Kvalitet på digitale læremidler

 

Bilde: mholm, CC Flickr. Mulig tittel: Høring alene?

Uninett viser til at det foregår et arbeid for å utvikle kvalitetsindikatorer for digitale læremidler. Ola Berge ved Nasjonalt Senter for Standardisering av Læringsteknologi har holdt en presentasjon av arbeidet, og denne er tilgjengelig på Slideshare.

I en epost som sirkuleres bredt til forlag og utvalgte skolefolk, foreligger et utkast til rammeverk. Det sies også at forslaget er på høring, men dette framgår ikke av Utdanningsdirektoratets nettsider, og er ikke gjenfinnbart på Google. En interessant sideeffekt av å lette etter den offisielle saken, er at Twitter nå tydeligvis er indekserbart på Google, for jeg fikk flere referanser til denne, eller behandlingen av den der.

Hva handler dette om? Jo hvilke krav som skal stilles til kvalitet på digitale læremidler.

Det mest slående er at hovedfokuset er nesten ensidig på teknisk kvalitet. Det handler lite om hvorvidt ressursen bidrar til å motivere elevene for læring, om hva det opplevde læringsutbyttet er, og om den generelt er tiltalende eller ikke. Alt dette henger selvsagt også sammen med brukssituasjonen, og det sies det jo noe om da. Det er vanskelig å måle slike subjektive forhold, men det går an dersom en vil. Se bare på dette forslaget som er utviklet av Razorfish for å måle «a digital experience». Her er settingen å måle opplevelsene du har med utvalgte merkevarers nettsider, men jeg tror tenkningen som ligger bak kan bidra til å øke kvaliteten på digitale læremidler også. Du finner hele presentasjonen dette er hentet fra her. 

Og hva skal vi så mene om høringsutkastet, som vi altså ikke finner?

Det kan du jo mene noe om selv. I både Fornyingsministerens og Utdanningsministerens ånd, der idealene er åpne prosesser, open source programvare og utvikling av en delekultur, deler jeg herved innholdet i det digitale nettverket. Dette arbeidet er for viktig til at vi kan overlate det til «ekspertene». Hva mener du?

Kvalitetsrammeverk for digitale læringsressurser

Versjon 0.9, 06.03.2009

(innholdsfortegnelsen er tatt bort for lesbarhetens skyld)

Innledning

Dette dokumentet spesifiserer retningslinjer for vurdering av digitale lærings­ressurser (DLR) med hensyn til kvalitet. Hensikten med dette rammeverket er å bidra til at digitale læringsressurser brukt i norsk grunnopplæring er av riktig kvalitet. Kvalitetsrammeverket er ment som en veiledning i utvikling og vurde­ring av DLR. Det primære anvendelsesområdet for rammeverket er som grunnlag for kravspesifikasjon ved innkjøp, utlysning av anbud og midler til utviklingspro­sjekter, samt til støtte for utviklere av DLR. Kvalitetsrammeverket er et levende dokument, og vil bli oppdatert og utvidet etter behov og endringer i under­liggende lover, forskrifter og retningslinjer.

Digitale læringsressurser

Begrepet ”digitale læringsressurser” brukes på ulike måter, og det er ikke etablert en omforent definisjon av begrepet. I Program for digital kompetanse 2004- 2008 [1] beskrives DLR som ”pedagogiske redskaper som kan brukes til læringsformål og som utnytter IKT for å fremme læring via produkter, tjenester og prosesser. Slike ressurser kan knyttes til ulike medier og læringsformer”. I dette rammeverket legger vi en mer avgrenset forståelse av begrepet til grunn. Rammeverket er primært tenkt for ressurser som er utviklet for et lærings­formål, altså fagdidaktiske ressurser. En ytterligere avgrensing er at ramme­verket er rettet inn mot læringsinnhold, og ikke digitale verktøy (som for eksempel tekstbehandlere eller læringsplattformer). Det er imidlertid ikke alltid et klart skille mellom innhold og verktøy, mange digitale læringsressurser har innebygget funksjonalitet. Begrepet DLR favner også ressurser med ulikt omfang og kompleksitet (granularitet). I dette rammeverket mener vi res­surser som er sammensatt av en eller flere enkeltfiler (f.eks. bilde, video eller lyd­klipp) slik at det utgjør en frittstående enhet som er pedagogisk meningsfull. Slike ressurser blir ofte kalt læringsobjekter. Vår forståelse av DLR dekker også mer omfattende ressurser, hvor flere læringsobjekter er satt sammen slik at de kan inngå i større deler av et læringsforløp eller undervisningsopplegg.

Kvalitet

En læringsressurs’ kvalitet er knyttet til hvorvidt man bruker den riktige ressursen i forhold til hvilken kontekst man befinner seg i, til riktig tidspunkt, og med de rette elevene. Disse forholdene er ikke kun avhengige av egenskaper ved læringsressursen, kvalitet i denne konteksten er også tett koblet med hvordan ressursen blir brukt i den enkelte læringssituasjon. God pedagogisk kvalitet kan ikke sikres kun ved å følge et sett kriterier i utviklingen av ressursen, kvaliteten skapes også i selve bruks­situasjonen. Dette innebærer at bruk av kvalitetsrammeverket i seg selv ikke sikrer DLR av riktig kvalitet, men at man legger til rette for dette gjennom spesifikasjon av en rekke krav og anbefalinger til egenskaper ved DLR.

Kvalitetsrammeverket er ment som en veiledning. Det innebærer at dette doku­mentet ikke kan brukes som en ren oppskrift for vurdering av alle typer digitale læringsressurser, man må ta hensyn til de spesifikke behov og rammer som lig­ger til grunn for vurderingen. Et viktig element i dette er den tekniske utrustningen på skolene hvor DLR skal brukes. Den opplevde kvaliteten for bruk­er­ne av DLR er påvirket av hvilken maskinvare som benyttes, hvilke program­mer som er tilgjengelige på maskinen, og kapasiteten på nettverket. Skoler med lav båndbredde kan ha problemer med streaming av lyd/video og nedlasting av større læringsressurser. Maskinvare som ikke tilfredsstiller kravene til en læringsressurs skaper problemer ved at ressursen ikke virker eller at det går sakte. Elever har ofte ikke mulighet for å installere programvare selv, det kan skape problemer dersom nettleser er for gammel eller en plug-in ikke er instal­lert. Leverandører av DLR bør derfor spesifisere hvilke krav læringsressursen stiller til båndbredde, maskinvare og programvare, slik at innkjøpere kan veie opp kravene mot sin tekniske infrastruktur.

