Category Archives: emarketing

Forlagene – de siste Sovjetstatene?

image

Bilde fra Wikipedia

Sammenligningen er ikke min, men hentet fra Erik Hellmanns gode artikkel om forlagssektoren, som han har kalt Lots of markets, lots of business models.

Hellmann tar utgangspunkt i at omtrent det eneste som bandt Sovjetsambandets stater sammen, var en sterk overordnet styring. Da denne styringen ble borte, var det ingen ting annet som holdt statene sammen, noe som førte til at de valgte å framstå som selvstendige stater. Og ennå er det vel også et par steder der det er folkegrupper som hevder at de også burde få bli egne nasjoner.

Denne prosessen flytter Hellmann over til forlagssektoren. Det som holder forlagenes produkter sammen, er at de har felles distribusjonskanaler. Og det er ikke uten grunn at disse kanalene for det meste er eid av de samme forlagene i Norge, og at de samme forlagene også har hatt sterke ønsker om å beholde faste bokpriser, for da blir det veldig vanskelig å konkurrere med dem på pris. Så langt holder Sovjetanalogien antakelig enda bedre enn det Hellmann hadde forestilt seg.

Og ulikt musikkbransjen, konsumeres også forlagenes produkter på svært forskjellige måter. Mens musikk stort sett konsumeres på samme måte om det er klassisk eller rock, er dette ikke tilfellet med forlagenes produkter.

En kokebok har en helt annen bruk enn en roman. Og læremidlene brukes på andre måter og i andre situasjoner enn leksikon og coffe-table-bøkene.

Derfor er det også mulig å splitte disse produktene opp og produsere dem med forskjellige forretningsmodeller. Leksikonet har allerede havnet i den digitale dugnadsdelen, der en stor mengde mennesker bidrar med små biter.  Dette er mulig fordi infrastrukturen for distribusjon er gratis.

I det åpne internetts tid, er infrastrukturen for distribusjon gratis, og det kommer ikke til å gå langt inn i 2011 før det også finnes en gratis og lett tilgjengelig infrastruktur for distribusjon av ebøker. Hva skjer med forlagene da? Skjønt tjenester som Lulu lar deg både produsere og distribuere bøkene dine både digitalt og på papir. Der kan du forøvrig kjøpe en bok av min gamle kollega Espen Andresen.

Denne utviklingen av digitale tjenester har jeg skrevet mye om i boka Den digitale økonomien.  Kortversjonen av forlagenes utfordringer er at distribusjonsapparatet går fra å være en unik forretningsfordel til å bli en commodity. Alle kommer til å kunne distribuere selv, både gjennom nye plattformer, gjennom apps og gjennom åpne tjenester.

Det er mye som tyder på at forlagene kommer til å miste en stor del av utvikling og omsetning av læremidler til skolene. En av kandidatene til å overta dette er dem som eier og styrer LMSene, noe Itslearning har forsøkt på med sin Digilib. Denne tjenesten feilet antakelig på grunn av feil strategi, og en større utfordring for forlagene kommer fra Nasjonal Digital Læringsarena, der det satses et tresifret antall millioner for å utvikle nye læremidler til videregående skoler. Det er ikke rart at forlagene gjør hva de kan for å motarbeide denne satsingen. Men det kan faktisk godt hende at dette er god planøkonomi, at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt og dermed utdanningspolitisk smart også. Selv om det er lett å være enig i at det også kan være fordeler med flere tilbydere og konkurranse. Og forbindelsen til Sovjetmetaforen er det jo ikke så vanskelig å se.

Uansett, –forlagene blir snart utsatt for gjennomgående endringer, og kan hende er ikke Sovjetmetaforen så dum om en vil forstå hva som kan komme til å skje. Men på sett og vis har forlagene en enda større utfordring enn de gamle Sovjetstatene hadde. De siste ville jo bare være seg selv. Forlagene derimot, kommer til å oppleve at det også er svært mange andre som vil overta deler av deres virksomhet, slik distribusjonen nå er i ferd med å flytte seg til Apples iTunes, Amazon og Google, som nå også har startet bokhandel.

