Om tings verdi, nettverk og nye delingsarenaer

Bilde

Foto http://www.flickr.com/photos/doug88888/ CC

Før industrialiseringen tok til var det lite forskjell på arbeid og fritid for folk flest, og penger eller ressurser til å kjøpe noe var det lite av. På slutten av 1800-tallet var hele 40 % av alle yrkesaktive kvinner i Oslo hushjelper, og selv om de arbeidet fra tidlig morgen til sent på kveld hver eneste dag gjennom hele uka, var lønna under 2000 kroner i året omregnet til dagens penger.[1] Folk flest hadde derfor verken tid eller penger til å kjøpe særlig mange ting, noe som også bidro til å mange gjenstander ble betraktet som knapphetsgoder og dermed verdifulle.

Med industrisamfunnet vokste ikke bare masseproduksjonen frem som produksjonsmåte, men også fenomenet massekonsum. Det som i starten var produksjon av nødvendighetsvarer ble over tid til produksjon av overflodsvarer. Etter hvert eide en stor del av oss flere ting enn vi kunne bruke. Barn fikk stadig flere leker, vi voksne kjøpte flere klær og sko enn vi kunne bruke, og i dag bytter mange mobiltelefon så snart det kommer en modell som er nyere eller litt bedre enn den gamle, selv om denne er helt i orden.

Jordbruks- og industrisamfunnet skapte en eiekultur. Personlige ting skulle selvsagt eies, men i tillegg ville vi eie både bolig og kapitalvarer som biler og båter, selv om i alle fall de siste ofte ble lite brukt.

I en tid der det er overflod av ting vil tingene i seg selv kanskje også bety mindre for oss, noe som åpner for at vi også kan bruke dem på andre måter enn tidligere. En slik måte er å dele dem med andre. Når transaksjonskostnadene ved å dele blir svært lave fordi vi har digitale tjenester som tar hånd om alt det praktiske, blir mulighetene for å dele også stadig større. Og nettverkseffekter kan bidra til at delte tjenester spres raskt, samtidig som vi også kan skape nye fordeler gjennom delingen. Dette viser ikke minst tjenester som TripAdvisor, der vi deler våre opplevelser av ulike reisemål på en måte som gjør at vi senere kan nyte godt av andre reisendes erfaringer når vi selv skal reise til ukjente reisemål. 

Og nå velter det inn tjenester som gjør at vi både kan skape nye fellesgoder (en type nye digitale allmenninger), vi kan dele ressurser vi eier, men ikke bruker full ut og vi kan skape nye digitale fellesskap.

Er det noen som har eksempler på dette? Lei ut bilen din, parkeringsplass i oppkjørselen, verktøyet ditt, bøkene dine, kjolene dine, eller legg inn et anbud på å gå tur med bikkja til naboen. Alle disse tjenestene finnes, og kommer kanskje til et sted nær deg?

Hva vil det bety? Hjelp meg å finne nye eksempler på slike tjenester 🙂


[1] Erik Melvold (2002) har skrevet 39 temahefter om Oslos historie, der blant annet dette er omtalt. Heftene finnes på http://www.ude.oslo.no/Oslo-patriot/ramme3.html

9 kommentarer

Filed under refleksjon

9 responses to “Om tings verdi, nettverk og nye delingsarenaer

  1. Easybring.com er et nytt fantastisk norskutviklet eksempel på en slik tjeneste som enkelt å greit dreier seg om å låne ut bagasjerommet når du likevel er på biltur, eller som de sier selv: «Going your way anyway».

  2. Airbnb er vel en av de større og mest kjente suksesshistoriene. Det norske digitalbyrået Jimmy Royal har utviklet Fribi, en sosial markedsplass hvor man kan gi bort ting man ikke trenger, eller gjøre byttehandler. Ler mer om tjenesten her: http://jimmyroyal.no/prosjekter/fribi/

  3. Tilbaketråkk: Nye arenaer | Sollihagen

  4. Tilbaketråkk: Delingsamfunnet – fremtiden? « Buckis

  5. Tilbaketråkk: martinklo

  6. Tilbaketråkk: Om tings verdi, nettverk og nye delingsarenaer | Tinekarlsen's Blog

  7. Tilbaketråkk: Del og du er med | espenandreassen

  8. Tilbaketråkk: Om tings verdi, nettverk og nye delingsarenaer « karolineglommi

  9. Tilbaketråkk: Digitale tjenester og dets påvirkning! | BLOGG av og for Kristoffer Steen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s