Bakgrunn

Bakgrunnen for utarbeidelsen av kvalitetsrammeverket er et oppdrag fra Kun­nskaps­departementet til Utdanningsdirektoratet 21. oktober 2008. Utarbeid­elsen av ram­meverket er ledet av Utdanningsdirektoratet, med bidrag fra Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) og Nasjonalt sekretariat for standard­isering av læringsteknologi (NSSL).

Språklig parallellutgave

I Opplæringsloven og tilhørende forskrift er det slått fast at læremidler skal fore­ligge på både bokmål og nynorsk til samme tid og til samme pris. Dette gjelder også for digitale læringsressurser.

Krav: Digitale læringsressurser skal i hovedsak foreligge på bokmål og nynorsk samtidig, og til samme pris.

Det fremgår av opplæringsloven § 9-4 [2] første ledd at det «I andre fag enn norsk berre kan brukast lærebøker og andre læremiddel som ligg føre på bokmål og nynorsk til same tid og same pris». I dette ligger en individuell rett for eleven til å få læremidlene sine på bokmål eller nynorsk. Videre er dette å forstå som et krav til skoleeier, når skoleeier skal avgjøre hvilke læremidler som skal brukes i de ulike fagene

Innholdet i opplæringsloven § 9-4 første ledd er utdypet i kapittel 17 i forskrift til opplæringsloven [3]. Det er ikke slik at alle læremiddel som brukes i opplæringen må foreligge på begge målformer. Kravet om språklig parallell­utgave gjelder kun for læremidler som brukes regelmessig i opplæringen og som dekker vesentlige deler av de generelle målene i læreplanen eller vesentlige deler av målene, lære­stoffet eller hovedmomentene/hovedemnene i et fag i forhold til læreplanen for fag. Kravet gjelder også kun for årskull med elevtall over 300.

Presisering av krav til digitale læringsressurser: Kravet gjelder ikke for faget norsk. Kravet gjelder DLR som brukes regelmessig i opplæringen og som dekker vesentlige deler av de generelle målene i læreplanen eller vesentlige deler av målene, lærestoffet eller hovedmomentene/hovedemnene i et fag i forhold til læreplanen for fag. Kravet gjelder kun for årskull med elevtall over 300.

Det er også en fordel om det er lagt til rette for generell språkversjonering i DLR, slik at man enklere kan lage versjoner for f.eks. samiske språk, tegnspråk, etc.

Lærerveiledning

Digitale læringsressurser bør ha en egen pedagogisk lærerveiledning som på best mulig måte synliggjør forskjellige lærings- og undervisningstiltak i res­sursen. Lærerveiledningen skal synliggjøre hvordan ressursen bygger på de ulike kompetansemålene i læreplanene. Det er en fordel at bruken av lærings­ressursen ses i sammenheng med annen undervisning i faget.

Anbefaling: Det bør foreligge en pedagogisk lærerveiledning til den digitale læringsressursen som synliggjør læreplanenes kompetansemål og som understøtter lærerens bruk av ressursen.

Veiledningen bør også inneholde informasjon om tilpasningsfunksjonalitet i ressursen. Hvis det for eksempel er mulig å få teksten i DLR opplest, bør veiledningen inneholde en beskrivelse av hvordan dette gjøres. Se også seksjonen Tilgjengelighet.

Teknisk interoperabilitet

Hensikten med de tekniske kvalitetskriteriene er å sikre at digitale lærings­ressurser skal kunne brukes uavhengig av hvilket operativsystem eller hvilken nettleser som blir benyttet. Formatene er valgt med bakgrunn i at de i stor grad er basert på åpne standarder, har god utbredelse og innebygd støtte eller kan benyttes med fritt tilgjengelige tillegg (plug-ins) eller programvare for de fleste operativsystem og nettlesere. Noen av formatene som er foreslått oppfyller ikke alle disse kriteriene, men er inkludert fordi de utgjør det beste alternativet for enkelte formål.

De tekniske kvalitetskriteriene bygger på Standardiseringsrådets Referanse­katalog over IT-standarder i offentlig sektor [4] og rådets forslag til versjon 2 av referanse­katalogen [5]. Kvalitetsrammeverket vil bli oppdatert etter at ny ver­sjon av referansekatalogen er vedtatt om det er behov for dette.

Krav:

· Dokumentformat:

o HTML 4.01 eller XHTML 1.0 for nettsider

o PDF 1.4 eller nyere for ferdigstilte dokumenter

o ODF 1.0 for dokumenter som skal kunne redigeres

· Tegnsett

o UTF-8 for XML- og HTML-dokumenter

Anbefaling:

· Stilark:

o CSS

· Matematiske uttrykk:

o MathML

· Bilder og grafikk:

o JPEG for tapsbasert komprimering

o PNG eller GIF for tapsfri komprimering

o SVG for skalerbar grafikk

· Lyd og video:

o MP3 eller Ogg Vorbis eller AAC for tapsbasert komprimering

o FLAC for tapsfri komprimering

o MPEG-4 / H.264 eller Ogg Theora

· Avanserte Internettprogrammer

o Flash, Silverlight / Moonlight eller Java Applets for kjøring i nettleser

o Adobe Air for skrivebordsapplikasjoner

· Oppgaver og prøver

o IMS Question and Test Interoperability 2.1

· Pakking:

o IMS Content Packaging 1.2

· Kommunikasjon

o IEEE 1484.11.2-2003

· Autentisering

o FEIDE

Dokumentformat

HTML [6] eller XHTML [7] skal brukes for strukturering av informasjon, som tekst og bilder, i digitale læringsressurser utformet som nettsider. Når det av spesielle grunner, for eksempel for å bevare formatering, er ønskelig å publisere ferdige dokumenter og dokumenter for videre bearbeiding på andre format enn HTML/ XHTML, skal følgende format benyttes: PDF [8, 9, 10] for ferdigstilte dokumenter og ODF [11] for dokumenter som skal kunne redigeres.