Og siden teknologiene for både å produsere innholdet og distribuere det blir mer og mer like, blir det også mer sannsynlig at de tidligere så skarpe grensene mellom mediesektorens ulike aktører, kommer til å bli visket bort.  Apple er i ferd med å bli en dominerende aktør også på mobilmarkedet, et marked som bare for måneder siden var dominert av Nokia og Sony-Ericsson. Og Apple, som er USAs nest mest verdifulle selskap, enn så lenge bare slått av et oljeselskap, har et godt grep om både musikk og mediebransjen. Og de har tiden og trendene med seg. Nå er det allerede slik de under 35 år foretrekker å konsumere digitalt innhold via en applikasjon, snarere enn på det åpne nettet.

Og siden både digital musikk, film og bøker distribueres på samme måte, har de som allerede har etablert en infrastruktur for dette en stor fordel, sammenlignet med dem som ikke har skaffet seg denne erfaringen.  Derfor kan det godt hende at ikke bare Apple og Amazon blir dominerende aktører her, men også at slike som Netflix, som nå leverer film etter all –you-can-eat-prinsippet for 8 dollar i måneden, blir en viktig aktør også på tekst.

Og når skal forlagene la oss få Spotify-modellen på romaner? Jeg ville glatt betalt 100 kroner per måned for å få tilgang til alt, og det er mye mer enn jeg ellers betaler for romaner per år. På samme måte som 99 kroner måneden til Spotify er mer penger enn jeg tidligere brukte på musikk.

Men så var det å våge det da.

5 kommentarer

Filed under bok, digital økonomi, emarketing, emedia, forretningsmodeller

Sosiale medier for utvikling og samarbeid

Innlegg i Arena, våren 2010

De tre siste årene har vi vært vitne til en revolusjon når det gjelder måten vi kommuniserer og samhandler på. Facebook, Twitter, LinkedIn og andre tjenester har skapt en ny infrastruktur for sosial samhandling. En ny åpenhet og nye teknologier for samarbeid har skapt grunnlag for nye organisasjonsformer. Professor Andrew McAfee ved Harvard har gitt dem navnet Enterprise 2.0. Dette er organisasjoner preget av åpenhet, av utstrakt deling av informasjon internt og eksternt, og av bruk av nye tjenester for samhandling.

Internt i organisasjonene gjør disse tjenestene det mulig å samarbeide med ulike partnere på effektive måter og koordinere aktiviteter på tvers av geografiske skiller. Selv bruker jeg både blogg og wikier i mitt eget utviklingsarbeid. På bloggen publiserer jeg ulike tips og refleksjoner jeg vil dele med andre. Wikier bruker jeg til alle kursene mine, noe du selv kan se på http://egovernment.wikispaces.com. Bokmerkene, selve katalogen over alt det interessante jeg finner på nett, deler jeg med tjenesten Delicious. Her finner du de samme kildene som har inspirert meg. På Twitter følger jeg både store guruer, lærere som utvikler innovative undervisningskonsepter, medieanalytikere og andre kommentatorer som gir meg inspirasjon og innspill til å forstå de oppgavene jeg arbeider med på nye måter.

De sosiale nettverkstjenestene endrer ikke bare måtene vi kommuniserer på, men også i stor grad de tradisjonelle mediene. Papiravisene er i fritt fall, og hele bransjen setter nå sin lit til Apples nye flaggskip iPad. Da er håpet at vi vil betale for innholdet igjen fordi de vil tilby det de kaller en rikere leseropplevelse. Dette er i tråd med teorien i boken Blown to Bits som kom ut for snart et tiår siden.

