Category Archives: bok

Forlagene – de siste Sovjetstatene?

image

Bilde fra Wikipedia

Sammenligningen er ikke min, men hentet fra Erik Hellmanns gode artikkel om forlagssektoren, som han har kalt Lots of markets, lots of business models.

Hellmann tar utgangspunkt i at omtrent det eneste som bandt Sovjetsambandets stater sammen, var en sterk overordnet styring. Da denne styringen ble borte, var det ingen ting annet som holdt statene sammen, noe som førte til at de valgte å framstå som selvstendige stater. Og ennå er det vel også et par steder der det er folkegrupper som hevder at de også burde få bli egne nasjoner.

Denne prosessen flytter Hellmann over til forlagssektoren. Det som holder forlagenes produkter sammen, er at de har felles distribusjonskanaler. Og det er ikke uten grunn at disse kanalene for det meste er eid av de samme forlagene i Norge, og at de samme forlagene også har hatt sterke ønsker om å beholde faste bokpriser, for da blir det veldig vanskelig å konkurrere med dem på pris. Så langt holder Sovjetanalogien antakelig enda bedre enn det Hellmann hadde forestilt seg.

Og ulikt musikkbransjen, konsumeres også forlagenes produkter på svært forskjellige måter. Mens musikk stort sett konsumeres på samme måte om det er klassisk eller rock, er dette ikke tilfellet med forlagenes produkter.

En kokebok har en helt annen bruk enn en roman. Og læremidlene brukes på andre måter og i andre situasjoner enn leksikon og coffe-table-bøkene.

Derfor er det også mulig å splitte disse produktene opp og produsere dem med forskjellige forretningsmodeller. Leksikonet har allerede havnet i den digitale dugnadsdelen, der en stor mengde mennesker bidrar med små biter.  Dette er mulig fordi infrastrukturen for distribusjon er gratis.

I det åpne internetts tid, er infrastrukturen for distribusjon gratis, og det kommer ikke til å gå langt inn i 2011 før det også finnes en gratis og lett tilgjengelig infrastruktur for distribusjon av ebøker. Hva skjer med forlagene da? Skjønt tjenester som Lulu lar deg både produsere og distribuere bøkene dine både digitalt og på papir. Der kan du forøvrig kjøpe en bok av min gamle kollega Espen Andresen.

Denne utviklingen av digitale tjenester har jeg skrevet mye om i boka Den digitale økonomien.  Kortversjonen av forlagenes utfordringer er at distribusjonsapparatet går fra å være en unik forretningsfordel til å bli en commodity. Alle kommer til å kunne distribuere selv, både gjennom nye plattformer, gjennom apps og gjennom åpne tjenester.

Det er mye som tyder på at forlagene kommer til å miste en stor del av utvikling og omsetning av læremidler til skolene. En av kandidatene til å overta dette er dem som eier og styrer LMSene, noe Itslearning har forsøkt på med sin Digilib. Denne tjenesten feilet antakelig på grunn av feil strategi, og en større utfordring for forlagene kommer fra Nasjonal Digital Læringsarena, der det satses et tresifret antall millioner for å utvikle nye læremidler til videregående skoler. Det er ikke rart at forlagene gjør hva de kan for å motarbeide denne satsingen. Men det kan faktisk godt hende at dette er god planøkonomi, at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt og dermed utdanningspolitisk smart også. Selv om det er lett å være enig i at det også kan være fordeler med flere tilbydere og konkurranse. Og forbindelsen til Sovjetmetaforen er det jo ikke så vanskelig å se.

Uansett, –forlagene blir snart utsatt for gjennomgående endringer, og kan hende er ikke Sovjetmetaforen så dum om en vil forstå hva som kan komme til å skje. Men på sett og vis har forlagene en enda større utfordring enn de gamle Sovjetstatene hadde. De siste ville jo bare være seg selv. Forlagene derimot, kommer til å oppleve at det også er svært mange andre som vil overta deler av deres virksomhet, slik distribusjonen nå er i ferd med å flytte seg til Apples iTunes, Amazon og Google, som nå også har startet bokhandel.