Dokumenter på HTML / XHTML format bør følge retningslinjene til WCAG 1.0 / WCAG 2.0 (Web Content Accessibility Guidelines) fra W3C WAI [12, 13] for å gjøre innholdet tilgjengelig. PDF og ODF dokumenter kan gjøres mer tilgjengelige ved å følge veiledninger fra blant annet Lexdis [14].

Tegnsett

Tegnsettstandarden UTF-8 [15] skal benyttes for formatene XML og HTML.

Stilark

Det anbefales å bruke CSS [16] som stilark for å skille struktur og presentasjon på innhold som er kodet i HTML og XML.

Bruk av stilark muliggjør transformering av innhold slik at det kan tilpasses ulike formål, blant annet skjermleser. Det er viktig at innholdet også beholder lesbar struktur når CSS er avslått.

Bilder og grafikk

JPEG [17], PNG [18] og GIF [19] anbefales for bilder. JPEG tilbyr tapsbasert komprimering, mens PNG og GIF tilbyr tapsfri komprimering. Valg av tapsfri eller tapsbasert komprimering er avhengig av innholdet i bildet og måten det skal brukes på.

SVG [20] anbefales for skalerbar vektorgrafikk.

Bilder, grafikk og skalerbar vektorgrafikk kan gjøres tilgjengelig ved å følge retningslinjene til WCAG 1.0 / WCAG 2.0 og retningslinjer for SVG fra W3C [21].

Lyd og video

MP3 [22] og FLAC [23] anbefales for lyd. MP3 tilbyr tapsbasert komprimering, mens FLAC tilbyr tapsfri komprimering. Valg av tapsfri eller tapsbasert komprimering er avhengig av lydkvaliteten som kreves. Det er godt utbredt verktøystøtte for MP3, for FLAC er det mer begrenset støtte. For tapsbasert komp­rimering kan man benytte Ogg Vorbis [24] eller AAC [25] som alternativ til MP3.

MPEG-4/H.264 [26] standarden anbefales for koding av video, eksempler på innkapslingsformater som benytter standarden er Flash Video, MP4 og Quick­Time. Alternativt kan Ogg Theora [27] benyttes.

Merk at det er begrenset verktøystøtte for Ogg Vorbis og Ogg Theora.

Lyd og video kan gjøres mer tilgjengelig ved å følge retningslinjene til WCAG 1.0 / WCAG 2.0; de trekker blant annet fram undertekster, synstolkning og tegn­språk som alternativer til lyd og video.

Avanserte Internettprogrammer

Avanserte Internettprogrammer (Rich Internet Applications) er programvare basert på webstandarder (HTML, CSS, JavaScript etc.). De har egenskaper og funksjonalitet som tradisjonell programvare, men kan kjøres uten installasjon av programvaren. For applikasjoner som kjøres direkte i nettlesere anbefales Flash [28], Silverlight [29] / Moonlight [30] og Java Applets [31]. For applikasjoner som kjøres utenfor nettlesere (skrivebords­applikasjoner) anbefales Adobe Air [32].

Retningslinjene til ARIA (Accessible Rich Internet Applications Suite) [33] fra W3C WAI gjør rikt webinnhold og -applikasjoner mer tilgjengelig. Retnings­linjene har spesielt fokus på dynamisk innhold og avanserte bruker­grense­snitt­kontroller.

Oppgaver og prøver

En rekke digitale læringsressurser inneholder oppgaver og prøver. Slike op­pgaver har typisk en beskrivende tekst eller bilder, samt mulighet for brukeren til å besvare oppgaven med ulike mekanismer. For å sikre at man kan utveksle denne typen innhold mellom ulike systemer, og å legge til rette for gjenbruk, trenger man å benytte et standard format for utforming av digitale prøver.

IMS Question and Test Interoperability (QTI) [34] anbefales for digitale op­pgaver og prøver.

Matematiske uttrykk

MathML [35] anbefales for presentasjon av matematiske uttrykk på nettsider. Presentasjon av matematiske uttrykk ved hjelp av MathML i stedet for bilder vil blant annet gjøre de tilgjengelige for skjermlesere og andre assisterende teknologier.

Pakking

En digital læringsressurs er i de fleste tilfeller en sammensetning av filressurser som tekst, bilde og video. For at en læringsplattform skal kunne importere og spille av en læringsressursen er det viktig at læringsinnholdet organiseres på en bestemt måte og gjerne pakkes i en enkelt fil.

IMS Content Packaging [36] anbefales for pakking av digitale læringsressurser.

Kommunikasjon

Hvis den digitale læringsressursen skal benyttes i en læringsplattform, vil det ofte være behov for utveksling av informasjon mellom DLR og lærings­plattformen. DLR bør da være utformet i henhold til standarden IEEE 1484.11.2-2003 [37] (tidligere AICC CMI001 Guidelines for interoperability).

Autentisering

Hvis den digitale læringsressursen krever pålogging skal den kunne autentisere personer gjennom utdanningssektorens felles påloggingssystem Feide (Felles Elektronisk Identitet) [38].

Metadatamerking

En digital læringsressurs kan beskrives med metadata – data om data. Hensikten med å merke digitale læringsressurser med metadata er å støtte gjenfinning og forvaltning av ressursene. En metadata spesifikasjon angir hvordan man beskriver ressurser. Ved å bli enige om en felles spesifikasjon for angivelse av metadata, legger man til rette for enhetlig beskrivelse av ressurser og utveksling av metadata mellom forskjellige systemer.

Krav: Digitale læringsressurser skal merkes i henhold til NORLOM versjon 1.1.

Anbefaling: Digitale læringsressurser bør klassifiseres i henhold til læreplaner ved hjelp av Grep.