Like interessant er også mulighetene for å analysere data fra de sosiale nettverkene. En studie fra Silicon Valley viser at en ved å analysere hvor ofte en film nevnes på Twitter kan lage en svært god prognose av hvor godt den kommer til å selge. Og ved å analysere innholdet i meldingene og sortere dem etter hvor positive/negative de er til filmen, kan en lage enda mer presise salgsprognoser. Men hvordan skal en finne ut om folk er positive eller negative? Jo, det hjelper Amazon oss med gjennom tjenesten Mechanical Turk. Her kan du legge ut oppgaver du vil at andre skal hjelpe deg med, så får du en rekke mennesker til å bidra.

Framtiden er uten tvil mye mer bruk av sosiale medier, både til å analysere grunnlaget for egen tjenesteutvikling og framtidig inntjening, men også i stadig større grad for å kunne samarbeide mer effektivt med flere. Det er ikke mange bedrifter som har alle de kloke hodene ansatt på ett sted. Selv sitter jeg til daglig i Nittedal, er ansatt på NTNU, og holder foredrag, workshops og seminarer over hele landet. Noen ganger bare ved hjelp av nye teknologier og nye tjenester, men også ofte ved at jeg reiser.

5 kommentarer

Filed under digital økonomi, emarketing, refleksjon, sosiale nettverk

Om hvorfor avisene vil fortsette å tape lesere

 

image Aviser over hele verden taper både annonseinntekter og inntekter fra abonnement og løssalg. Schibsted gikk fra et overskudd på over 1 milliard første kvartal 2008 til et lite underskudd tilsvarende kvartal 2009. Selv ser bransjen ut til å legge mye av skylden for den sterke og raske nedgangen på finanskrisen, men det finnes også en rekke andre forklaringsmodeller som kanskje er mer plausible. Og hvis det ikke er finanskrisen som har skylda, er jo ikke nedgangen noe som vil gå over når de økonomiske pilene en gang vil svinge oppover igjen. Her er noen momenter:

1. En stor gruppes mediekonsum endrer seg. Jeg tilhører selv denne gruppen. Og selv om jeg faktisk har et abonnement på Aftenposten og avisa ligger i postkassa nå, har jeg ikke hentet den. Det gjør jeg som oftest ikke, fordi jeg synes det er mer spennende å sjekke nyheter, kommentarer, blogginnlegg osv på nettet. Og det er mer spennende å delta i diskusjonene gjennom Twitter, Facebook, min og andres blogger, enn bare å være passiv konsument. Det er altså strukturelle endringer i mediekonsumet som er en av årsakene til at leserne forsvinner. Vi går over til andre tjenester enn papiravisene, dels til nettavisene, dels til blogger, dels til lenkesamlinger som byttes via Twitter og lignende, og det hele orkestreres fra programmer som Netvibes og Tweetdeck, eller kanskje Facebook.

2. Mange har pekt på at nyheter er i ferd med å bli commodities, og at det er vanskelig å ta betalt for digitale commodities. Da gjelder det å ha kontroll over den konteksten som nyhetene inngår i, slik at denne kan brukes til å tilby brukerne andre tjenester enn nyheter. Dette gjør delvis Dagbladet og VG gjennom sine nettsider, men de får stadig mer konkurranse av andre medier, slik som de sosiale nettverkstjenestene, nevnte Netvibes der jeg selv etablerer min egen kontekst og bare henter enkeltartikler fra ulike nettsteder. Ja til og med annonser fra Finn kan jeg legge rett inn der, filtrert etter alle mulige søkekriterier. Konteksteiere kan lage sitt eget innhold, hvilket de også gjør. Gilde lagde for eksempel en av de mest populære kokebøkene før jul, for iPhone. Å være konteksteier vil bli en mer utbredt forretningsmodell i det digitale nettsamfunnet, fordi teknologiene gjør det enklere å dele digitalt innhold enn tidligere. The Guardian har tatt konsekvensene av dette og gir bort innholdet sitt helt gratis. Du får lov til å legge det inn på din egen nettside. Men litt av konteksten vil de selv ha styring med, og de vil selv styre annonsene som ligger i selve artikkelen. Yr tilbyr også gratis værmeldinger, og de vil heller ikke ha noen annonseinntekter.  I det digitale nettsamfunnet blir svært mye av det som tidligere var beskyttet nå gratis. Bare les hva Chris Andersen skriver om det.

