Norskboka.no

For et par uker siden var jeg en av innlederne på Kongsbergkonferansen, en konferanse rettet mot lærere i videregående skoler i Buskerud. Der traff jeg blant annet Leif Harboe, som har skrevet norskboka.no. Nå foreligger andre utgave av denne boka, og den er det vel verdt å få med seg

Egentlig er tittelen på boka litt misvisende. For selv om det er mest henvisninger til ressurser på nett for norsk- og språklærere, er dette mer en bok om digital kompetanse og digitale dannelse i skolen.

Her får du helt konkrete tips om hvordan du kan bruke ulike tjenester i læringens øyemed.

Her finner du eksempler på årsplaner for norsk på forskjellige klassetrinn. Du finner tips om hvordan du kan lage din egen wiki, og på bokas nettsted finner du også blant annet en screencast som viser hvordan du kan kommem i gang med blogging i klassen din.

Mange lærere (og andre også for den saks skyld) synes det er vanskelig å vite hvor en skal begynne for å øke sinn egen kompetanse, når det er så veldig mange nye tjenester og teknologier å forholde seg til. Norskboka.no er også en veiviser i denne digitale jungelen, og den anbefales alle som vil styrke sin egen digitale kompetanse. Og du behøver ikke være lærer eller knyttet til skolen for å ha glede av denen boka.

Takk for alt Dagbladet. RIP

Kommentar trykt i Kapital nr 4-2010

Tenk om du hadde levd for 4-500 år siden. Da hadde du levd svært godt bare fordi du kunne lese og skrive. I det forrige århundret levde de som eide publiseringssystemene godt. Schibsted bygde seg opp på trykte medier. P4 ble en gullgruve for grunderne, og TV-2 har dratt inn godt med penger de også. Murdock og Stenbeck ble milliardærer fordi de eide publiseringssystemene våre.

I dag er slike publiseringssystemer blitt commodities. Du får din egen blogg gratis hos en rekke aktører. Avanserte maler gjør at det snart er umulig å se forskjell på din egen blogg og Dagbladets nettsider, om det nå måtte være idealdesignet. I tillegg får du gratis mikroblogg, gratis wiki, gratis prosjekthotell, gratis epost, gratis nyhetsleser, og synes du ikke det er nok så gjør qik.com telefonen din til et gratis TV-kamera der du kan sende i sanntid på din egen gratis, globale TV-kanal. Det siste finner du på www.worldtv.com, der du for øvrig ved å slenge på /arnektv får tilgang til min personlige TVstasjon som sender 7/24/365. Det hele kommer på den vanlige TV-skjermen din når Telenor snart begynner å sende IP-tv.

Poenget er at alle har tilgang til å publisere, på alle kanaler og til alle tider. Det er ikke lenger knapphet på noen som kan lese og skrive, og det er heller ikke knapphet på steder å publisere det som stadig flere av oss skriver og vil formidle. Voe på Hønefoss har flere daglige lesere enn Stavanger Aftenblad. Og familien er allerede i ferd med å bygge en ny mediebedrift, finansiert på annonser, produktplassering og andre økonomiske mekanismer som hører det digitale nettsamfunnet til.

Det er en sann overflod av interessante ting å lese, av skribenter med stort medellelsebehov og av kanaler det hele kan tynes gjennom. Men underskuddet på oppmerksomhet, mennesker til å konsumere det hele, blir stadig større. Annonsene på nett koster også mindre og mindre blant annet fordi trafikken spres over flere nettsteder og flere interesseområder enn tidligere. Derfor blir den lange halen bare lengre og lengre, og det oppstår nye klynger og nye tjenester for de med litt sære interesser.

I en slik tid hjelper det lite å  behandle det gamle medieinnholdet ut fra knapphetslogikken. Det blir ikke mer attraktivt eller bedre for den saks skyld om en tar betalt for det. Og det som i alle fall er sikkert, er at det vil dukke opp alternative kilder, alternative skribenter som har en annen forretningsmodell enn å selge tekstene sine, som vi vil kaste våre øyne på om vi ikke gidder å betale det Murdock og co skal ha når de prøver å tjene penger ut fra knapphetslogikken.