Og siden teknologiene for både å produsere innholdet og distribuere det blir mer og mer like, blir det også mer sannsynlig at de tidligere så skarpe grensene mellom mediesektorens ulike aktører, kommer til å bli visket bort.  Apple er i ferd med å bli en dominerende aktør også på mobilmarkedet, et marked som bare for måneder siden var dominert av Nokia og Sony-Ericsson. Og Apple, som er USAs nest mest verdifulle selskap, enn så lenge bare slått av et oljeselskap, har et godt grep om både musikk og mediebransjen. Og de har tiden og trendene med seg. Nå er det allerede slik de under 35 år foretrekker å konsumere digitalt innhold via en applikasjon, snarere enn på det åpne nettet.

Og siden både digital musikk, film og bøker distribueres på samme måte, har de som allerede har etablert en infrastruktur for dette en stor fordel, sammenlignet med dem som ikke har skaffet seg denne erfaringen.  Derfor kan det godt hende at ikke bare Apple og Amazon blir dominerende aktører her, men også at slike som Netflix, som nå leverer film etter all –you-can-eat-prinsippet for 8 dollar i måneden, blir en viktig aktør også på tekst.

Og når skal forlagene la oss få Spotify-modellen på romaner? Jeg ville glatt betalt 100 kroner per måned for å få tilgang til alt, og det er mye mer enn jeg ellers betaler for romaner per år. På samme måte som 99 kroner måneden til Spotify er mer penger enn jeg tidligere brukte på musikk.

Men så var det å våge det da.

5 kommentarer

Filed under bok, digital økonomi, emarketing, emedia, forretningsmodeller

Fra avis og forlag til Starbucks og Gilde

image Hvor kommer det digitale innholdet fra i det digitale nettsamfunnet? Før var det enkelt. Da var det bare forlag, avishus, kringkastingsstasjoner og lignende som eide infrastrukturen for mediene. Dermed bestemte de hva som skulle bli sendt, hvem som kunne få bidra og hvem de skulle lage innhold til. Det var de proprietære teknologienes tid, den tid da eierne av infrastrukturen ble ustyrtelig rike.

Derfor har Kinnevik (TV3), Murdock, Bonnier, A-pressen og en rekke andre medieaktører lagt seg opp store formuer.

Så kom nettet, med en infrastruktur som konvergerte mot IP. Internett ble alle nettverks mor og folkets hjelpere. For det er den nye globale infrastrukturen for medie- såvel som TV-bransjen, musikkbransjen, telebransjen og en rekke andre tjenester som tidligere var mer eller mindre proprietære.

image Og dette får også konsekvenser for hvem som kan lage innholdet. Gilde lagde en av de mest populære appsene på iPad/iPhone, en kokebok selvfølgelig. Her fikk du ikke bare de fancy oppskriftene, men også innkjøpslistene. Hvor var forlagene da denne muligheten dukket opp? Antakelig var de for opptatt med å passe på den gamle forretningsmodellen sin, den som var skapt på papir, til å ha tid til å lage dette nye. Forresten var det jo ikke Gilde som lagde det, men Carat, så her gjelder det å kjenne både sin besøkelsestid og nettverket av kompetente digitalister.

Hverken forlagene eller avisene fikk noe sterkt forhold til iPod og iPhone, for de oppdaget at det var vanskelig å tjene penger på dem. Hvem ville betale for apps når de kunne få det samme innholdet gratis via andre kanaler?

Så satte de sin lit til iPad. Det var gamle, salige Murdock som førte an og lagde en egen “avis” på paden. Så spørs det om det er noen suksess da. Nå ser det ut til at avisene er forsiktige med å lansere apps, i alle fall i USA.

The number of actual dedicated newspaper iPad apps is low — surprisingly low if you consider how the platform was heralded as the savior of the industry. In the U.S. the Wall Street Journal and USA Today are the main options, along with a recently released “complete” version of The New York Times’ app. As far as big names in the UK market goes, The Financial Times, The Times, The Daily Express and The Sun offer apps, while The Telegraph is currently dipping its toe into the water with an Audi-backed app.