3. Selve den gamle annonsemodellen, basert på at en skal overraske seeren på en måte som gjør at det er vanskelig å slippe unna , står under press. Det er tilnærmet umulig å måle effektene av slike profilannonser. Som forbrukere er vi lite interessert i dem, og blir det for mange av dem gir de også for mye støy på sidene. Konsekvensene av dette kan være at vi helt enkelt finner andre steder på nettet med færre annonser, eller uten annonser. Konkurrentene er som oftest bare et tasteklikk unna. Annonsesystemer som baseres på betaling pr klikk, eller kanskje også betaling pr salg som gjøres fra klikkene blir stadig mer utbredt. Dette gjelder den modellen som Google lagde i sin tid spesielt, men også andre selskaper operer med samme system. Den andre siden av de digitale annonsesystemene er at annonsene er kontekstsensitive. Det vil si at tjenesten det annonseres for relateres til det innholdet som nettsiden har. Slike modeller favoriserer de store innholdsleverandørene og de selskapene som er spesialisert på å bygge kontekst for digitale tjenester. Og det er mindre sjenerende å se en annonse for noe som faktisk er relatert til innholdet, enn å se en tilfeldig annonse på nettsiden. Etter hvert som stadig flere annonsører oppdager verdien av de kontekstsensitive annonsesystemene, vil antakelig omsetningen av tradisjonelle annonser fortsette å synke, uavhengig av finanskrisen. Dette er selvsagt en trussel for alle annonsebaserte tjenester, og det rammer spesielt aviser og magasiner. Men også TV blir rammet, om enn på en annen måte.

4. I likhet med andre bransjer, er mediebransjen også preget av en slags konservativisme, der det er de gamle modellene som framstår som «de korrekte» og der en søker å gjennomføre tiltak som beskytter de gamle modellene snarere enn å arbeide mer effektivt med å utvikle nye tjenester og nye forretningsmodeller. Dette er velkjente mekanismer, som Clayton Christensen ved Harvard har skrevet en rekke bøker om, først den generelle om The Innovators Dillemma, og det siste året bøker om hvordan disse mekanismene kan anvendes på analyser av skoler og utdanningssystemene, samt helsesektoren. Mediesektoren står ikke i noen særstilling i overgangen til det digitale nettsamfunnet. Alt innhold blir omfattet av de samme økonomiske mekanismene når det er digitalt, enten det tidligere het musikk, aviser, bøker, kart eller dataprogrammer.

Hva er løsningene på slike dillemmaer? Jeg tror NRKbeta er godt på vei til å skape løsningene. De bruker sosiale medier aktivt til å diskutere med leserne og lytterne. De tester nye tjenester, skaper en ny digital kontekst som tar leserne på alvor på en helt annen måte enn andre medier. De forutsetter at svært mange av dem som bruker nettsiden vil delta i både utvikling av tjenester og i diskusjoner av ulike typer. Og de profitterer stadig på denne gode interaksjonen med leserne.

Jeg tror mediebransjen må arbeide mye mer med innnovasjon, med å eksperimentere  med forskjellige tjenester, med å teste ut ulike annonsemodeller og med å integrere ulike teknologier og tjenester i sin tradisjoenelle kontekst. Kampen kan komme til å stå om hvem som etablerer den beste konteksten, der hver enkelt av oss lett finner fram til det vi ønsker å lese og være del av.

En type ny konkurrent kan være ultralokale nettsteder, stedet for kvartalet ditt, for det nære nabolaget (BBC-forsøk her). I USA finnes allerede en rekke slike tjenester (sjekk Everyblock og Placeblogger for eksempler). De har forskjellig utgangspunkt, men de har til felles at de integrerer brukerskapt lokalt innhold med innhold streamet fra andre medier. På denne måten kan en «nesten uten ansatte» lage lokale medier, som samtidig har en videre orientering. Værmeldinger fra Yr, kronikker fra TheGuardian eller kanskje Wired eller NYT? Nasjonale nyheter fra nyhetsbyråene og brukerskapt lokalt innhold. Blir dette avisenes største trussel de neste fem årene? Og er det sannsynlig at det er Schibsted eller Dagbladet eller noen av de andre etablerte aktørene som skaper tjensten? Dette siste er jeg ikke helt sikker på.

