Jeg skal skrive en artikkel til en ny bok om sosiale medier i offentlig sektor med arbeidstittel for mitt kapittel omtrent som i overskriften. Jeg vil gjerne ha kommentarer til innledningen, forslag til elementer som bør være med og ideer som kan brukes forøvrig. Kjør debatt!
1 Introduksjon
På slutten av 1800-tallet var Norge en av Europas fattige fettere. En stor andel av befolkningen hadde emigrert til USA og Kampen for tilværelsen preget dagliglivet for de fleste som bodde i landet. Kristian Kroghs berømte bilde fra 1889 viser med all tydelighet den harde hverdagen for mange av dem som ikke var født på livets solside..
Så vidt inn i det nye årtusenet skapte Kristopher Schau oppsikt med sitt prosjekt forfall, der han installert i et slags butikkvindu midt på Oslos paradegate skulle finne ut hvor mye det var mulig å forfalle på en uke. Stikkordene var dårlig mat med mye fett og karbohydrater, samt minst mulig mosjon. Og Schau demonstrerte med all tydelighet både at forfallet kom fort, og at et slikt opptrinn også skapte betydelig oppmerksomhet.
I løpet av 100 år hadde vi gått fra et samfunn der kampen for tilværelsen var avløst av kampen om oppmerksomhet, og kreativiteten i måten å få oppmerksomhet på har økt merkbart.
Men dette handler ikke bare om å få oppmerksomhet, men også om å bli sett. Mens de tradisjonelle massemediene var avsenderstyrte og hadde en rimelig høy terskel for deltakelse, er de nye folkemediene mottakerstyrte. Og terskelen for å publisere selv er blitt nesten helt borte.
De nye tjenestene har fått fram de skrivende mennesket, for mer enn 2 millioner nordmenn på Facebook er ikke der bare for å se på hva alle andre gjør. De vil i økende grad delta selv.
Mennesker er sosiale dyr, og jo mer vi frigjør oss fra primærnæringenes og industriens verdiskapingsprosesser, jo mer synlig blir det at vi liker oss sammen med andre. Bønder kan vanskelig flytte til byen og samtidig drive jordbruk, og industriarbeidere er nødt til å være der industrien er. Men de som har sine produksjonsredskaper i hodet, kan flytte hvor de vil, og det gjør de da også i stor grad.
Richard Florida (2002) har skrevet om hvordan verden blir mer og mer spiky, om hvordan hjernearbeidere flokker seg sammen i regionale clustre. Over alt i verden går flyttestrømmene fra landsbygdene og inn til byene. Og også her hjemme flytter folk til mer sentrale strøk. Den store flyttestrømmen går til Oslo-regionen.
Til tross for at nye teknologier faktisk gjør det mulig å sitte hvor som helst og jobbe med hvem som helst, foretrekker svært mange mennesker å bo der andre likesinnede bor. Vi vil sosialisere med likesinnede, med et større utvalg personer og med personer som vi på en eller annen måte finner spennende.
Kampen for å skape sosial trygghet og tilhørighet slik mytene om landsbygda har bygd opp, er avløst av ønsket om å bli sett, om å oppleve og om en annen type karriere enn den vi ble forespeilt gjennom får oppvekst i industrisamfunnet.
Teknologi, internett og digitale tjenester har endret samfunnet på svært gjennomgående måter. Da Marc Zuckerberg, mannen som skapte Facebook, forkynte at fjesboka skulle utvikles som en infrastruktur for sosial samhandling, var det nok ikke mange som ante rekkevidden av et slikt standpunkt. Men ved å se på Facebook som en plattform, heller enn et lukket system, ble tempoet i utviklingen skalert opp svært dramatisk. Dette innebar at hvem som helst kunne lage små programmer eller plugginnmoduler som kunne utvide Facebooks funksjonalitet og også erstatte grunnleggende funksjonalitet dersom noen andre kunne gjøre jobben bedre.Et interessant poeng i så måte er også at Facebook er bygd fra bunnen av med Open Source software, noe som både skaper fleksibilitet og gjør det mulig å videreutvikle systemene uten at en selv må gjøre hele jobben.
Konsekvensene av et slikt tenkesett var også at Facebook fikk funksjon som en slags distribusjonsmotor for nye digitale tjenester. Her kom raskt musikktjenesten iLike, her kom spill, små nytteprogrammer, programmer som håndterer bildene dine og som lenker Facebook sammen med andre sosiale tjenester, som for eksempel Twitter.
Og her ligger mye av nøkkelen til at Facebook er blitt verdens største sosiale nettverkstjeneste, mens de som ledet løpet inntil gangske nylig, MySpace og Friendster, er i ferd med å lide samme skjebne som de særnorske nettverkene. Både Hamarungdom, Blink og Nettby er historie.
Nettverkseffekter skapes lettere i store nettverk, og den digitale økonomiens mekanismer spiller på lag med Facebook (Krokan 2010). For å forstå hvordan utviklingen kan komme til å gå videre trenger vi å ha kjennskap til hva det er som driver utviklingen, hvilke mekanismer som styrer våre valg og vår atferd i jakten på opplevelser og nytte ved hjelp av digitale tjenester.
Vi må skjønne hvordan samspillet mellom forskjellige endringstrender virker og hvordan teknologiutvikling virker inn på vår egen atferd og bidrar til endringsprosesser som vi kan bare kan se i et litt lengre tidsperspektiv.
I det videre skal jeg derfor se hvordan teknologisk konvergens, noen av den digitale økonomiens mekanismer, endret forbrukeratferd og framveksten av det Howard Rheingold kaller social media litteracy (2011) virker inn på vår bruk av sosiale medier, og i neste omgang på hvordan vi forholder oss til andre mennesker, organisasjoner og institusjoner.
Dette handler med andre ord ikke om teknologi og digitale tjenester, men om hva slags samfunn vi utvikler eller får. Konsekvensene av disse utviklingstrekkene er svært omfattende, og vi må tilbake til industrialiseringen av den vestlige verden, framvoksten av den industrielle kulturens medier og utviklingen av velferdsstaten for å finne noe som kanskje kan sies å ha like store konsekvenser.
Det ble vanskelig å være bøkker i en verden uten behov for tønner, og når det digitale nettsamfunnets konkurranseregler og produksjonsmåter får fullt gjennomslag, blir det mange "bøkkere" i tida framover. Mange av dem vil også være i offentlig sektor, der det er stort rom for å endre arbeidsprosesser, både internt i forvaltningen og ikke minst i møtet med det de kaller publikum, hvilket vil si stadig flere av oss digitalt kompetente.
Videre vil det handle om ……
2 Teknologisk konvergens
3 Den digitale økonomiens mekanismer
4 Tilskuer og deltaker, endret forbrukeratferd
5 Kompetanse for sosiale medier
6 Utfordringer for offentlig sektor
7 Futuris digitalis – hvilken vei går vi?
8 Konklusjon
Arne Krokan 