NORLOM

I norsk utdanningssektor benyttes spesifikasjonen NORLOM [39] for beskrivelse av digitale læringsressurser. NORLOM er en profil av den internasjonale LOM-spesifikasjonen (IEEE 1484.12.1-2002, Standard for Learning Object Metadata), tilpasset norsk utdanning. Den gjeldende versjonen av NORLOM er versjon 1.1, publisert i oktober 2008. Denne erstatter NORLOM versjon 1.0, som ble publisert i mars 2005.

Følgende informasjon om en ressurs skal angis i NORLOM v1.1:

· Identifikator: En varig og globalt unik identifikator for ressursen.

· Tittel: Navnet på ressursen.

· Språk: Hovedspråket brukt i ressursen.

· Beskrivelse: En tekstbeskrivelse av innholdet i ressursen.

· Metadata identifikator: En varig og globalt unik identifikator for metadatabeskrivelsen (ikke selve ressursen).

· Bidrag: Identifikasjon av de personer eller institusjoner som har bidratt til metadatabeskrivelsen av ressursen, og hvilke roller de har hatt i arbeidet.

· Metadata skjema: Navn og versjon på spesifikasjonen brukt for å lage metadata til ressursen.

· Metadata språk: Språket brukt i metadatabeskrivelsen av ressursen.

· Plassering: Adresse (typisk en URL) til hvor ressursen er lokalisert.

· Opphavsrett og andre begrensninger: Betingelser for bruk av ressursen.

En rekke av de påkrevde elementene i NORLOM bør kunne genereres av verk­tøyet som blir brukt til å registrere metadata.

Følgende informasjon om en ressurs anbefales angitt i NORLOM 1.1: Nøkkelord, versjon, bidragsyter til utvikling av ressursen, filformat, filstørrelse, type læringsressurs, tiltenkt brukerrolle, utdanningsnivå, kostnad og emne­klassifikasjon.

Grep

Grep [40] er en nasjonal database for fag, læreplaner og opplæringstilbud i grunn­opplæringen. Alle fastsatte læreplaner i Kunnskapsløftet legges inn i Grep. I tillegg finnes administrativ informasjon om fag i grunnskole og videregående opplæring. Grep er altså ikke en spesifikasjon for metadata, men kan benyttes til å merke læringsressurser iht. fag eller kompetansemål i læreplaner for grunn­opplæringen. Hensikten med å merke DLR i henhold til Grep er altså å legge til rette for at man enkelt kan finne ressurser som adresserer spesifikke elementer i læreplanene.

Grep bruker ISO-standarden Emnekart (Topic maps) for å representere inn­holdet. Dette gir god støtte å knytte assosiasjoner mellom informasjons­elementene. Det sikrer også at informasjonselementene får en unik identitet som alle aktører i skolesektoren kan referere til. Man kan derfor si at Grep leverer en nasjonal informasjonsmodell for grunnopplæringen som alle aktører i sektoren etter hvert kan knytte sin informasjon opp mot. Dette vil gjøre gjenfinning og strukturering av informasjon enklere.

Det anbefales at man benytter NORLOM til å angi referanser til Grep.

Tilgjengelighet

Digitale læringsressurser gir gode muligheter for å tilpasse ulike elevers lærings­behov innenfor en rekke kompetanseområder både skriftlig, visuelt, auditivt, m.m. Utforming av tilgjengelige digitale læringsressurser handler om hvordan man legger til rette for at flest mulig, uavhengig av funksjonsevne, kan benytte ressursene. Elever og studenter i norsk utdanning har en lovfestet rett til et læringsmiljø tilpasset deres behov [41]. Bruk av IKT er en integrert del av under­visningen, og muligheten til å tilpasse digitale ressurser til den enkeltes behov er derfor sentralt. En forutsetning for denne type tilrettelegging er at digitale læringsressurser er utformet i henhold til prinsipper om universell utforming. Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan benyttes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing eller spesiell utforming.

Krav: Digitale læringsressurser med web-innhold skal som et minimum utformes i henhold til DIFIs kvalitetskriterier som angitt i «Kvalitet 2008, del I: Tilgjenglighet for alle»

Vurderingskriteriene for kvalitet på offentlige nettsteder med hensyn til til­gjengelighet er [42]:

· Har nettstedet alternativ bildetekst (alt-tekst)?

· Er innholdet tilgjengelig når farger ikke vises?

· Er dokumenter publisert i formatene PDF eller ODF?

· Er datatabeller korrekt kodet på nettstedet?

· Er rammer laget på en måte som reduserer ulempene?

· Er meny og søk tilgjengelig uten ekstra utvidelser i nettleseren?

· Er det tilstrekkelig kontrast på nettstedet?

· Har nettstedet lenker direkte til sentrale elementer?

· Har nettstedet brukt CSS for å skille form og innhold?

· Er språk korrekt kodet på nettstedet?

· Er HTML korrekt kodet på nettstedet?

· Kan man endre skriftstørrelsen på nettstedet?

I tillegg til å sikre at DLR er universelt utformet, anbefales det at DLR også er til­rettelagt for elever som benytter alternativer til tastatur og mus for å betjene res­sursen. Mer informasjon om dette finnes i NAVs veiledning for utvikling av multi­funksjonelle læremidler [43].

Referanser

1. Program for digital kompetanse 2004- 2008: http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Grunnskole/Strategiplaner/program_for_digital_kompetanse_liten.pdf

2. Opplæringsloven, kapittel 9 §4:
http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-010.html#9-4

3. Forskrift til opplæringslova, kapittel 17:
http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map044

4. Referansekatalog over IT-standarder i offentlig sektor: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/Rundskriv/2007/Referansekatalog-for-IT-standarder-i-off.html?id=494951

5. Forslag til 2. versjon av Referansekatalog over IT-standarder i offentlig sektor: http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Standardiseringsradet/Forslag_Referansekatalog_IT-standarder_v2.pdf

6. HyperText Markup Language (HTML) 4.01: http://www.w3.org/TR/REC-html40/

7. World Wide Web Consortium (W3C). Extensible HyperText Markup Language (XHTML) 1.0. http://www.w3.org/TR/xhtml1/

8. ISO 19005-1:2005. Document management – Electronic document file format for long-term preservation – Part 1: Use of PDF 1.4(PDF/A1). http://www.iso.org/iso/iso_catalogue/catalogue_tc/catalogue_detail.htm?csnumber=38920

