endre våre handlevaner.
Orb-kulene som kom på døra i går illustrerer poenget godt. I stedet for å handle høytalerne hos Brente i Stasjonsveien i Nittedal, der det nå er 3. Generasjon som begynner bak disken, falt valget på lille (?) Orb i California. De har fått gode omtaler i tester, spiller etter sigende mye bedre enn Bose (som til gjengjeld koster tre ganger mer) og distribuerer bare direkte til forbrukerne selv. De sier at dette sparer meg for 1000 dollar i forhold til om produktet skulle vært omsatt på stereoasylet, antakelig er summen høyere i Norge.
Men her var ikke poenget å snakke om høytalere, men om hvordan infrastrukturen i samfunnet endres og hva dette har å si for de tradisjonelle mediene og handelskanalene.
For riktig å skjønne dette, er det en fordel å bruke mange av de aktuelle tjenestene selv. Og da jeg foretok min tradisjonelle test på digital kompetanse, var det vel bare 1 person som fulgte meg gjennom det meste av lista. Resten brukte enten ikke tjenestene, eller de hadde aldri hørt om dem. Og tilhørerne var markedssjefer, direktører, medarbeidere som arbeider med forretningsutvikling, reklame, distribusjon med mer.
Det rare er at jeg nå har holdt mange hundre foredrag om denne utviklingen gjennom de 10 siste årene, og fremdeles er det svært mange som ikke har noe forhold til endringene, til hva som skjer når vi slutter å handle fysiske produkter (enten det er CDer, kart eller bøker) og bare handler bits. Hva skjer med forretningsmodellene, hva skjer med aktørene i bransjen, hva skjer med forbrukeratferden – med måten vi bruker tjenestene på, og ikke minst hva skjer med utviklingen av nye tjenester?
Alt dette må vi forholde oss til, fordi vi møter de digitale konkurrentene, enten vi vil eller ikke. Brente i Nittedal ble utkonkurrert av Orb i California. Handelen var svært enkel, god oppfølging fra leverandøren på spørsmål jeg hadde (tradisjonell Californisk høflighet og vilje til å få meg til å bli fornøyd). Og så møter jeg altså ofte ledere som ikke har noen digital strategi for sin virksomhet. Hvor kommer disse til å være om fem år? Eller kanskje bare tre eller to år?
Da jeg bodde i California for to år siden, ble fire videregående skoler lagt ned i løpet av den første uka jeg var der. For de hadde ikke nådd målene sine. De ble lagt ned! Kunne dette skjedd i Norge? Antakelig ikke. Jeg sier antakelig fordi en i Osloskolen har skiftet ledergrupper på fire av skolene det siste året. Dette er vel det nærmeste en kommer styring av skolen i Norge. Skolene får lov til å holde på som før i år etter år, mens bedrifter raskt går konkurs dersom de ikke greier å selge produktene sine med høye nok marginer.
Orb gir forhandlermarginen til kundene sine, mens Oslo Hifisenter hjelper kundene med å finne de rette produktene, noe som passer for dem. Lyd og hifi er nok litt som keiserens nye klær. Det er vanskelig for mange å høre hva som er bra eller dårlig, og det er lett å bli manipulert i butikkene, fordi personalet finner musikk som låter bra eller ok på det aktuelle anlegget. De fleste som handler musikkutstyr er tross alt ikke stereofile.
Derfor kan direkte-distribusjons-modellen fungere godt for slikt utstyr. På samme måte som det kan gjøre det for sportsutstyr og ikke minst for bits. Tjenester som Netvibes lar meg aggregere bits, og framstille det på en måte som er svært bruksvennlig. På min egen desktop får jeg New York Times, teknologiseksjonen i San Francisco Chronicle, jeg får lokalaviser, Universitetsavisa, bokmerkene til guruer jeg overvåker, annonser fra Craigslist og Finn og ikke minst en innholdet i en lang rekke blogger.
Det er ikke rart at BBC ser Netvibes som en av sine konkurrenter. I stedet for at avsender bestemmer min agenda, gjør jeg det selv. Liker jeg ikke sport, så kan jeg ikke velge bort denne seksjonen og heller ikke boligannonsene i Aftenposten. Men det kan jeg gjøre i Netvibes.
Ikke alle har skjønt rekkevidden av disse endringene. Men sett deg ned, lukk øynene, og tenk hva utviklingen av digitale tjenester kan bety for din egen virksomhet. Hvike konsekvenser kan det ha for deg selv?
Og hva har du tenkt å gjøre med det?

