Boklov for ebøker også?

Kommentar trykt i Dagens Næringsliv (papirutgaven) 23. juli 2012.

 

Kulturministeren har utsatt behandlingen av ny boklov for bedre å kunne belyse hva utviklingen av ebøker kan føre med seg de neste årene. Bøker ble fritatt for moms og subsidiert gjennom offentlige innkjøpsordninger fordi de skapte positive eksterne effekter.

Med dette som bakteppe har bokbransjen utviklet et sinnrikt  system for å bringe bøker fra idestadiet til bokhandelen. Problemet er at dette systemet ikke lenger er nødvendig i det digitale nettsamfunnet.

Ebøker er per definisjon ikke fysiske produkter, men digitale tjenester. Slik er de også behandlet av myndighetene, der de er tillagt 25 % moms.  Da er det ikke lenger innholdets positive eksterne effekter som er tillagt vekt, men at dette er digitale tjenester på linje med musikk, kart, dataprogrammer, film og lignende. Om en ikke velger å forfølge den gamle argumentasjonen for at bøker skulle være fritatt for moms og subsidiert på  ulike måter, er det ingen grunn til at de ikke skulle behandles som andre digitale tjenester. Hvorfor skal filmen eller musikken behandles på en annen måte enn boka?

Digitale tjenester er utsatt for den digitale økonomiens mekanismer. Det betyr at de får senkede transaksjonskostnader, skaper nettverkseekseffekter og increasing returns, og deler av tjenestene blir over tid commodities. Hvordan dette virker i praksis har jeg beskrevet i detalj i boken ”Den digitale økonomien”. Konsekvensene av at bøkene digitaliseres er at de også endrer karakter. Innholdet blir debundlet, splittet opp i sine minste konsumerbare enheter.

Lærebøker er et eksempel på en boktype som blir debundlet. Hele skolen har gjennomgått endringer som gjør det tydeligere hva vi skal lære og på hvilken måte. Lære – og kompetansemål er styrende for undervisningen. Dette fører til at læremidler tilpasses samme tankegang. Gjennom læringsplattformene lenkes læremateriell direkte til læremålene, eller læringsmålene knyttes direkte til det digitale innholdet, slik som i Nasjonal Digital LæringsArena . Nye pedagogiske teorier setter fokus på hvordan vi lærer, der det å utvikle personlige læringsnettverk ses som det sentrale. Det er dette som motiverer utviklingen av tjenester som Kahn Academy og som får MIT og Harvard til å investere i eduX, der hele kurs og alt innhold gjøres tilgjengelig på nett.

eBøker er disruptive tjenester. De endrer den tradisjonelle publiseringssektoren og skaper rom for nye aktører og tjenester. Dette siste er ikke minst suksessen til Dragon Box og  WordFeud eksempler på, der de viser hvordan nye digitale tjenester kan erstatte bokformatet.

Vi trenger en omfattende utredning av hva som skjer med selve bokformatet og med de ulike typene bøker som bare har hatt en ting til felles, at de er trykt på papir og bundet inn mellom to permer. Bildebøker, lærebøker, romaner, reisehåndbøker, atlas, leksikon og praktbøker vil alle bli behandlet på forskjellige måter. Kan hende vil noen av dem overleve på papir i mange år ennå, men noen vil utvilsomt også forvitre og bli til digitale tjenester, og da er det ikke sikkert vi trenger en tradisjonell boklov for å regulere det nye markedet.

Vi trenger å utrede mangfoldet av utfordringer, hvordan disruptive tjenester endrer konkurransebildet, hva konvergensen gjør med tekst, bilder og lyd og hvilke typer ”produkter” eller digitale tjenester dette vil frambringe. Og vi trenger å skape klarhet i hvilket verdigrunnlag en regulering av sektoren skal bygge på. Gir det mening at papirboken som fremstilles med høyere kostnader og må distribueres med forurensende distribusjonsteknologi og attpåtil skaper et betydelig avfallsproblem skal være unntatt fra avgifter, mens en legger avgift på miljøvennlige produksjon og distribusjon av ebøker? Og teller ikke lenger innholdets positive eksterne effekter? Og hva kommer forskjellene mellom bøker, film, aviser og andre industriprodukter som forvitrer og blir til digitale tjenester til å være? Bør kanskje alle få 8 % moms slik det er foreslått for avisenes digitale tjenester, og finnes det da noen gode argumenter for at papirbøker ikke skal ha moms?