Har du lyst til å arbeide med meg? Prosjekt SMART LÆRING

 NTNU er i ferd med å etablere et «Senter for smart læring» og en MOOC i smart læring / digital kompetanse for lærere. Denne siste vil starte høsten 2014. I tillegg vil vi etablerer flere nettleveranser av kurs rettet mot lærere, der hele eller deler av leveransen vil foregå på nett.

Norgesuniversitetet og rektor ved NTNU har sikret finansiering av disse tiltakene og vi forventer at det blir utlyst midler rettet mot etter- og videreutdanning av lærere som vil skape økt behov for både kompetanse i «smart læring» og kapasitet på området.

For å hjelpe oss med å lage og gjennomføre kurs, finne gode praksiseksempler og bidra i formidling av disse søker vi derfor flere medarbeidere, på heltid eller deltid.

Vi er interessert i personer som selv har solid erfaring fra å gjennomføre «digitale undervisnings-/læringsopplegg» og som har vært blant ildsjelene på dette området en tid. Vi forventer at du har et nettverk på Twitter, er godt kjent med å bruke Facebook grupper og har hørt om Google Drive, Dragonbox og Diigo. Du vil nemlig bruke disse digitale tjenestene i den praksisen vi ønsker å innføre og du bør ha erfaring i hvordan de fungerer i en praktisk skolesituasjon. Vi ønsker også å komme i kontakt med personer som har erfaring fra ulike fag og nivåer i skolesystemet.

Ved Program for lærerutdanning ved NTNU (PLU) vil det bli etablert et fysisk senter der de fleste medarbeiderne vil være samlet. Dette senteret vil også være arbeids-/samlingssted for teamet som arbeider med prosjektene.

Om du er interessert og innehar den kompetansen vi søker, vil vi tilsette deg som høgskole-/universitetslektor med lønn ihht avtale. Du vil få sjanse til å utvikle deg videre sammen med noen av de flinkeste fagfolkene på området.

I denne omgang vil vi engasjere medarbeidere uten at stillingene vil bli utlyst mer formelt, fordi vi regner med at dere vi vil nå er aktive i sosiale medier.

 

Hva må du gjøre for å komme i betraktning?

Send en epost til meg der du forteller meg i klartekst hvorfor vi bør engasjere deg. Legg inn lenke til bloggen din, til twitterfeeden din, Facebookprofilen din og andre digitale tjenester du måtte bruke. Vi vil også gjerne vite hva toppskåren din er i World of Warcraft eller i andre nettbaserte spill (du trenger ikke å ha spilt slike spill for å søke 🙂 Og så vil vi at du vurderer din egen digitale kompetanse på en skala fra 1 – 10 (der 10 er den som ikke har noe som helst mer å lære).

 

Prosjektet er under etablering og vi ønsker tiltredelse så snart som mulig, gjerne deltid frem til sommeren om det er aktuelt å bidra på heltid.

Noe du lurer på? Ta kontakt med meg (arne@krokan.com), Inger Langseth (inger.langseth@plu.ntnu.no) på PLU eller Halvdan Haugsbakken (halvdan.haugsbakken@svt.ntnu.no) som også vil arbeide med prosjektet.

Nettverkseffekter og increasing returns – hva skjera?

Der har sikkert hørt Abba synge The winner takes it all. Og dere har kanskje også hørt om Matheuseffekten som i prinsippet angir det samme. Og det hele har sine røtter i det som i den digitale økonomien er kalt nettverkseffekter eller positive nettverkseksternaliteter.

Denne effekten tar utgangspunkt i at antallet forbindelser mellom deltakerne i nettverk vokser mye raskere enn antall deltakere, noe som er forklart nærmere i Metcalfs lov.

Konsekvensene av nettverkseffekter og increasing returns er at noen tjenester vokser mer enn andre, og blir det en kaller naturlige monopoler. Eksempler på slike tjenester i Norge er Finn og globalt Facebook. Dette er digitale tjenester som er bygd slik at kostnaden ved å betjene en kunde til (grensekostnaden) er svært lav, i praksis tilnærmet null. Derfor kan også tjenesten skaleres opp med svært lave kostnader, selv om en må investere i ekstra kapasitet for å betjene veksten.

