Monthly Archives: januar 2015

Innovasjon i mediesektoren      

De tradisjonelle avisene sliter med å takle overgangen fra industri- til digitalt nettsamfunn. Hvert eneste år de siste årene har opplagene for papiravisene sunket, og ved inngangen til 2015 beskrives situasjonen som dramatisk for riksavisene, som i følge Journalisten tapte hver tredje annonsekrone sist år, i tillegg til tapte inntekter fra avissalg.Uten navn

Nedgang i bransjen går selvfølgelig også ut over de ansatte, med omfattende oppsigelser, omstillinger og endrede arbeidsvilkår. Utfordringene har kommet så langt at journalister har havnet øverst på listen over ”de verste jobbene”. Så hva er er det de sliter med?

Avisene har gått fra å levere fysiske produkter til å levere digitale tjenester. Det krever en omstilling som de ikke ser ut til å ha mestret foreløpig. Om en ser på hva som særpreger digitale tjenester mer generelt, er det noen særtrekk ved dem som følger av at de er del av den digitale økonomien.

For det første må de bidra til å senke brukernes transaksjonskostnader. En må derfor gjennomføre en systematisk analyse av hvordan dette er tenkt gjort. Det handler særlig om søkekostnader og informasjonskostnader, men også forhandlingskostnader og beslutningskostnader bør vurderes. For at dette skal kunne gjøres må de ha en klar formening om hva de egentlig selger, hva avisenes egentlig produkt eller tjeneste er.. Er det underholdning, opplysning, kunnskap eller noen annet? Og kanskje må disse delene analyseres hver for seg?

Det neste en må spørre om er hvordan en kan skape nettverkseffekter. Hvordan få brukerne til å spre artikler og annet materiale viralt, dele med hverandre gjennom nettverkene? Og når en gjør dette må en også koble valg av forretningsmodell til valg av distribusjonsform. Noen kunder vil betale for produktet mens andre vil skape verdier på andre måter. Hvordan?

Det tredje spørsmålet en må stille er om noe av materialet er en commodity eller om det er sannsynlig at det vil bli det i løpet av den nærmeste tiden. Commodities er enheter som er lett substituerbare, det spiller ingen rolle hvem som produserer dem fordi de er fundamentalt like på en måte som gjør at de lett kan erstatte hverandre. Flyseter Oslo-Bergen er en slik tjeneste, strøm, SMS-meldinger med mer. Commodities blir gratis om de er digitale (SMS har ikke vært gratis fordi de har vært tilbud av monopolister/duopolister og ikke i frie markeder). Hva i avisen er commodity og hvordan skal dette stoffet behandles i forhold til annet stoff?

En bør også koble inn oppmerksomhetsøkonomien, hvordan skape oppmerksomhet om de gode sakene? Og kanskje er ”mann biter hund” gått ut på dato?

Når tjenestene er digitale, endres også forbrukeratferden. Vi skaffer oss tilgang til dem på nye måter, for eksempel gjennom at de deles i sosiale medier (= nettverkseffekter). Hvordan skal vi forholde oss til disse nye arenaene og forbrukerprosessene? Tviholde på de gamle forretningsmodellene (betal og få tilgang til tjenesten) eller se om en kan utvikle nye?

I et slikt bilde må en spørre hvem konkurrentene er og hva de tilbyr. Det blir feil å spørre hvem som tilbyr lignende tjenester. Avisene får dermed andre konkurrenter enn de hadde tidligere. Kanskje må en spørre hvem som vil konkurrere om lesernes oppmerksomhet, fordi den teknologiske konvergensen gjør at vi bruker samme dings (for eksempel en smarttelefon) til å både å lese ”aviser”, se film, høre musikk etc.

Facebook har opplagt ambisjoner om å ta dette markedet. Hvordan skal en forholde seg til Facebook som konkurrent?

Nye digitale tjenester basert på ”big data” – metodikk kan hjelpe oss med å endre konkurransebildet. Vi må vite mer om leserne/konsumentene og vi må bruke denne kunnskapen til å skreddersy tjenester til målgruppene. Det er hva en artist som LadyGaga gjør og det er hva en legger til rette for gjennom tjenester som Nextbigsound, en ”musikkanalysetjeneste” som gjør at artister få presentert analyser med gode visualiseringer basert på data fra ulike sosiale medier og andre kilder.

Så hvilken vei vil avisene gå? Er løsningene å produsere det gode innholdet selv, eller må de tenke mer på allianser i nettverk? Hvem skal inngå i alliansene? Hva er forholdet mellom profesjonelle og semiprofesjonelle ”journalister”? Kan de hårete sakene crowdsources? Kan brukerne lage enda mer av innholdet?

Og hva skal en tjene penger på? Det er ingen lette utfordringer, men jeg mener at en i alle fall må bygge de nye tjenesten på grunnprinsippene i den digitale økonomien, og det har de ikke vært flinke til hittil. Se på Lady Gaga!