Dagbladet har trodd at vi ville ha ”den redigerte pakken”. De tilbød ikke min redigerte pakke, og sannsynligvis heller ingen annens, siden opplaget forsetter å  rase.  Min redigerte pakke vil jeg lage selv. Den kan inneholde kommentarer fra et par av de ansatte i Dagbladet, de som er veldig gode. Hvorfor skal jeg lese en mer eller mindre tilfeldig synsers analyse av medieutviklingen, når jeg kan lese hva Howard Rheingold ved Stanford, eller Larry Rosen ved NYUniversity mener, hver dag? Dette er min redigerte pakke.

Sorry Dagbladet, jeg vil ikke savne dere. Og hvis dere ikke snart skjønner hva nettverkslogikk egentlig handler om i det digitale netsamfunnet, er det ingen plass til dere. Her er et par tips om hva dere kunne gjøre.

Bruke anmeldelser av musikk, film og bøker til å selge de samme produktene. Folk er interessert i Knausgård, de vil diskutere med anmelder og gjerne også med Knausgård. Lag en allianse med forlagene, lag et community for dem som bryr seg og selg bøkene gjennom egen bokhandel. Sørg for at jeg kan klikke meg rett inn og se filmen dere anmelder. Bruk oppmerksomheten dere har til  å tilby andre tjenester jeg faktisk har bruk for.

Og bruk teknologien og publiseringssystemene til å tilby Voe og de andre suksessbloggerne en komplett franchiset infrastruktur for et minipubliseringshus. Voe er allerede etablert på foredragsmarkedet, hun er attraktiv i tenåringssegmentet og det går an å bruke den oppmerksomheten hun får til å skape langt større verdier enn det som gjøres gjennom salg av annonser på nettstedet i dag. Dagbladet kunne tilby henne den komplette pakke. Bedre redigeringsverktøy, annonseakkvisisjon, mediebyråets tjenester, regnskap, visuell design, fotoråd etc.

Det gamle innholdet i avisene blir det vanskelig å ta betalt for, men mye av kompetansen kan pakkes inn i nye forretningsmodeller og tilbys  helt nye segmenter i markedet. Dette er i tråd med prinsippene for disruptive innovasjoner (les om det her) og det er et steg i retning av å utvikle nye forretningsmodeller som kanskje kan bidra til at også aktører som Dagbladet vil tjene penger igjen. Hvis de ikke utforsker disse mulighetene bedre enn det som har kommet til syne så langt, er det bare en ting å si: RIP.

Kommunalministeren har ikke ansvar for IKT i kommunene

I forbindelse med Nokios 2010 ønsket vi å skape en diskusjon om samordning av IKT-løsninger på tvers av kommunene. Dette er et område som ingen har tatt seg av så langt, og det beste en har fått til er gjennom en rekke mer eller mindre vellykkede interkommunale IKT-orienterte selskaper. I dag handler 429 kommuner stort sett sine egne løsninger, ingen har ansvar for å utvikle eller forvalte felleskomponenter og det er få incentiver til å jobbe smartere for framtida.

Nokios er den største arenaen for å diskuere denne typen problemstillinger. Den lages av NTNU og DIFI, med støtte fra en lang rekke aktørere som arbeider med slike spørsmål. Derfor var det svært overraskende at ministeren vi trodde hadde ansvar for dette ikke ønsket å delta i diskusjonen på konferansen, og svaret fra deptartementet var enda mer overraskende:

Her sier en altså at Kommunaldepartementet har «ansvaret for fornying i kommunesektoren – med unntak av IKT-området». Er det mulig? Hvordan tenker en seg at endrede arbeidsprosesser skal skapes uten å se på verktøyene til å gjennomføre dette? Har ikke departementet skjønt at omstillinger med IKT primært handler om organisatoriske endringer? Det handler om ny arbeidsdeling, om sentralisering av arbeidsoppgaver, om å utvikle nye arbeidsprosesser, som igjen fører til nye relasjoner mellom de organisatoriske enhetene som er involvert.

