Utdanning som u-hjelp

Før sommeren traff jeg  Ola Borten Moe på en flytur og vi ble sittende å diskutere våre ulike gjøremål den dagen. Det endte med at jeg beskrev noen av mine visjoner om hva vi kan gjøre med åpne, globale læreprosesser og innovativ læringsteknologi. Borten Moe like ideene, og sa at «det kan vi jo bare gjøre». Så jeg tilbød meg å sende et notat om saken, og det gjorde jeg i løpet av juni. Og siden har jeg ikke hørt noe mer.

Hva tenker dere? Er det mulig å få til noe slikt? Les videre …

 

Bakgrunn

De siste årene har det vært stor utvikling i det en kan kalle ”utdanningsteknologi”. Dette har ført til at det nå er mulig å designe nye læreprosesser til erstatning for den tradisjonelle skolens klasserom, tavleundervisning og bruk av lærebøker støttet av LMS (learning mangagement systems ala Fronter/Itslearning).

Denne utviklingen har skapt et mangfold av utdanningstilbud på nett, fra grunnskoleninvå til høyere utdanning. Kahn Academy har hatt suksess med realfagsutdanning på nett og amerikanske eliteuniversiteter tilbyr kurs med og uten eksamen gjennom nye tjenester som edX, Coursera og Udacity.

Ved å ta i bruk slik teknologi kombinert med lærdom fra nyere teorier om læring som også ser teknologi og digitale læringsressurser som integrerte deler av læreprosessen, kan vi skape nye og svært effektive arenaer for læring.

Ved å utvikle dette systematisk kan vi tilby utdanning på steder der folk bor som del av vår u-hjelp. Dette kan gjøres ved å kombinere eksisterende ressurser innen u-hjelpsområdet med kunnskap fra ressurspersoner på læringsområdet, ved å bruke nye læringsteknologier og ved å designe et helhetlig utdanningstilbud som kan tas på nett uten en etablert infrastruktur for utdannning..

Professor Sugata Mitra har vist at dette er godt mulig, og han er i gang med å lage en skole i ”skyen”. Initiativet ”one laptop per child” bidrar til at barn i Etiopia får tilgang til slik utdanning fra ”skoler” på nettet.

Det er nedsatt et utvalg, der jeg er medlem, som skal se nærmere på hvordan utdanningsteknologi kan endre samfunnet. Jeg mener vi kan utvikle ideen om å tilby verden åpen og gratis utdanning og at effektene av å utdanne barn vil være svært store med langsiktige effekter.

 

Utdanningshjelpen -et digitalt utdanningstilbud som del av uhjelpspakken

Norge har et omfattende u-hjelpsengasjement, et nettverk for å formidle bistand, en tradisjon for å yte bistand, et politisk engasjement for å bidra til internasjonal utvikling og finansiell styrke til å gjøre det i praksis.

Ved å endre U-en i u-hjelp fra Utvikling- til Utdanning arbeider vi i et mer langsiktig perspektiv, mer målrettet og med et bidrag som det antakelig vil være bred politisk enighet om nytten av også i Norge.

Vi kan etablere et prosjekt som har som mål å :

  • Skape et nettbasert opplæringstilbud i engelske lese- og skriveferdigheter, i regning/tallforståelse/matematikk, med mer som kan innpasses i ulike lands utdanningssystemer
  • Utnytte Norges posisjon som giverland, fredsnasjon og som ”høyteknologiland” til å bygge opp et globalt utdanningstilbud med vekt på grunnskoleutdanning
  • Koble sammen norske og utenlandske barn i nettverk som kan lære sammen og utvikle læremidler som kan benyttes senere (elever ved Sandvika vgs har skrevet ”The Connected Learner”, en lærebok i digital kompetanse for lærere som del av engelskfaget på skolen, boken er til salgs på Amazon)
  • Skape et læringsnettverk av lærere og personer som kan være sentrale i organiseringen av lokale læregrupper.
  • Bidra til utvikle selvlæring og ”peeragogy” som læreformer slik at en kan utvikle effektive opplegg for å skalere opp tilbudet til å omfatte ulike kulturer, politiske regimer og teknologiske infrastrukturer.
  • Bidra med infrastruktur i form av nettbrett til barn i områder der slikt mangler (indiske selskaper har utviklet nettbrett som bare vil koste noen titalls dollar å produsere)

 

Hvordan få det til?