Last ned HD-video fra Youtube

Ars technica melder at Youtube har begynt å eksperimentere med å la brukerne laste ned høyoppløselig video (MPTEG4) ved bare å trykke på en knapp. Det betyr at videoene får svært god kvalitet på AppleTV. For å få tilgang til denne funksjonaliteteten, må du gå direkte til de videoene som har slik funksjonalitet, som foreksempel denne videoen fra Obama 17. januar 2008.

Etter mitt syn er dette nok et steg i retning av at Youtube blir en fullverdig konkurrent til TV-selskapene og filmselskapene.

 

del.icio.us Tags: obama,video,tjeneste

YouTube, TV2 og NRK blir viktigere for skolene enn forlagene.

Først kom teksten, så kom bildene og musikken, og til slutt «filmen», «TV» eller bare levende bilder på nett kanskje? Denne bloggartikkelen omtaler en artikkel i NYT om utviklingen av Youtube som referanseverktøy.

En elev skulle finne informasjon om platypus, eller nebbdyr som det heter på norsk, og gjennom filmene på Youtube …

“I found some videos that gave me pretty good information about how it mates, how it survives, what it eats,” Tyler said. Similarly, when Tyler gets stuck on one of his favorite games on the Wii, he searches YouTube for tips on how to move forward.

Her hjemme bruker vi Youtube når noen skal lære en sang på gitar, eller pianodelen av en Eminem-låt. I det hele tatt, alle situasjoner der du har fordel av å se levende bilder framfor stillbilder, og det blir sant og si stadig flere ganger. Eminems Mockingbird har gått på keyboardet her noen timer de siste ukene. Sjekk Spotify hvis du vil høre den: http://open.spotify.com/track/33wU0bPO3d5IYueeUhvfaG Spotify har jeg tidligere skrevet om her.

En ting er å se bruksanvisningen på hvordan kommoden fra Ikea settes sammen, men filmen gir deg et annet bilde (pussig metafor) av det hele.

Det er også interessant å tenke på hva som kan komme til å skje dersom mye av lærestoffet i skolen går fra tekst til film, hvem vil ha den beste kompetansen til å produsere da? Hva tenker BBS, som har et eget skoleTV om saken? Og hvordan posisjonerer TV2 og NRK seg her hjemme? Eller vil spillaktører som Funcom, som kan dramaturgi og komposisjon i virtuelle verdener melde seg på banen i utvikling av læremidler også? Og når elevene i Norge ofte er i stand til å spille engelske spill når de begynner på skolen, vil utenlandske aktører komme til å dominere den delen av læremiddelmarkedet som ikke er helt språklig eller kulturelt betinget, slik som norsk og historie?

Her er mange mulige utviklingsløp framover, og det hele er skapt av teknologisk konvergens og utvikling. TV og «data» smelter sammen og gir oss nye tjenester. Og det vi med sikkerhet vet fra andre og lignende utviklngsforløp, er at det nødvendigvis ikke er de gamle aktørene som kommer til å komme opp med de innovative løsningene. Musikkbransjen ble statister da iTunes tok av, og forlagene kan komme til å spille samme rolle når penger fra bruk av digitale læremidler skal fordeles i Norge. Vi betaler omlag 300 millioner skattekroner årlig for læremidler til videregående skoler. Det er ikke sikkert at vi skal spare på dette beløpet, men kanskje vi skulle stille alle digitale ressurser til rådighet for elevene, og så etterpå fordele pengene etter hva som ble brukt?

En slik løsning vil være en stor fordel for lærerne og elevene (og det er vel primært disse siste skolen er designet for?), men en katastrofe for forlagenes forretnignsmodeller. Derfor kommer de antakelig til å motarbeide slike løsninger med nebb og klør (platypuseffekten :), og de kommer antakelig til å fase seg selv ut av konkurransen ved å holde på gamle måter å produsere på og ikke minst bruke materialet på.

For hva kommer til å skje når flinke lærere vil endre og forbedre undervisningsmaterialet? De vil legge inn lenker til andre ressurser, forbedre teksten, legge inn nye eller andre ressurser, og ikke minst lenker til andr lignende ressurser som kan hjelpe elevene til å forstå den aktuelle komponenten bedre. Hva vil forlagene da svare? Antakelig at dette ikke er lov. Av hensyn til opphavsretten og dennes enerett til å disponere over verket.

Derfor vil skolene og lærerne  finne andre løsninger enn dem forlagene tilbyr, og det skal bli spennende å se hva dette blir, men det skal forbause meg mye om ikke Youtube, Flickr, wikier og blogger blir sentrale komponenter i de digitale læringsressursene vi kommer til å se i årene framover. Eller tar jeg fullstendig feil?

del.icio.us Tags: rfk08,skoleledelse,youtube,delekultur