Slik kommenteres saken i The Mashable. Og de skriver videre at mange av aviseierne betrakter appsene og nettet som en kanal de kan bruke for å nå lesere i områder der den fysiske distribusjonen er vanskelig.

Og det er da Starbucks kommer på banen via sitt Starbucks Digital Network.

Her vil du få nyheter, underholdning, helse og sport, business og annet innhold. Du logger på din iPad –phone, PC eller hva du nå måtte ha av digitalt leseutstyr når du kommer inn i kaffehuset. Og det digitale innholdet er added value til kaffen.  Det kan du lese mer om i denne artikkelen.

Og hvis du ikke visste det, så er også Starbucks Paul McCartneys nye plateselskap. Chaos and Creation in the Backyard was McCartney’s last rock album release for longtime label EMI. He signed a deal with Hear Music, owned by Starbucks, in March 2007, kan du lese på Wikipedia

Så hva er problemet?

Ikke annet enn at andre enn de tradisjonelle innholdsleverandørene overtar for de gamle. De har nye forretningsmodeller, de har andre alllianser, de bruker de gamle stjernene til å skape oppmerksomhet om nye tjenester, og de tjener penger. Antakelig ikke på det digitale innholdet, men på å selge kaffe, kjøtt og pølser.  Og det finnes visstnok ikke på lageret til forlagene og avisene.

Og om du vil lære mer om de virkelig grunnleggende mekanismene som driver denne utviklingen, kan du lese Den digitale økonomien, som kom ut forrige uke.

Så kan det jo være kjekt å minne oss selv om at for 200 år siden var du nesten konge om du kunne lese og skrive. I forrige århundre var det eierskap til den publiserende infrastrukturen som var nøkkelen, mens det nå antakelig er evnen til å utnytte den nye infrastrukturen på innovative måter som skaper attraktive tjenester. For det er mange fler enn utdannede journalister og forfattere med fartstid på ett eller annet skriveakademi som både har noe på hjertet og evnen til å formidle. Men så spørs det om de som har noe å miste er villige til å ta sjansen på dette nye da.

Bakgrunnen for denne refleksjonen kommer ikke fra bøker eller aviser, men fra twitter og web. Den direkte årsaken til at jeg tok tastaturet fatt var #JohnEi og en melding på Twitter. Og om du vil følge opp saken på twitter, kan du jo adressere den til @arnek, som er undertegnede.

Legg igjen en kommentar

Filed under bok, digital økonomi, emedia, refleksjon, tjeneste

10 år etter dotcom

I dag er det 10 år siden den grenseløse optimismen med hensyn til teknologiselskapers framtid fikk en alvorlig knekk. Dotkomkrisen ble en del av vår historie og vi har nå bygd videre i 10 år etter at boblen sprakk. Paul Chaffey har oppsumert noe av det som skjedde her. Og her kan du lese at dotcom lever videre.

Men hva var det egentlig som skjedde og hvor er vi nå, 10 år etter? For ti år siden var det mange av dagens tjenester som ikke eksisterte eller som vi ikke hadde lært å bruke. Googlesøk, kontekstbaserte annonsesystemer, Facebook, Twitter, den store skyen og en rekke andre tjenester vi kanskje tar for gitt i dag var ennå ikke del av vår hverdag.

Jeg kjørte kurs i eBusiness og vi hadde flere hundre deltakere fra både privat og offentlig sektor. Hva var det de lærte? Og var denne lærdommen bortkastet gitt det vi vet nå?

For å svare på det siste først: det mener jeg absolutt at det ikke var, fordi det var mer fokus på mekanismene enn på den aktuelle samtidshistorien. Denne ble også brukt for å illustrere de teoretiske momentene, men det var og er det å forstå de grunnleggende mekanismene når vi går fra å handle med fysiske varer og tjenester til bits som var hovedfokus.