9. ISO 24517-1:2008. Document management – Engineering document format using PDF – Part 1: Use of PDF 1.6 (PDF/E-1) http://www.iso.org/iso/iso_catalogue/catalogue_tc/catalogue_detail.htm?csnumber=42274

10. ISO 32000-1:2008. Document management – Portable document format – Part 1: PDF 1.7. http://www.iso.org/iso/iso_catalogue/catalogue_tc/catalogue_detail.htm?csnumber=51502

11. ISO/IEC 26300:2006 Information technology – Open Document Format for Office Applications (OpenDocument) v1.0 http://www.iso.org/iso/iso_catalogue/catalogue_tc/catalogue_detail.htm?csnumber=43485

12. Web Accessibility Initiative (WAI). Web Content Accesibility Guidelines(WCAG) 1.0. http://www.w3.org/TR/WAI-WEBCONTENT/

13. Web Accessibility Initiative (WAI). Web Content Accesibility Guidelines (WCAG) 2.0. http://www.w3.org/TR/WCAG20/

14. Lexdis – Ideas for e-Learning. http://www.lexdis.org

15. 8-bit Unicode Transformation Format (UTF-8). http://tools.ietf.org/html/rfc3629

16. Cascading Style Sheets (CSS). http://www.w3.org/Style/CSS/

17. ISO/IEC 10918-1:1994 Information technology – Digital compression and coding of continuous-tone still images: Requirements and guidelines. http://www.iso.org/iso/iso_catalogue/catalogue_tc/catalogue_detail.htm?csnumber=18902

18. Portable Network Graphics (PNG) Specification (Second Edition) Information technology – Computer graphics and image processing – Portable Network Graphics (PNG): Functional specification. ISO/IEC 15948:2003 (E). http://www.w3.org/TR/2003/REC-PNG-20031110/

19. Graphics Interchange Format Version 89a, 1990. http://www.w3.org/Graphics/GIF/spec-gif89a.txt

20. Scalable Vector Graphics (SVG): http://www.w3.org/TR/SVG/

21. Accessibility Features of SVG: http://www.w3.org/TR/SVG-access/

22. ISO/IEC 11172-3:1993 – Information technology – Coding of moving pictures and associated audio for digital storage media at up to about 1,5 Mbit/s – Part 3: Audio. http://www.iso.org/iso/iso_catalogue/catalogue_tc/catalogue_detail.htm?csnumber=22412

23. Free Lossless Audio Codec (FLAC): http://flac.sourceforge.net/

24. Vorbis I specification. http://xiph.org/vorbis/doc/Vorbis_I_spec.html

25. ISO/IEC 13818-7:2006 – Information technology – Generic coding of moving pictures and associated audio information – Part 7: Advanced Audio Coding (AAC). http://www.iso.org/iso/iso_catalogue/catalogue_tc/catalogue_detail.htm?csnumber=43345

26. ISO/IEC 14496-10:2005 – Information technology – Coding of audio-visual objects – Part 10: Advanced Video Coding. http://www.iso.org/iso/iso_catalogue/catalogue_tc/catalogue_detail.htm?csnumber=43058

27. Theora Specification: http://www.theora.org/doc/Theora.pdf

28. Adobe Flash Player. http://www.adobe.com/products/flash/about/

29. Microsoft Silverlight: http://silverlight.net/

30. Moonlight: http://www.go-mono.com/moonlight/

31. Java: http://www.java.com/en/download/index.jsp

32. Adobe AIR. http://www.adobe.com/products/air/

33. Web Accessibility Initiative. Accessible Rich Internet Applications. http://www.w3.org/TR/wai-aria/

34. Question and Test Interoperability (QTI) 2.1. http://www.imsglobal.org/question/index.html

35. MathML: http://www.w3.org/Math/

36. Content Packaging (CP) 1.2: http://www.imsglobal.org/content/packaging/index.html

37. 1484.11.2 – 2003 – IEEE Standard for Learning Technology – ECMAScript application programming interface for content to runtime services communication: http://ieeexplore.ieee.org/xpls/abs_all.jsp?tp=&isnumber=28472&arnumber=1271478&punumber=8972

38. Felles Elektronisk Identitet i utdanningssektoren: http://feide.no/

39. Norsk LOM-profil for utdanningssektoren (NORLOM). http://www.itu.no/nssl/norlom/v1.1/norlom1-1/

40. Nasjonal database for fag, læreplaner og opplæringstilbud i grunnopplæringen (GREP). http://skolenettet.no/moduler/templates/Module_Overview.aspx?id=22220&epslanguage=NO

41. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven): http://www.lovdata.no/all/tl-20080620-042-0.html

42. Kvalitet på offentlige nettsteder: http://www.norge.no/kvalitet/kvalitet2008/kriteriesett.asp

43. Retningslinjer for utvikling av elektroniske læremidler: http://www.udir.no/upload/laremidler/Alternative_betjeningsmater_elektroniske_laremidler_08.pdf

Knakk bollekoden for 75 millioner

 

Av og til er det morsomt å lese kommentarene til innlegg på nettavisene. Dette innlegget på Minside.no har skapt en hektisk diskusjon. Det interessante er at det ser ut som om redaksjonen eller journalisten har endret teksten etter at en rekke feil er omtalt på kommentarplass, uten at det framgår at den er endret.

Noen selger 3 millioner boller, 2 stk for 25 kroner, -som øyensynlig er blitt til en omsetning på 75 millioner. Dette diskuteres på kommentarplassen med kyndige blikk til den underliggende matematikken. Men når jeg leser teksten i artikkelen står det at inntektene blir 30 millioner, og det er jo ikke så himla galt da. Dersom alle betaler 10 kroner og ikke kjøper 3 for 25.

Så står det også en referanse til at de «knakk» bollekoden, og noen savner norsklæreren i det hele. Knakken er også blitt borte. Derfor virker det litt rart å lese artikkelen nå, uten knakk og 75 millioner.