Det er ikke de teknologiske endringene som det er vanskeligst å få gjennomført, men de organisatoriske. Mange har sagt at eGovernment handler 20 % om teknologi og 80 % om organisasjon og ledelse. Hvilke oppgaver er det departementet forestiller seg kan gjennomføres uten at en samtidig tar opp samordning, koordinering vha IKT?

Dette er nesten som å si at Samferdselsdepartementet har ansvar for transport og samferdsel i samfunnet, med unntak for veiene. De er det et annet departement som har ansvar for. Skal en lage helhetlige planer må en i det minste delta i diskusjoner der slike utfordringer blir tatt opp. Her har Kommunalministeren et klart ansvar, og dette har hun ikke fulgt opp i praksis. Jeg håper derfor at departementet vil se på beslutningen om ikke å delta på nytt. For Fornyingsdepartementet har dette tydeligvis vært en viktig arena. Heidi Grande Røys har holdt åpningsforedrag på konferansen alle de tre årene den har eksistert så langt. Og hun har kommet til NTNU for å se og kanskje også påvirke hvordan forskning på området kan bidra til å gjøre offentlige tjenester mer effektive, billigere og føre til kvalitativt bedre tjenester. Dette er ett av de viktiste målene som skisseres i eNorgeplanene.

iPad – ikke så smart som du tror?

De siste dagene har Apples iPad dominert deler av mediebildet. Det er blitt twittret om den mer en 2,5 millioner ganger og den ble omtalt både i MSM (mainstream media) og på de sentrale bloggene. Noen var mest skeptiske, som den 16-årige sønnen til en av USAs mest profilerte technobloggere, mens andre var ekstatisk opprømte.

Kortversjonen er at dette ser ut til å være en oppblåst iPhone. Den kjører alle iPhones applikasjoner og den har de fleste av iPhones begrensninger, samt noen til. Her er ingen Flash, den har skjerm på 4:3 formatet, hvilket ikke passer til film eller nyere TV-produksjoner. Den har hverken USB eller HDMI, intet kamera og heller ikke GPS. Og den har som iPhone heller ikke multitasking. Du kan altså ikke lese en bok og høre på musikk samtidig.

Likevel har mange gått av hengslene i begeistring, og det av forskjellige årsaker. Den mest opplagte er at dette er en kul dings. Det kommer til å være knapphet på dem en god stund ,og det blir litt Tata Nano effekt over det hele. Du husker den indiske bilen som bare koster 14000 kroner. Siden de ikke greier å produsere nok til å dekke etterspørselen er det knapphetsøkonomien som rår. Og da sies det at en god del av dem som kjører den er folk som egentlig kunne kjørt Jaguar. Men den er det jo ingen som snur seg etter lenger.

Når mange har ventet lenge på den, er det også med et håp om at den kan bringe med seg muligheter for nye forretningsmodeller for deler av mediebransjen som sliter. Amazon har hatt suksess med Kindle, leseplaten som lar deg kjøpe bøker for under 10 dollar, abonnere på aviser, blogger og hva du nå måtte ønske å lese på. Og mange er faktisk villige til å betale noen dollar for å lese New York Times eller andre aviser på den, selv om de kan lese det gratis på nettet. Dette siste blir det forøvrig kanskje slutt på, om de tør å satse på en forretningsmodell som skal forsøke å gjøre nyheter og kommentarer til knapphetsgoder og dermed betalbare tjenester. Selv tror jeg lite på en slik strategi, fordi det kommer andre og enda mer disruptive tjenester på banen. Ett eksempel på dette er everyblock.com, en hyperlokal tjeneste som henter informasjon fra stedet der du bor og setter dette sammen med andre kilder du måtte ønske å forholde deg til. Dette er starten på den sanne indicastkulturen, der broadcastmodellenes ambisjon om å nå massene viker for massenes behov for å bli sett som individer. Det er forøvrig mange slike tjenester, og de vil alle sammen passe fint inn på iPaden.

iPaden blir helt sikkert en suksess på samme måte som iPhone og iPod touch. Det er noe magisk med Apples design og image, selv om innmaten ikke alltid er så fantastisk. Selv kjører jeg flere Macer, og er på ingen måte imponert over dens egenskaper som produksjonsredskap. Officepakken er rett og slett dårlig sammenlignet med Windowsutgaven, og andre programmer som Mindmanager, lider av store mangler i Macversjonen. Men på reise er Macbook Air super. Tynn som en avis, ikke stort tyngre enn et par sjokolader og med god ergonomi er den ypperlig, selv om altså programmene den kjører har klare begrensninger.