Dersom dette er et politisk initiativ er det enkelt å finansiere en oppstart.  En trenger et politisk mandat, en bredt sammensatt prosjektgruppe og økonomi til å drive et prosjekt i startfasen.

Det bør nedsettes et internasjonalt faglig råd bestående av de beste og mest profilerte fagpersonene. Mange av disse har vi allerede etablert kontakt med.

Tiltaket kan utvikles i samarbeid mellom offentlig sektor og private aktører i Norge og andre land for å sikre at en får tilgang til nødvendig teknologi og digital infrastruktur.

En prosjektgruppe, et sekretariat, en internasjonal ekspertgruppe og et nasjonalt faglig råd kan etableres i løpet av høsten og ha et tilbud i drift i løpet av våren 2014.

 

Forutsetninger for å få det til

Jeg har selv arbeidet med digitale læreprosesser i snart 10 år, og også skrevet boken ”SMART LÆRING” som analyserer sosiale medier og digitale læreprosesser. I tillegg har jeg et stort nettverk av personer i Norge som arbeider i grunn- og vgs med ”digitale læreprosesser”. Dette nettverket kan aktiveres til å skape tilbud som både er innovativt, erfaringsbasert og som kan bidra til å utvikle den digitale praksisen også i norske skoler.

I september lanserer jeg en MOOC (massive open online course) i ”teknologiutvikling og samfunnsendring”, et fag ved NTNU som nå blir åpent og gratis tilgjengelig på nett (se mooc.no) og i 2014 lanserer jeg kurset ”SMART LÆRING” i digital kompetanse for lærere i samarbeid med en rekke nasjonale aktører. Dette kurset vil bli nettbasert, gi mulighet for å ta eksamen som del av etter- og videreutdanning, og vil gi mye erfaring mht hvordan slike utdanningstilbud bør skapes. (Påmelding på mooc.no -og det er åpent for påmelding helt til 1. november.)

Jeg mener vi har svært gode forutsetninger for å få til et innovativt tilbud på denne måten dersom tilbudet støttes eller helst initieres som et tverrpolitisk initiativ. Dette berører både utviklings- og kunnskapssektoren, og i et lengre perspektiv både olje/energi og næringssektoren.

 

Veien videre.

For å få til dette trenger vi en prosjektleder, finansiering av et prosjekt for et år, finansiering av en nettverks-infrastruktur, med mer.

Om en ønsker å gjøre dette grundig fra starten må finansielle støtte dekke følgende aktiviteter:

  • Etablering av en prosjektgruppe som skal utforme videre mandat og lage detaljerte planer for gjennomføring
  • Engasjement av prosjektleder som skal bygge opp nettverk av aktuelle kunnskapsleverandører, infrastruktur for utvikling og leveranser, kartlegge eksisterende ressurser som kan benyttes, forhandle avtaler med leverandører etc. – dette krever relativt mye ressurser dersom en ønsker å være operative med et faktisk tilbud i 2014.
  • Etablere et internasjonalt råd som både skal støtte initiativet faglig og politisk
  • Med mer …..

 

Følgelig trengs en initiell finansiering på 3-5 millioner for å spesifisere prosjektet, bygge basis infrastruktur og starte arbeidet med å realisere ideene.

Jeg er gjerne behjelpelig med å diskutere muligheter for videre utvikling av ide, etablering av prosjektgruppe og nødvendig infrastruktur for å gå fra ”preik til praksis”. Jeg er godt kjent med de fleste miljøer som kan bidra til dette i Norge, med leverandører av innhold og med leverandører av infrastruktur for å realisere ideen.  

 I dag ble jeg tipset om Kepler, takk til Andreas Holmstrøm.

Det ser ut til å være mulig å få til noe slikt og det trenger faktisk ikke å koste all verden. Kan vi utfordre politikerne på denne oppgaven den siste weekenden før valget? Kommenter og del og bidra med gode ideer til hvordan en slik tanke om hjelp til selvhjelp kan realiseres.