Utfordringen for inntrengere i slike markeder er å skape kritisk masse av tilbud og av brukere. Det er ikke spesielt vanskelig å lage et alternativ til Finn rent teknologisk. Det vanskelige er å få alle brukerne til å bytte fra Finn til den nye tjenesten, altså å skape kritisk masse av brukere.

Så hva vil skje den dagen vi mister tillit til Facebook? Vil vi flytte i flokk til alternative tjenester? Vil vi spre aktivitetene fra FB over i andre nettverk som Flickr, Instagram, etc?

Ka du trur?

Dette er temaer på dagsorden for studenter ved Markedshøyskolen som studerer Digital markedsføring og Strategi for vekst. På veien må de lese mine bøker i Nettverksøkonomi og Den digitale økonomien (supertilbud på eboken her). Så må de blogge, bruke twitter og grupper på Facebook. Være kuratorer på scoop.it og paper.li og bygge radar på Netvibes. Slik snikinnfører vi digital kompetanse i norsk næringsliv.

 

Solamøtet 2014

I dag har jeg hatt gleden av å foredrag på Solamøtet 2014 sammen med blant andre statsministeren, 3 ministre fra nåværende regjereing og et par forhenværende i salen, styreleder i KS, Mari Rege, Kristin Skogen Lund, Helge Lund og flere andre også. Det slår meg hvor topptung en slik konferanse er, og det må være første gang jeg har sett statsråder sitte i salen en hel dag uten at de holder foredrag.

Jeg benyttet selvsagt anledning til å fremme forslaget om å bevilge en milliard av uhjelpsbudsjettet til utdanning i «skyen» en gang til, noe jeg har skrevet om tidligere her. Jeg har tidligere skrevet om Sugata Mitra, som har fått en mill dollar fra Ted.com for å bygge skole i skyen. Nå har den første skolen åpnet. De pedagogiske prinsippene er utviklet gjennom mer enn 10 års forskning. Nå finnes en teknisk infrastruktur for å få det til i praksis, og digitalt innhold kan crowdsources. Eller vi kan bruke innhold fra NDLA, fra Kahn Academy, tigge litt hos norske forlag eller gjenbruke andre åpne læringsobjekter.

Ideen er plantet hos tre statsråder og NHO-direktøren. Så spørs det om noen tar ballen da 🙂

Utdanning og betaling

Utdanning har stått på dagsorden både på NHOs årskonferanse og på NHO Rogalands årskonferanse, der jeg sitter når jeg  skriver dette. Her har både Erna og Kristin Skogen Lund foredratt. Sammen med styreleder i KS har de vært opptatt av utdanning og behovet for å skape en bedre skole med bedre resultater. De fleste snakker om læreren som den viktigste ressursen, men jeg savner noen her som også setter fokus på selve læreprosessen, på hvordan den kan forbedres.

Det er hva jeg skal snakke om i mitt foredrag om «MOOC – fremtidens undervisning?» som kanskje mer handler om fremtidens læreformer.

På NTNU var 200 av 300 studenter i en informatikkforelesning i gang med en MOOC i samme fag som de studerte på NTNU. Dette er en bølge som utvilsomt vil endre vilkårene for oss som lever av å undervise ved et universitet.

Årskonferansene har vist at vi har mye å gå på når det gjelder å bedre utdanningskvaliteten. Og Mari Rege viste at den beste investeringen i utdanningssektoren er å sørge for gode barnehager. Da er det også et paradoks at høyere utdanning er gratis i Norge, mens barnehager må vi betale for. NHO vil ha obligatorisk barnehage for 5-åringer for å bedre læringstrykket i tidlig alder. Dette kan være en smart vei å gå. 

Og kanskje skulle vi ta penger fra høyere utdanning og skape bedre barnehager? I høyere utdanning er frafallet hele 42 %. Kanskje vil dette også bli lavere dersom noen må betale en egenandel for å studere?