Disse mekanismene er fremdeles de samme og det er forbausende å se hvor mange som ennå ikke har lært hva dette egentlig handler om. Her er kortversjonen:

  1. Transaksjonskostnadene synker dramatisk når vi handler bits.
  2. Stadig flere digitale tjenester blir commodities, det betyr at de blir gratis.
  3. Det er mulig å skape nettverkseffekter av digitale tjenester, men det krever et spesielt design. Dette har ennå ikke alle norske nettbilbydere skjønt.
  4. Digitale tjenester skaper increasing returns.
  5. Punkt fire og fem fører til selvforsterkende vekst. De store blir større og det blir vanskeligere å konkurrere mot dem.
  6. Digitale tjenester har preg av å være kollektive goder og klubbgoder.
  7. Punktene 1-6 for konsekvenser for hvordan forretningsmodeller for digitale tjenester bør utformes.

Dette er faktisk også de mest sentrale punktene i dagens ebusinesskurs og i mange av foredragene jeg holder. Men nå er også fokus flyttet til utvikling av offentlig sektor, og det er de samme mekanismene som styrer det hele.

I etterpåklokskapens navn er jeg snart ferdig med en bok om "Den nye digitale økonomien” som kommer på Cappelen rett etter sommeren. Der er det hele litt bedre forklart.

2 kommentarer

Filed under bok, digital økonomi, egovernment, foredrag, refleksjon, strategi

Norskboka.no

image For et par uker siden var jeg en av innlederne på Kongsbergkonferansen, en konferanse rettet mot lærere i videregående skoler i Buskerud. Der traff jeg blant annet Leif Harboe, som har skrevet norskboka.no. Nå foreligger andre utgave av denne boka, og den er det vel verdt å få med seg

Egentlig er tittelen på boka litt misvisende. For selv om det er mest henvisninger til ressurser på nett for norsk- og språklærere, er dette mer en bok om digital kompetanse og digitale dannelse i skolen.

Her får du helt konkrete tips om hvordan du kan bruke ulike tjenester i læringens øyemed.

Her finner du eksempler på årsplaner for norsk på forskjellige klassetrinn. Du finner tips om hvordan du kan lage din egen wiki, og på bokas nettsted finner du også blant annet en screencast som viser hvordan du kan kommem i gang med blogging i klassen din.

Mange lærere (og andre også for den saks skyld) synes det er vanskelig å vite hvor en skal begynne for å øke sinn egen kompetanse, når det er så veldig mange nye tjenester og teknologier å forholde seg til. Norskboka.no er også en veiviser i denne digitale jungelen, og den anbefales alle som vil styrke sin egen digitale kompetanse. Og du behøver ikke være lærer eller knyttet til skolen for å ha glede av denen boka.

10 kommentarer

Filed under bok, refleksjon, Skole

The hyperlinked society

Digitalculturebooks  har gitt ut boka The Hyperlinked Society. Den boka kan du lese i sin helhet på nettet her.  Bildet på forsiden viser politiske blogger i USA, sortert etter republikansk eller demokratisk tilhørighet.

En måte å studere nettverk på er ved å se på struktur, hvilket nettop vil si «hvem som har forbindelse med hvem». Så kan en videre se på hva slags forbindelse som finnes. Bokas eget nettsted beskriver innholdet slik:

 

Theimage Hyperlinked Society focuses on «links» as one of the most basic—and unexamined—features of online life. Bringing together a prominent array of thinkers from industry and academe, this collection addresses a provocative series of questions about the ways in which hyperlinks organize behavior online. How do media producers’ considerations of links change the way they approach their work, and how do these considerations in turn affect the ways that audiences receive news and entertainment? What role do economic and political considerations play in information producers’ creation of links? How do links shape the size and scope of the public sphere in the digital age? Do hyperlinks function as «bridging» mechanisms that encourage people to see beyond their personal beliefs to a broader and more diverse world? Or do they simply reinforce existing bonds, encouraging people to ignore social and political concerns that seem irrelevant to their personal interests?

Nettverk er blitt en slags nytt mantra. Jeg har tidligere snakket om Marc Granovetters mer enn 30 år gamle artikkel om sterke og svake bånd. I denne boka er det også en artikkel som tar opp diskusjonen og spør om hyperlinks er svake bånd. Her kan være mye interessant, enten en er annonsør på nett, designer ebusiness eller bare bruker nettet i forbindelse med andre tjenester.

1 kommentar

Filed under bok, refleksjon, sosiale nettverk, sosiologi