Og i tillegg er det en referanse til bollene på østsida av Mjøsa. Her er det også puttet inn en referanse i teksten, kanskje etter at saken ble omtalt på kommentarplass? Men bør en da endre teksten uten å gjøre oppmerksom på at endringen kommer etter tips i kommentardelen av artikkelen?

Alle kan gjøre feil og det er fint at noen påpeker at det er feil i en artikkel. Det som da burde gjøres er at redaksjon eller journalist eller den som passer på, forteller at dette er rettet opp, enten som vedheng til artikkelen, eller som vedheng til diskusjonen.

Og selvsagt må noen også diskutere hvorvidt boller er sundt eller ikke. Var det noen som ymtet frampå om at vi bare får det vi vil lese i nettsamfunnet, der vi selv kan velge våre kilder? Da har de ikke lest hva som formidles gjennom diskusjonsgruppene.

Kanskje jeg skulle bake boller?

Twitter endrer forretningsmodell

Det skriver DN om  i dag. Twitter har gjort noe lurt, selv om de fleste også har spekulert på hvordan selskapet skal overleve når de ikke tjener penger. Facebook ville gjerne kjøpe dem for en tid tilbake, men fikk nei.

Hvis noen husker Kevin Kellys gode bok New Rules for the New Economy fra noen år tilbake, så står svaret på hvorfor det Twitter gjør er lurt der. Boka til Kelly finnes forøvrig i en bloggversjon her.  Og vil du heller lese Wired-artikkelen, finner du den her. Selve boka vil nok oppleves som noe dotcompreget i dag, men mye av innholdet står seg fremdeles, fordi rådene bygger på innsikt i nettverksøkonomiens prinsipper. En ting er å ha hørt om dem, noe annet er det å forstå hva de faktisk kan føre til i praksis, og det har Kevin Kelly gjort til gagns.

Og det er her Twitters  nye strategi kommer inn. En av de opplagte konsekvensene av nettverksøkonomien, er at det lønner seg å la tjenester være gratis, helt til du har bygd kritisk masse av brukere som er godt vant til å bruke tjenesten din. Twitter har brukt snaut tre år på å ta av. Tjenesten har åpnet et marked for 3.parts aktører, som for eksempel gjør det enklere for oss å sortere funnene (selv bruker jeg både Tweetdeck og Socialthing til dette), du kan gjennomføre enkle spørreundersøkelser, holde oversikt over aktiviteter som foregår både her og der, og mye mer.  Dette bidrar til å gjøre tjenesten nyttigere for brukerne. Oppleves den nyttigere, vil flere bruke den, og vi får flere undernettverk, eller clustere i nettverket. Jeg har vel neppe noen nytte av at Twitter får en million flere afrikanske brukere, men jeg har nytte av at folk som deler mine interesser og poster lenker til artikler, filmer mm som jeg finner glede i å lese/se, knytter seg til nettet. Jo flere som er der, jo større sjanse for at det er noen med mine interesser og enda flere jeg kan lære mer av er der også. Dette er nettverksøkonomiens kjerne, andre aktøreres aktiviteter er nyttige for meg.

Og Twitter har bygd kritisk masse så det holder. Og jeg tipper det var smart å ikke selge seg ut til Facebook, selv om de ble tilbudt en halv milliard dollar. Nå lager de ulike versjoner, helt i tråd med læreboka til Shapiro/Varian som het Information Rules, en bok som fremdeles anbefales på det sterkeste. De som gikk på ebusiness-kursene jeg holdt i min tid på BI vil huske begge bøkene, og vil vite at det er de fundamentale prinsippene i den digitale økonomien som nå gir føringer på hvordan forretningsmodellene skal utvikles videre. For dem som ønsker å lære mer om dette, har jeg faktisk et kurs i NTNUs Master of management som har fokus på akkurat disse mekanismene, og hva de fører til av prakstiske konsekvenser for dem skal skape nye forretningsmodeller. Kurset er kjørt ferdig dette semesteret, men kjøres ellers hvert semester. Kurskode er sos6501, og du finner NTNUs omtale av det her. Og vil du se hvordan jeg forsøkte å skape nettverksøkonomiske effekter i kurset gjennom å bruke wikier og blogger, kan du se hva kullet som jobbet seg gjennom dette høsten 2008 gjorde her.

Og Twitter har vi nok ikke hørt nok om, tror jeg.

Teknologi for tekstanalyse

Via Espen ble jeg gjort oppmerksom på Nedrelids analyse av VG-netts analyse av partiledernes taler på sine respektive landsmøter og hvordan denne analysen kunne forbedres ved å bruke andre teknologier. Dette er for det første et godt eksempel på hvordan tips, ideer og i neste omgang kunnskap spres gjennom nettverkene. Dernest er det et godt eksempel på hvordan nye teknologier og nye tjenester hele tiden får nye anvendelsesområder.

Datastøttet journalistikk er et område i rask frammars. NYT brukte blant annet slike teknikker da de analyserte Obamas tiltredelsestale.

Også framstillingene gjøres bedre og enklere ved ulike former for datastøtte. Her er for eksempel Obamas tale på video, men med transkriptene ved siden av. Dette er jo kjempefint for dem som skal lære engelsk, eller dem som av ulike grunner har problemer med å høre eller forstå hva han sier.

Alt dette er eksempler på teknologier som vi nok kommer til å møte mye mer av i framtida. Å bruke slike teknologier bør derfor inngå i de digitalt innfødtes verktøykasse. Så spørsmålet om hva digital kompetanse er, krever stadig nye svar.

Skype størst på internasjonal teletrafikk – sjekk qik og fring også

Det melder InsideTelecom (må ha abonnement for å få tilgang til artikkelen), og kan samtidig fortelle at gratistjenesten til Skype stod for hele 8 % av den internasjonale teletrafikken alene. I tillegg til gratistjenesten ringte folk hele 8,4 milliarder minutter med Skype out. Skype leverer også konferansesamtaler og videotelefon, og er altså en av de mange svenske suksessene på den internasjonale IP-verden. I samme slengen kan vi jo ta med at halvparten av Sony (Ericsson) er svensk, Kazaa, PirateBay og ikke minst Spotify, som får stadig mer fortjent ros og oppmerksomhet. Denne tusler og går på min PC hele tiden.