Men tilbake til iPaden. Når forlagene har ventet på denne med håp om at de kan få en distribusjonsplattform for digitale bøker, ja så har de kanskje en løsning de vil prøve. For forlagene er redde for å havne i samme fella som musikkbransjen har vært i. De har i mer enn ti år forsøkt å tvinge brukerne inn på et konsept der bransjen selv skal bestemme hvordan vi skal bruke musikken, hvilke dingser vi kan få lov til å spille den på og de vil bestemme over vår rett til å dele musikkopplevelsene med våre venner. Kortversjonen av denne historien er at musikkbransjen har tapt på alle fronter. Det er umulig å stenge den inne rent teknologisk. Det er også umulig å beskytte dette rent  juridisk.  Av omlag 150 000 nordmenn som besøkte  Pirate Bay daglig, er en person dømt for ulovlig fildeling i Norge hvert år de siste ti årene. Og Apple har måttet gå motsatt vei av hva de nok hadde ønsket. De har fjernet DRM-beskyttelsen av innholdet. Hvorvidt denne DRMen er der eller ikke spiller forøvrig liten rolle i det lange løp. Det er alltids noen som greier å knekke den, og da blir det del av den digitale allmennutdanningen for kidsa å kunne dette. Det er det samme som skjer på skoler som stenger elevene ute fra Facebook og MSM. Barna finner fort ut at det er noe som heter IP-nummer og at disse kan endres gjennom en proxyserver. Og da de skulle arrangere eksamen på en videregående skole i Stavanger sist år og hadde stengt av det  interne trådløse nettverket på skolen slik at elevene ikke kunne samarbeide, fant noen av dem fram til naboens åpne nettverk. Og hadde de ikke tatt dette, kunne de jo bare latt mobiltelefonen kjøre en applikasjon som gjør den om til en GPS-router. Konklusjon: Det er umulig å beskytte digitalt innhold mot kopiering i det lange løp. Bare tenk på at krypteringen bankene bruker er dekodet, Irakere kopierer videostrømmen fra de Amerikanske dronene som brukes både til rekognosering og bombing gjennom å bruke et program du kan kjøpe på nettet for 26 dollar, og nå er Kindle også hacket, slik at bøkene kan gjøres tilgjengelig på forskjellige plattformer. Det er bare et spørsmål om tid. Så de som håper at Apples DRM-system skal beskytte innholdet kan bare glemme dette.

Likevel ser forlags- og magasinbransjen fram til at iPaden kommer. Studentene vil  kanskje ha læremidlene sine på den og forlagene vil utgi bøker der de tror de kan ta mer betalt enn gjennom Amazon.  Amazon beholder forøvrig 7 av de 10 dollarne bøkene koster, noe som er mer enn det forlagene taper på å produsere og selge bøker på papir. For mange storlesere av fiction er også Kindle en bedre teknologi, siden den har bedre lesbarhet i godt lys, særlig sollys enn aktive skjermer slik iPaden har. Mens iPaden antas å bli bedre på fag- og oppslagslitteratur, fordi denne konsumeres på andre måter.

Jeg tror ikke iPaden vil hjelpe eierne av trykte medier med å beskytte deres nåværende forretningsmodeller. De må være mer innovative, skape nye tjenester og nye brukskonsepter som utnytter de digitale flatene på andre måter enn før om de skal lykkes i det digitale nettsamfunnet.

Nettleverandørene vil pushe flere bits, kapasitetene i nettverkene vil øke uten at det blir mulig å tjene mer penger på det. IP-tjenester er commoditytjenester og i det lange løp presses prisene mot det det koster å produsere en bit til, altså det økonomene kaller grensekostnad. Derfor vil teleselskapenes inntjening pr bit bli lavere og lavere, etterhvert som kapasitetene i de ulike nettverkene også øker. Igjen ligger mulighetene i å lage helt nye tjenester. I stedet for å gjøre som vi gjør på en rekke andre områder, å selge råvarene til fortrengsel for de foredlede produktene, må vi jobbe mer med innovasjon og nyskaping. Her er et eksempel på hva som kan komme ut av slik tenkning.

