Kinoen i det digitale nettsamfunnet

Hva vil skje med kinoene i det digitale nettsamfunnet? Er det fremdeles slik at «content is king» eller er det noe med felles opplevelser og god kvalitet som trekker oss ut av hjemmekinoene?

Selv liker jeg faktisk bedre å se film hjemme i egen hjemmekino enn på «ordentlig» kino. Vi har et greit oppsett med HD-prosjektor, sorround, skikkelig buldring i bassen og popkorn om vi nå måtte ønske det.

AppleTV har lenge brakt oss et ok utvalg av filmer og nå er Netflix også installert. Men det er faktisk ikke alltid at jeg gidder å se filmene på lerretet, men heller tar dem på iPaden med et godt headset. Her om kvelden ble det de fem første episodene av Weeds.

Så hva vil skje med kinoene fremover? Vil flere ta opplevelsen hjemme? Eller vil dens funksjon som møteplass holde stand? Skulle den i såfall ha ligget vegg i vegg med treningssenteret, slik Ringen kino gjør i Oslo, eller kanskje heller på kjøpesenteret?

Og hva med alternativ bruk av lokalene? For et par uker siden var jeg på et dagsseminar i Klingenberg kino. Der var det bra å sitte, godt bilde og god lyd. Jeg har også selv noen ganger holdt foredrag i kinosaler og det er som oftest langt å foretrekke fremfor mange andre saler fordi både lyd og bilde er så godt.

Eller hva med spill fra selskap som Mobitroll  (NTNU-kollega Alf Inge Wangs nye selskap) der en kan spille sammen og mot hverandre i en kinosal? Dette tar opplevelsesdimensjonen i en ny retning. Er slike tjenester kinoenes disruptive teknologier og tjenester?

Noen av dem som skal planlegge dette har lagd en wiki med ideer om hva en kan bruke kinoenes infrastruktur til. Hvordan kan en stor sal med gode stoler, de beste prosjektorene og lydanleggene brukes på nye og kreative måter?

MOOC ivei

I går stod det en artikkel om mitt MOOC-initiativ i Universitetsavisa. I dag kom det oppmuntrende ord og fra prorektor Berit Kjeldstad som  «@arnek Gratulerer. Flott at du går foran med et godt eksempel. Fokus på læring. Spennende metoder og varierende læringsformer.»

I dag har jeg fulgt opp kontakter med NTNU IKT og med Uninett. Vi diskuterer hvilke teknologiske løsninger det kan være lurt å velge for å få til en mer innovativ leveranse enn bare å legge tekst og video på nett. Skal vi prøve å få inn EdX eller Coursera? Eller hva med Google Course Builder? Eller skal vi arbeide for å få til noe som er enda mer innovativt ala Kahn Academy eller Knewton. Det meste av disse tjenestene var lenket opp i den forrige bloggposten, så se der om du også vil ha lenkene.

Jeg er i gang med å lage innhold på nett. Her er noe av det jeg tenker å gjøre videre i første omgang. Jeg arbeider også med å skrive ferdig en bok om «sosiale mediers økonomi» – som er foreløpig arbeidstittel, og innholdet i den skal inn i kurset.

Uninett har også bekreftet at de nå har stabile leveranser av Adobe Connect, som gjør at jeg kan holde foredrag eller forelesning for inntil 900 personer samtidig på nett. Jeg vet ennå ikke om alt skal være digitalt og hentes ut fra skyen hver gang noen vil lære eller om jeg også skal kjøre liveseanser. Kan hende velger jeg å gjøre dette siste også. Hva tror dere?

Er det noen som har erfaring med EdX, Coursera, Learn2, Google course builder eller andre innovative læringsteknologier? Noe å anbefale?

Så har jeg også lurt litt på om kanskje ikke innholdet også kunne crowdsourses? Det har jeg i såfall lyst til å gjøre med et kurs innen området smart læring, om hvordan sosiale medier og digitale tjenester endrer måten vi arbeider og lærer på.