Skype er et interessant fenomen. Det er typisk eksempel på disruptiv teknologi, IP-tjeneste for telefoni mellom datamaskiner. Det var utgangspunktet. Og nå kan jeg også bruke Skype på min mobiltelefon hvis jeg måtte ønske det, gjennom tjenesten Fring. Og hvis du ikke bare vil nøye deg med å bruke telefonen som telefon, eller kamera, men vil ha den som TV-kamera og sende på internett i sanntid, kan du jo også teste ut Qik.com i samme slengen. Denne gjør nemlig telefonen din om til et kamera som streamer både lyd og bilde rett på nett, i sanntid. Jeg har spurt svært mange mennesker om de tror at denne tjenesten vil gjøre det mulig å sende i HD-format i løpet av 5 år, og så langt har jeg ikke truffete noen som ikke tror det vil være tilfellet. Hva vil verdien av å kunne sende fotball på TV bli da, når det står 10000 mennesker på tribunen med HD-kameraer som kan sende rett på nett?

Kanskje løsningen blir å slå av tjenestene i mobilnettene? Eller hva med å la dem som står på tribunen konkurrere om å få sine bilder på den offisielle siden for fotballklubben?

Kommer vi til å få samme kamp om rettigheter til innholdet på arrangementer som konserter, fotballkamper, teaterscener og kanskje til og med på barneskolens Luciaopptredener, som det vi har sett i musikksektoren så langt?

Lunch med Mike Wesch

Mike var i Bergen denne uka, og jeg hadde gleden av å treffe han sammen med Scott og Jill Walker Rettberg. Foredraget han holdt på brukerkonferansen til Itslearning var inspirerende og tankevekkende. Dette har andre blogget om, så det skal jeg la ligge. Bildet over er fra Ingunns innlegg. Kjemikeren har forøvrig gjort en imponerende jobb med å blogge fra mange av sesjonene.

Men møtet med Mike var insteressant av mange grunner. Ett tankekors er at han selvfølgelig bruker mye tid på å lage alle videoene, selv om studentene gjør veldig mye av arbeidet. Denne tiden tar fokus fra mye av arbeidet som hans kollegaer (og konkurrenter til full professorstatus) bruker tida på, nemlig å skrive vitenskapelige artikler som publiseres i de tradisjonelle kanalene. Dvs tidsskrifter som har relativt smale lesergrupper, sammenlignet med det Mike driver med. Han var rett og slett litt bekymret for om noe av det han lager i det hele tatt vil telle positivt i vurderingen, når oppgjørets time kommer.

Dette er det grunn til å tenke nærmere over. Er det formatet på tankene (skriftlig artikkel i et dertil egnet tidsskrift) eller er det formatet over tankene (om de bringer ny innsikt) og evnen til å formidle dem som skal telle i så måte?

Vi har mange av de samme utfordringene i Norge. Mye av innsatsen som NTNUs professorer har bidratt til i utviklingen av teknologier for oljeindustrien, er ikke særlig meriterende. Men denne innsatsen har antakelig vært helt nødvendig for å kunne oppnå det en har gjort i praksis.

Selv reiser jeg land og strand rundt og holder foredrag på konferanser og møter i ulike sammenhenger, og jeg får bestemt inntrykk av at dette bidrar til å endre praksis mange av de stedene jeg er. Flere av deltakerne på kursene, der de er «tvunget» til å bruke wiki og blogger, rapporterer at dette endrer deres egen arbeidshverdag. Ja en av dem som gikk på kurs gikk endog så langt at han fikk sendt hele ledergruppen (8 personer) på det samme kurset semesteret etter.

Og når jeg følger diskusjonene om utvikling av IKT-kompetanse og praksis i videregående skoler, ser det ut som om Akershus, Buskerud, Hordaland og Rogaland stikker hodet litt over de andre fylkene. Her har vi kjørt vårt kurs i «Skoleutvikling i det digitale nettsamfunnet», og det ser ut til å virke. Det kan ta lenger tid enn jeg ønsker å skape endringer, men det siver inn og det skaper effekter.

Men er det meriterende på universitetet?

Det paradoksale er at jeg leste i Uniped, et tidsskrift om universitetspedagogikk, at den forskningen som publiseres i slike tidsskrifter har praktisk talt ingen virkning på praksis. Men meriterende er det.

Så skal det altså likevel være et skille mellom teori og praksis. Og kanskje har Nils Arne Eggen noe rett når han skal ha sagt at «akademikara veit ka alt heite, men dæm kajn ittjnå».

Så Mike må kanskje bite i det sure eplet, eller kanskje vi skal stå på for å bidra til en praksisendring? For å få til det må du vel ha god tid, og for min del er det mye morsommere å bidra til å inspirere andre, finne ut sammen med dem hvordan min egen og deres praksis kan endres til det bedre, og ikke minst jobbe med dem som synes at endring er morsomt. Strukturene i det vitenskapelige systemet må det nok tyngre krefter enn meg for å bevege.

Men det skapte altså en bekymring hos Mike Wesch, selv om han har ufattelig stor suksess med det han gjør. Lønna hans er i alle fall økt vesentlig, for nå får han tilbud om jobb fra hele verden, så noe har det da kommet ut av det, selv om han kanskje ikke blir full professor på denne måten.

Facebook misunnelige på Twitter

Wired har en interessant artikkel om forholdet mellom Facebooks tjenester og Twitter. Dette understreker igjen at Twitter er noe annet enn oppdateringen på Facebook og at Twitter skaper helt nye typer relasjoner mellom oss mennesker. Nettverkenes svake bånd, for å låne uttrykket fra Granovetter (se eget innlegg om dette) nyanseres ytterligere, og det er særlig spørsmål om hvor gjensidige relasjonene bør være som utfordrer. Hva MÅ vi svare på, hva forventes det at vi svarer på, når kan vi sende noe videre? Slike spørsmål blir viktigere å undersøke etterhvert som delekulturen utvikles videre.