13 kommentarer

Filed under refleksjon

13 responses to “Utdanning som u-hjelp

  1. Utdanning er den beste hjelpen til selvhjelp vi kan gi. Dette burde være mulig å realisere om det er vilje til det.

    Vi har en lang historie bak oss som bidragsyter, mye har vist seg å være til liten hjelp. Kombiner utdanning med prosjekt som dette (http://goodybagsblog.com/) og vi har en reel mulighet til å gi mulighet til bedring av livssituasjonen til mange.

  2. Gilda S. Opland

    Jeg synes dette er en god ide og den helt i tråd med samfunnsutviklingen, både i I og U-land. Både partier og departementer må utfordres både på aksept og deltakelse/bidrag. Send skriftlig forslag (i tillegg til at de utfordres i sosiale medier), de er forpliktet til å svare. EU-systemet bør også utfordres ifm internasjonale prosjekter.

  3. Godt initiativ Arne!
    NDLA har en internasjonal strategi om at vi skal få opp et nettverk av lignende satsinger, og derigjennom øke globalt læringsutbytte, – Så vi er med 🙂

    Det er likevel ikke slik at læremidler og skole er best når den er generell og kulturnøytral (noe som ikke finnes…). Det er viktig å ta med når en ser på hvordan en best kan hejlpe. Igjennom lokale læreres medvirkning er NDLA er en model som tar utgangspunkt i de forhold og behov som finnes lokalt.

    Det finnes land i verden som ved lov har forbudt utenlandske læremidler. Årsaken er en begrunnet frykt og erfaring for erosjon av egen kultur. En slik avgjørelse kan en alltids være uenig i, men en skal ta begrunnelsen på alvor. En persons, og samfunnets, evne til å løse fremtidens utfordringer har en lokal kontekst. Læreren og læremidlet bør derfor også bygge opp rundt dette.

    Jeg anbefaler at du tar dine ideer med til Unseco, og jeg bidrar mer en gjerne om du trenger ammunisjon.

  4. jacquelinefloch

    Veldig bra tiltak!
    Noe som jeg lurer på: Tenker du på en ren digital opplæringsløsning? Jeg ser at Kepler også har som mål å organisere lokale seminar – dette i tillegg til en nettbasert opplæring. Deres begrunnelse er at man lærer best med «peers». Det er viktig å kunne koble sammen jevnaldrende. Det er jo delvis et av dine mål: samarbeid mellom norske og utenlandske elever. Hva med å støtte et samarbeid lokalt? Min erfaring fra europeiske internasjonale prosjekter er at fysiske møter er viktige for et godt samarbeid.
    Et annet spørsmål er: hva med samarbeid mellom små elevgrupper og en mentor? Min magefølelse etter noen dager på den første norske MOOC kurs 🙂 er at det blir vanskelig å få utbytte av en diskusjon med hundrevis innlegg. Jeg tror at det er viktig å tenke på det lille i det store.

    • Her kan være mange modeller, men et stort, variert og godt digitalt grunnlagsmateriale for å lære det som er basisfag, språk, matematikk, digital kompetanse / SMART LÆRING MM vil være en god start.

  5. Det er glimrende at norske elærings-miljøer engasjerer seg i behovet for global utdanning!
    ICDE (International Council for Open and Distance Education, http://www.icde.org) har gjennom noe tid hatt dialog med NORAD og noen høyere utdanningsinstitusjoner i Norge med tanke på å utvikle et tyngre nord-sør initiativ som kan gi gjennombrudd for nett- og e-læring med utgangspunkt i gode krefter i Afrika og i Norge. Finansiering er et stort behov. Vi arbeider med å utvikle et understøttende internasjonalt kunnskapsnettverk for å understøtte dette initiativet. Og vi er engasjert i et beslektet initiativ hvor det i disse dager etableres et konsortium av et europeisk nettbasert universitet og et afrikansk institutt for nettlæring som skal produsere en åpen utdanningsressurs i form av et kurs, et åpen nett kurs, sannsynligvis i format av en MOOC. Kurset skal brukes til å utdanne lærere i kvalitets utdanning over nett, i første omgang i Afrika. Se utlysningen vår her: http://icde.org/en/.b7C_wJHY07.ips
    Bakgrunnen er det enorme behovet for lærere i Afrika (2 mill. på kort sikt) og det store globale behovet for å kvalifisere lærere i utdanning over nett. ICDE er en global NGO med sekretariat i Norge og medlemmer i alle verdensdeler. Vi har et lite budsjett, men mange engasjerte institusjoner som medlemmer, institusjoner og eksperter som støtter UNESCO-målene for utdanning for alle og som setter kvalitet i utdanning høyt. NTNU er ICDE medlem, noe jeg er stolt over. Det vil være fint om vi i Norge som brenner for slike ideer kunne samarbeide for å få virkelig spennende resultater hvor det sårt behøves.