1 kommentar

Filed under digital økonomi, emarketing, refleksjon, sosiale nettverk, tjeneste, twitter, web2.0

Facebook misunnelige på Twitter

image Wired har en interessant artikkel om forholdet mellom Facebooks tjenester og Twitter. Dette understreker igjen at Twitter er noe annet enn oppdateringen på Facebook og at Twitter skaper helt nye typer relasjoner mellom oss mennesker. Nettverkenes svake bånd, for å låne uttrykket fra Granovetter (se eget innlegg om dette) nyanseres ytterligere, og det er særlig spørsmål om hvor gjensidige relasjonene bør være som utfordrer. Hva MÅ vi svare på, hva forventes det at vi svarer på, når kan vi sende noe videre? Slike spørsmål blir viktigere å undersøke etterhvert som delekulturen utvikles videre.

Og hvordan fant jeg ut dette? Via Twitter selvfølgelig. Takk til Dan Wegner som skrev:

Facebook is developing a serious case of Twitter envy. It’s not hard to see how the popularity of Twitter is influenc… http://is.gd/nM6y

Og hvorfor følger jeg han på Twitter? Fordi jeg er interessert i emarketing, der søkemotoroptimalisering (SEO) er ett av de viktigste temaene.

Legg igjen en kommentar

Filed under emarketing, refleksjon, web2.0

Nettavisen fra 1981 var første steg på veien til slutten

Gisle Hannemyr har funnet en nettavis fra 1981. Les  hva Gisle skriver og se videoen av den her …

Teknisk var konseptet imponerende på den tiden, men telenettverket gjorde det umulig å skape en kommersiell tjeneste, fordi …

“It takes over two hours to receive the entire text of the newspaper over the phone, and with an hourly use charge of five dollars, the new telepaper won’t be much of a competition for the twenty cents street edition.”

Det er et paradoks at dagens aviser har overlevd i sin gamle form så lenge som de har gjort, men nå ser det altså ut til at pilene begynner å peke brattere nedover. De aller fleste avisene har gjennomførte tøffe nedskjæringer det siste året. Annonseinntektene blir borte, ikke bare fra rubrikkannonser som forsvinner til Finn, men også fra de tradisjonelle merkevareannonsene. Andre forretningsmodeller vinner fram. Viral markedsføring gjennom sosiale nettmedier er en av dem, men det er kanskje et annet tema.

For to år siden kostet San Francisco Chronicle 50 cent, eller omlag 3,50. Mens dagens aviser her hjemme har krabbet til 20 kroner i løssalgsversjonen, og til mange tusen årlig dersom vi ønsker å få dem hjem i postkassen. For et abonnement på Aftenposten får du en uke i sydlige farvann ved inngangen til den norske sommeren, eller en kasse med svært god vin (alternativt 30 liter med grei rødvin), noe som minner om at det meste har en alternativkostnad, for å si det med økonomenes terminologi.

Når kostnadene er små, tenker vi ikke over det, men når du skal betale abonnementsregninger som nærmer seg 4000 kroner for ett år, blir saken en annen for svært mange. Er det rart at det som startet i 1981 nå etter snart 30 år har nådd en form som gjør at stadig flere stiller spørsmål ved nytten av det gamle produktet?

Det rare er jo at avisene selv ser ut til å tro at nedgangen skyldes finanskrisen, at avisene ikke er gode nok  (og det har de jo ofte rett i), men ser ut til å «glemme» at det er hele konseptet som er dødfødt i det digitale nettsamfunnet. Distribusjonen av digitale tjenester kommer til å være digital, og vil ikke foregå på cellulose, plast, glass eller hva nå mediene måtte være.