Og hvordan fant jeg ut dette? Via Twitter selvfølgelig. Takk til Dan Wegner som skrev:

Facebook is developing a serious case of Twitter envy. It’s not hard to see how the popularity of Twitter is influenc… http://is.gd/nM6y

Og hvorfor følger jeg han på Twitter? Fordi jeg er interessert i emarketing, der søkemotoroptimalisering (SEO) er ett av de viktigste temaene.

Epost er for gamliser – nå er det de kalde relasjonene som gjelder

De fleste har vel erfart at de helt unge heller kommuniserer ved hjelp av MSN (chat) og statusoppdateringer på Facebook og andre sosiale nettverkstjenester enn ved å bruke epost. Noen har kalt disse nye tjenestene for epost2.0.

Den samme tenkningen som ligger til grunn for erkjennelsen over, finner vi også igjen i det som er kalt enterprise2.0. Her bygges organisasjoner der de benytter åpne plattformbaserte tjenester og kommunikasjonsformer som i mindre grad belaster mottakers oppmerksomhet, enn det epost gjør. En epost med vedlegg krever at du åpner den og at du sjekker om dette er relevant for deg, og slikt tar tid.

Derfor vokser tjenester som Twitter, der meldingen er kort og du ser raskt om noe er relevant for deg eller ikke. Det er lettere å lese 100 tweets enn 100 eposter. Særlig hvis du bruker tjenester som Tweetdeck, som lar deg sortere tweene i ulike kollonner og gjør det lett å se hva som er interessant og ikke.

En av tjenestene som understøtter bedrifters kommunikasjon ved hjelp av samme ide som ligger til grunn for Twitter, er Yammer.   Dette er en slags corporate Twitter, en tjeneste som nok blir viktig for enterprise2.0.

Friendfeed og Flickr har også «statusfelt» som stadig flere benytter i kommunikasjon med andre. Paul Bucheit, en av grunnleggerne av FriendFeed sier i et intervju med BBC at …

«I think it’s a new form of communication; not quite e-mail, more lightweight and more real time, often with little bit of a publishing flavour to it.»

I dag er ett av problemene våre at systemer som Facebook, Friendfeed og Twitter ikke henger helt sammen, men der ser en også en ny utviklingstrend. Plattformene blir mer og mer åpne, det lages flere tjenester som gjør det mulig å oppdatere status på tvers av nettverk, lese meldinger, sortere strømmen av mikroblogger eller hva vi nå måtte finne på å kalle alle tjenestene, og på den måten bruke stadig mindre tid på å holde oss oppdatert om endringer i våre stadi større nettverk.

Kanskje må vi i tillegg til å skille mellom sterke og svake bånd, og tykke og tynne tweets, også skille mellom kalde og varme relasjoner. Der de varme relasjonene er dem jeg har toveis kontakt med, mens de kalde er distanseforholdene. Det er relasjonene til dem som deler og som jeg følger med på, uten at de selv er klar over dette. De kalde relasjonene er de som følger oss på Twitter, uten å sende noen meldinger tilbake, eller dem som abonnerer på rss-feed av bokmerkene på Del.icio.us via for eksempel Netvibes.

Vår forståelse av bruken av de nye sosiale nettverkstjenestene blir stadig bedre. Dette inkluderer også at det etableres nye distinksjoner og nye termer som beskriver nye typer av forskjeller, både mellom brukere og bruksformer.

Google med telefonitjenester

Det måtte bare komme. Telefonen er en av tjenestene (ja tjeneste og ikke hw) der vi fremdeles legger igjen mye penger, bare for å bruke båndbredde. For det er båndbredde det handler om i det digitale nettsamfunnet, ikke om å koble opp en fysisk linje mellom meg og mottakeren, slik vi gjorde i det gamle «vanlige» telefonsystemet. Derfor er det ikke å undres over at Google vil tilby tjenester som gjør det mulig å tjene penger på denne trafikken.

Carl Størmer har et svært reflektert innlegg om denne problemstillingen.  Han beskriver hvordan du kan bruke tjenesten Google Voice, og filosoferer over hva dette kan bety for telebransjen. Hvem blir mest truet av konseptet? Telenor eller Skype, eller ingen av dem?

Krigen om forretningsmodeller, tjenesteutvikling og andelene av kaka øker i musikksektoren

Nå er etter sigende MySpace klare for å lansere sin nye musikktjeneste.  I følge NYT har de lagd et joint venture med de fire store plateselskapene. De har etablert et eget selskap MySpace Music med 85 ansatte i Los Angeles.

På Myspace har mer enn 5 millioner band sine hjemmesider, det ligger mer enn 100 millioner spillelister der ,og medlemmene lytter til musikk over 172 millioner minutter, -hver dag. Det er dette som  heter kritisk masse, og det er dette som gjør det så vanskelig for selskaper som Netcom å konkurrere på den globale scenen.

Kanskje kan det være en rolle for norske aktører i å distribuere norsk musikk, men vis meg det selskapet eller den tjenesten som greier å ta konkurransen opp mot iTunes, MySpace og  Spotify.

Svenskene (Spotify er svensk) har tross alt tradisjon for å prestere på musikksektoren. Og de har tradisjon for å prestere på den digitale arenaen. Både Pirate Bay, Kazaa og Skype har svenske aner.

MySpace funderer også på hvordan de skal omdanne nettverkstrafikken til penger. Bare les her …

“Right now a large number of people are sharing links back to public playlists on MySpace. We are going to start to figure out how to go beyond that and we have some ideas,” he said. “The key for me is, I want to make sure we can create revenue from that. So far there is a lot of ‘hyper-syndication’ on the Net, and it hasn’t returned a high value. We want to make sure there’s a business to go with that. We don’t want to just do it.”  (sitat NYT)

Personlig venter jeg på at Spotify skal gi meg anledning til å laste spillelistene ned på iPoden, eller hvor jeg nå vil ha musikken. Greier de det, har jeg ikke bruk for andre lenger. Hvis da ikke plateselskapene gir MySpace eksklusive rettigheter til distribusjon, noe som fort kan skje i kampen om å tjene penger. Eller hvis det ikke kommer enda mer attraktive tjenester.

Konkurranseparametrene er pris, utvalg og hvordan nettverkseffekter skapes.

Det blir interessant å se ….