Nordmenn bruker over en milliard hvert år på jakt- og fiskeutstyr. Elgjakta sitter i blodet, også på byfolk med røtter i en allmenning ett eller annet sted utenfor bygrensa. Og det er da vi etterlyser det store elgjaktspillet. Tenk deg et jaktterreng på skjermen din, du kan blande kart og satelittbilder, og du får alle jegerne og hunden markert på kartet gjennom GPS-sendere.  Etterhvert vil elgene også ha dette, og vi kan følge spillet med å finne og skyte skogens konge direkte på nettet. Hvor mye vil folk betale for å følge jakta slik? Du kan også få inn levende bilder fra de enkelte postene og fra hunden, en slik tjeneste som gjør mobiltelefonen til et TVkamera finnes allerede hos både qik.com og bambuser.com. Norsk tipping følger opp med skreddersydde spill. Hvor mye setter du på at elgen blir felt på post 2? Eller at den blir felt før kl 10?

Nye teknologier slik iPad er, for den fyller et gap mellom mobilen og laptopen, ved at den er lett bærbar, har god skjerm, grei kapasitet osv krever nye tjenester for at den skal fungere optimalt. Slike tjenester vil komme og da kan det jo bli spennende å sitte med iPaden i sofaen, eller i bilen eller båten for den saks skyld.

Hva skal vi forske på?

NTNU har en rekke strategiske forskningsområder, knyttet til spørsmål som har med maritim sektor, ulike energiformer, materialteknologi, medisinsk teknolog, globalisering og ikke minst ikt. IKT-programmet skal utvikles videre og det er engasjert en ny ledergruppe til å forestå dette arbeidet. Og i den gruppen sitter jeg.

IKT-satsingsområdet har igjen en rekke programmer, slik som IKT og læring, IKT i offentlig sektor med flere. Jeg er også styreleder for programmet IKT i offentlig sektor.

I 2013 skal alle satsingsområdene evalueres og en skal eslutte hvordan satsing som har med teknologi å gjøre skal videreføres. Omtrent på samme tid opphører også forskningsrådets Verdiktprogram, som har finansiert mange aktiviteter innen IKT-området, også ved NTNU.

Nå er det tid for å starte arbeidet med å tenke på hva en skal forske på i framtida, om 3-5-10 år. Hvilke forskningsprogrammer trenger vi da for å utvikle nye industrier og næringer i samfunnet, for å forstå mer av hvordan teknologi og nye digitale tjenester kan hjelpe oss til å senke kostnader, yte bedre tjenester og kanskje også bidra til økt trivsel i samfunnet?

Vi trenger innspill til nye forskningsprogrammer, ideer som kan gå fra å være ideer til å bli nye produkter og tjenester. Og vi trenger hjelp til å rekruttere noen av de smarteste hjernene til å hjelpe oss med å gjennomføre denne forskningen.

Kikk på NTNUs nåværende programmer. Hva synes du mangler? Skriv gjerne ideene dine her, eller send en epost til meg dersom du ikke har lyst til å dele dem helt åpent.

Nytt år nye bloggforsetter

Etter å ha vært blogger i flere år, var innsatsen det siste halvåret av 2009 av det mer passive slaget. Ved nærmere ettertanke tror jeg det skyldes to forhold. For det første at jeg har brukt det meste av sommeren til å bygge hytte og at det dermed oppstod et sterkt behov for å ta igjen noe av det tapte. Derfor ble fokus lagt mer på annet skrivearbeid enn blogger, eksterne foredrag og forskning i det som er mitt evigvarende prosjekt: -hvordan internett påvirker og endrer samfunnet på ulike måter. Den andre unnskyldningen er at jeg har brukt twitter ganske mye. Behovet for å sende gode ideer videre i nettverket blir ivaretatt via Twitter. Men de litt mer dyptstikkende analysene passer selvsagt ikke inn her. Så ambisjonene er å være mer synlig også i bloggosfæren. Neste innlegg kommer veldig snart.