  6. Jeg synes tiltak som http://www.khanacademy.org/ er utrolig bra. Det er gratis, mestringsbasert læring, som tar eleven steg for steg fra der de er. Anbefaler alle å sjekke det ut. Utfordringen er dermed kanskje ikke på innholdssiden, men å i det å jobbe for å sikre flest mulig tilgang til nettet?

    • Tilgang til nett er en utfordring. Google har et prosjekt der de tester å bruke ballonger til å lage en mellomting mellom wifi og satelittbasert nett. Her finnes løsninger og Norge kunne bidra til å utvikle disse også i områder der det bor mange mennesker uten slik tilgang.

  7. Utdanning er et av de fremste «våpen» som kan benyttes for å nå FN sine Tusenårsmål. Faktisk uhørt at en p.t. statsråd ikke ser dette. Selv har jeg vært så heldig og jobbet og bodd i Afrika, nesten 9 år og 3 forskjellige land, og selv i noen av de mest avsidesliggende områder finnes det alltid mobildekning, kald drikke og elektrisitet. Afrikanske barn er fantastisk stolte av sine skoleuniformer, bøker og skolebagger på størrelse av dem selv. Tror de ville elsket dette, tatt vare på ressursen den gir og mestret en ny digital skolehverdag. Nytteeffekten av dette er enorm!

  8. Dette er interessant og sikkert nyttig.
    Kunne noe liknende også gjøres for noen av dem som kommer til Norge – både asylsøkere og arbeidsinnvandrere. Det er mye å lære både mht norsk språk og norske forhold. Jeg vet ikke hva som finnes, men ser ofte representanter for denne gruppen på biblioteket hvor jeg antar at det mye er kontakt tilbake til hjemlandet som foregår. Det viser at de har basis nettkompetanse slik at de sikkert kunne nyttiggjøre seg av et MOOC-liknende opplegg. Behovene er der, mulighetene for å realisere dem burde være til stede og verdien av å gjennomføre et slikt opplegg er helt klare.
    Men — kanskje man da går i beinene til noen?

  9. Ina

    Veldig mange gode tanker Arne!
    * En utfordring jeg oppdaget i Kenya da jeg kom til en skole der var at de hadde fått noen datamaskiner, men manglet strøm. De måtte dra langt (til nærmeste by) for å få ladet mobiltelefoner og pc-er. Dermed ble de stående uten strøm og ble bare brukt en brøkdel av tiden. Derfor burde man i slike tilfeller også vurdert solcellelading og nødvendig infrastruktur for at man skal kunnen ta i bruk teknologien.
    * En ide jeg har: Veldig mange bedrifter betaler for å få destruert pc-er og smarttelefoner som er blitt for gammel. Hvorfor ikke samle dem inn fra store selskaper som Telenor, Sintef/NTNU, Statoil, Aker osv. destruere harddisken for å gi trygghet for så å gi dem til veldedige formål? Noen er kanskje så gamle at de må kastes, men jeg har sett pc-er bli sendt til destruksjon som bare er 1,5- 2 år gammel. Disse kunne kommet til nytte andre steder. Dersom Afrika blir for langt unna finnes det mange fattige i Norge og Europa som kunne brukt dem. «Teknologi for et bedre samfunn» kunne fått en større betydning.. 🙂

  10. Tilbaketråkk: Solamøtet 2014 | Arne Krokan

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s