Dette er noe av tematikken jeg skal analysere i mitt foredrag på  Nordic Data Journalism Conference i Ålesund i slutten av januar. Kanskje noen har innspill til analysen min? Hva er galt med mediene og hva kan vi gjøre med det?

4 kommentarer

Filed under refleksjon

Google påvirker måten vi tenker på        

Innovative undervisningsformer er et satsingsområde ved NTNU. Det innebærer at en kommer til å bruke 60 millioner kroner de neste årene på å utvikle bedre og mer effektive undervisningsformer for å bidra til å gå mer motiverte studenter, øke læringsutbyttet og opplevd studiekvalitet.

I min egen praksis gjør jeg bruk av en rekke digitale tjenester for å bidra til disse målene. Alle kursene har egne Facebookgrupper der diskusjonene går høyt, der studenter deler med hverandre og faktisk også løser faglige utfordringer som de sliter med. Vi bruker Twittertagger #kurskode, vi bruker blogger for faglig refleksjon, formidling og for at studentene skal kunne bygge en digital portefølge til de skal søke jobb. Vi oppfordrer dem til å utvikle sitt faglige nettverk gjennom LinkedIn og andre sosiale medier og vi bruker Google og andre tjenester hyppig i det som er igjen av forelesninger.

I stedet for at jeg forteller dem hva ”filterboblen” er får de i oppgave å finne det ut selv, og å fortelle det til meg. For å lette samarbeidet i forelesningene bruker vi også Todaysmeet, en twitterklone som gjør det enkelt å formidle nettadresser og annen informasjon til og mellom deltakerene, og ikke minst bruker vi Google Drive, der enten hele klassen eller grupper i den samskriver referater og refleksjoner fra timene.

Hvorfor er slike læreformer vikigte? Les her hvordan ”Google impacts the way students think”. Takk til @celinetoledo som gjorde meg oppmerksom på denne artikkelen og inspirerte til dette blogginnlegget. Ved at vi professorer lærer sammen med studentene våre, blir vi smartere begge to 🙂

Legg igjen en kommentar

Filed under læring

Hvordan utvikles ny teknologi?

Ny teknologi utvikles på ulike måter. Dels som kontinuerlige forbedringer av eksisterende teknologi, dels i form av konvergens og dels i form av disruptive innovasjoner.

Kontinuerlig utvikling innebærer at en gjør små forbedringer, endringer på ting en allerede har fra før. iPhone 6 er en kontinuerlig forbedring av iPhone 5, mens iPhone i seg selv må sies å være en disruptiv innovasjon. Før iPhone kom på markedet, var det Nokia som dominerte mobilmarkedet og var verdens mest solgte telefon. Og hvor ble de av? Microsoft kjøpte mobilavdelingen og droppet til og med merkenavnet Nokia på de nye telefonene.

Disruptiv innovasjon finner du en omtale av i denne ppt-pres fra UiO og forklart av Clayton Christensen selv i denne filmen på snaut 8 minutter.

Teknologisk konvergens innebærer at ulike teknologier ”smelter” sammen på en eller annen måte. Nettverkskonvergens har ført til at stadig flere tjenester benytter samme nettverksstandard, TCP/IP som er ”internett”. På internett finner du radio, tv, aviser, alarmsystemer og mer.

Når mange tjenester bruker samme nettverk, kan en også bruke samme dings til å benytte tjenestene. I dag er smarttelefonene kanskje de beste eksempelet på fenomenet terminalkonvergens. En moderne smarttelefon er kamera, musikkanlegg, videoredigeringsutstyr, spillterminal, gps, helseteknologi og mye annet.

Når ”alle” tjenester kan nås gjennom den samme dingsen, blir det fristende for leverandørene å utvikle flere typer tjenester, derfor får vi også tjenestekonvergens. Dette innebærer at avisene sender TV og NRK benytter mer tekst, som tradisjonelt har vært avisenes domene.

Tjenestekonvergensen fører til organisasjonskonvergens og juridisk konvergens, det vil si at organisasjoner som tidligere var ulike ”smelter” sammen, noe som over tid igjen fører til at det blir meningsløst å behandle dem på forskjellige måter, avhengig av hvilken teknologi de bruker for å formidle tjenesten. TV2 må ha konsesjon fra Kulturdepartementet for å sende på TV-nettet, mens VG-TV som sender på internett ikke må ha det.

Den første bloggoppgaven består i å finne en ”ny” teknologi, eller noe du synes er spennende eller rart og skive om den. Lag lenker til aktuelle ressurser på nettet, bruk gjerne bilder (husk at du må enten bruke bilder som er lagt ut med CC-lisens eller ha tillatelse fra rettighetshaver for å bruke dem, unntaket er om du lager en ”faksimile” –dvs et ”bilde for eksempel av et nettsted der illustrasjonen du bruker er del av bildet).

En av utfordringene for dem som er dominerende aktører i markeder der teknologien er en viktig komponent, er å se når det kommer nye, disruptive endringer som vil bidra til å gjøre den gamle måten å produsere varer og tjenester på overflødig.

50 kommentarer

Filed under refleksjon