MOOC

Det skjer en liten revolusjon i måten vi lærer på for tiden, eller rettere sagt måten vi kan lære på. Min forståelse av dette begynte med Clayton Christensens Disrupting Class, om hvordan disruptive technology vil endre måten vi lærer på og hvorfor han ikke tror at de offentlige skolene i USA vil få til denne omstillingen.

Så fortsatte det med Stephen Downs og George Siemens kurs CCK08 som kanskje var det første distribuerte kurset av denne typen, et kurs der også ordet Massive Open Online Class oppstod.

Siden er ideen spredt og mot slutten av 2012 har aviser som NYT skrevet en rekke artikler om MOOC, blant annet The Year of the MOOC, der de tegner opp noe av landskapet rundt et fenomen som er i ferd med å nå vårt land også.

En MOOC er et kurs som tilbys på nett. De fleste har vært gratis så langt, men antallet kurs en kan betale for vokser også. Det samme gjør antall aktører som tilbyr slike kurs. Noen av dem kommer fra universiteter som Stanford, MIT, Stanford  og Princeton.

Stanford tilbyr Class2Go der du kan ta flere kurs. MIT tilbyr kurs gjennom edX.org, der de også har teamet opp med Harvard og UCBerkeley. Og om vi vil , får vi også bruke selve teknologiplattformen for våre egne kurs. Kanskje noe for NTNU?

Ved  Princeton kan du våren 2013 ta kurs med Mitchell Duneier, sosiologiprofessor og forfatter av en rekke lærebøker, blant annet sammen med Anthony Giddens. Dette er sosiologiens A-lag som møter sitt publikum, -som nå også er globalt. Og nå når han mer enn 40 000 studenter over hele verden.

Og eliteuniversitetene omfavner de mange nye og private initiativene som skal føre til bedre læring. UC Berkely, Stanford, Princeton og flere har teamet opp med Coursera, en av tilbyderne av plattformer for slike kurs. På Coursera kan du ta kurs i matematikk, samfunnsvitenskap og en rekke andre fagområder. Og går du til Udacity kan  du få med deg introduksjonen til kunstig intelligens, som Peter Norvig og Sebastian Thrun, tilbyr. Så langt har kurset trukket til seg 160 000 studenter fra 190 land.

MOOCs endrer måten vi lærer på. De endrer tilgangen til høyere utdanning og de skaper en stor utfordring for oss som ikke er verdens beste eller arbeider ved verdens beste universiteter. Hvordan skal vi konkurrere mot overlegen teknologi, mot de mest kjente og mot gratis kurs?

Det er ikke lett så si, men uten at vi prøver fungerer det i alle fall ikke.

Derfor har jeg bestem meg for å tilby kurset Teknologiutvikling og samfunnsendring som MOOC.  Jeg vil fremdeles tilby det offisielle kurset ved NTNUs senter for videreutdanning, men vil også eksperimentere med heldigitale leveransen fra våren 2013.

Hvordan skal jeg få til det? Noen ideer kan plukkes opp fra MoocGuide, og noen gjennom å studere praksis til dem som ligger foran i løypa.

Men med utviklingen i Kahn Academy og Knewton som rettesnor, er det fristende å legge listen litt høyere. Derfor har jeg vært i kontakt med en av landets fremste utviklere av dataspill for læring, SnowCastle. Sammen med dem håper jeg å kunne utvikle et ”intelligent læresystem” som bør kunne skape en bedre læringsopplevelse og høyere læringsutbytte gjennom å bruke metodikk for utvikling av gameplay, -det so gjør spill særegne, motiverende og altoppslukende.

Om vi ikke  helt vet hvilken vei det går, så er vi i alle fall snart underveis. Gode innspill tas i mot med takk 🙂

Og om du ikke tror at sosiale medier endrer utdanningssektoren kan du jo kikke litt på MIT Connect og ”Explore the world of MIT through social media” mens du venter. Eller du kan lese det jeg skriver om MOOC i smart læring.

 

Tillegg 4. desember:.

Universitetsavisa har et intervju med meg om utvikling av MOOC ved NTNU. Men så var det det å selge skinnet før bjørnen er skutt da … Denne gangen bare ble det slik. Jeg skal holde bloggen oppdatert når det gjelder fremdrift i MOOC-saken.