Det er ikke så lett å vite hva som gir størst samfunnsøkonomisk gevinst, men det er kanskje en diskusjon vi bør ta? For en endring av finansieringsgrunnlaget for læringssystemene våre er jo noe en kan gjøre med politisk. Om en vil.

 

Den nye maskinalderen

Denne uka kom boken The second machine age ut. Den handler om hvordan den første industrielle bølgen nå erstattes av nye typer maskiner. I den første industrielle bølgen erstattet maskinene våre muskler, og mennesker og maskiner var komplimentære, fordi det var menneskene som styrte maskinene.

I den nye maskinalderen styrer maskinene seg selv. Googles bil kjører alene i trafikken. Om du bruker Waze på din smarttelefon, vil du bli rutet gjennom den raskeste veien  til målet ditt, uansett hvor mye trafikk det er på veiene. Waze vet hvor mye trafikk det er på de enkelte veiene, fordi den er koblet til nettet.

I det digitale nettsamfunnet blir stadig flere tjenester digitale, stadig flere ting blir koblet til nettet, og veksten er eksponentiell. Hvordan skal vi forholde oss til arbeide i et slikt samfunn? Hva skal vi mennesker gjøre når teknologien tar over kunnskapsarbeide også? Det er blant spørsmålene som drøftes i boka over. Ett av forslagene er å gi alle mennesker i et samfunnet en grunnlønn, et annet å senke skattene på arbeide og et tredje å endre utdanningssystemene slik at flere mennesker kan lære å utnytte de nye teknologiene bedre.

Boka anbefales, og om du vil ha en kort intro kan du lese Thomas Fridmans omtale i NYT. 

Mange vil nok komme til å ønske at de hadde en hammer når noen av disse nye innovasjonene dukker opp et sted i nærheten av dem selv.

2 nye prosjekter i smart læring

Det nye året har begynt særdeles bra for oss som er opptatt av å endre læreprosesser. Vi har fått støtte til to prosjekter innen «smart læring», ett fra Norgesuniversitetet der vi skal bruke mye midler på å utvikle godt læremateriell som skal inngå i en MOOC i digital kompetanse for lærere. Basert på erfaringene med kurset Teknologiutvikling og samfunnsendring, vil vi lage en læringssti som skal bestå av tekster fra boka «Smart læring», video og oppgaver som skal utføres.

Og nå har vi fått ett av fire prosjekter innen innovative undervisningsformer ved NTNU i samarbeid med Program for lærerutdanning (PLU). Her skal vi levere mye, det kan du lese om i forrige blogginnlegg. Ikke minst skal vi teste omvendt undervisning på NTNU og vi skal skape en beredskap for å kunne skalere opp etter- og videreutdanning av lærere der vi bruker de beste elementene fra nett og fra campus i en «blended learning model».

Vi skal etablere et senter for smart læring ved NTNU. Dette kommer til å være mest synlig på nett og det vil være i aksjon allerede om kort tid. Vi skal også etablere et nettverk av ildsjeler, av dem som har ledet utviklingen av digitale læreprosesser i skolen de siste årene. Dette gjør vi både for å lære av beste praksis og i håp om å kunne inspirere noen av dem til å fortsette og utvikle sin egen praksis.

Til å hjelpe oss med dette trenger vi hjelp fra dere som allerede er godt digitalisert. Vi kommer til å søke både heltids- og deltidshjelp og i første omgang er det mest aktuelt å tilsette en eller flere universitetslektorer med ulike faglige bakrunner, men med det til felles at de alle sammen må være i klassen «æresmedlemmer i Digitalmisjonen» 🙂

Dette vil bli utlyst om ikke så lenge, så følge med. Og ta gjerne kontakt med meg dersom dette er noe du kunne tenke deg å arbeide med. Oppgavene vil være å bistå i å utvikle innhold til kursene, følge opp kursgjennomføringer, bidra i intern opplæring ved NTNU, overvåke nettsamfunnet for å finne gode digitale tjenester og nye praksisformer mm.

Hører jeg fra deg?