Derfor kommer avisene til å fortsette å tape terreng, musikkbransjen kommer også til å oppleve fortsatt nedgang i konsum, dersom de ikke selv  kommer opp med attraktive forretningsmodeller.

Det kan se ut som om mange av mediebransjens aktører trenger å lese Clayton Christensens klassiske «The Innovators Dillemma«. Der er mye av forklaringen på hvorfor det ikke er avisbransjen eller musikkbransjen selv som står for de mest innovative tjenestene. Fenomenet disruptive technology har selvsagt fått egen innførsel i Wikipedia. Der finner du både kortversjonen av teorien, en rekke gode eksempler på konsekvensene av den og referanser til nyere litteratur om fenomenet.

Legg igjen en kommentar

Filed under digital økonomi, emarketing, refleksjon, sosiale nettverk, strategi

10 måter sosiale medier vil forandres på i 2009

Disse ideene er ikke mine, men kommer fra ReadWriteWeb og gjenfinnes her. Det interessante med mange av ideene er at fokus legges på å utvikle forhold mellom mennesker, mellom å utvikle og ta i bruk teknologier og tjenester som gjør det enklere for oss å være de sosiale dyrene vi kanskje er skapt som i utgangspunktet. Derfor vil vi ha åpne plattformer, der vi ikke stenges inne i ett enkelt system. Hvis leverandørene av dagens systemer ikke skjønner dette, kommer noen til å etablere nye «topplag», slik at vi bruker dette laget til å skrive til forskjellige sosiale systemer, hente data fra dem osv. Et enkelt eksempel på dette finner vi i dag i Socialthing, som jeg forøvrig bruker til å oppdatere både Facebook og Twitter samtidig.

Så vil vi selvsagt ha tilgang til de samme tjenestene fra ulike dingser. Selv solgte jeg iPhonen og kjøpte iPod touch, som har mye av samme funksjonalitet. Det meste skal som kjent være prøvd.

Så vil vi over sikt ikke bare ha sosiale nettverkstjenester, men vi vil ha relevante sosiale nettverkstjenester. Vi vil være i de nettverkene som betyr noe for oss, og som ikke bare er interessant fordi de gir noe nytt, stimulerer litt aparte interesser i oss. Ning er kort og godt et tomt Facebook. Her kan du lage ditt eget nettver. Men så er problemet hva som skjer når vi alle skal ha egne nettverk da …

En annen side som trekkes fram i artikkelen, er framveksten av nye forretningsmodeller knyttet til sosiale medier. Hva kommer til å skje med reklamen? Skal ikke den som greier å samle tusenvis av lesere hver dag tjene penger på virksomheten sin? Joda, det kommer nok, og det kommer smartere annonsesystemer, der vi selv også blir tilbudt vår del av annonseinntektene.

Så kanskje vil vi i 2009 se en boom av profesjonelle bloggere? Folk som ikke bare selger innholdet sitt til de tradisjonelle  mediene, men også etablerer og driver sitt eget nettsted?

Men fremdeles er det de gamle arenaene som stikker av med de store pengene. Sjekk hva det koster å annonsere på Superbowl. Kommer vi til å se noe lignende hos oss?  Store folkemengder og store arrangementer gir flere «eyeballs» og oppmerksomhet til flere. Det samme kan en faktisk få til gjennom syndikering av flere nettverk, gjennom å sende eller publisere det samme innholdet på flere nettsteder med litt ulike målgrupper. Da er det rom for nye forretningsmodeller i de sosiale nettverkene også, en slags affiliate networking? Og da kan Amazons systemer også bli mer brukt på små nettsteder. Skap din egen virtuelle butikk i din egen blogg, eller der det nå måtte passe.

Mer fokus på menneskene og relasjonene i nettverkene. Mer fokus på åpne teknologier, at det blir lett å flytte data fra en dings til en annen, kan kanskje vare mantra for 2009.

Selv flytter jeg mer og mer av det jeg gjør over til Google Documents. Da er det på nett, og jeg kan dele, hente opp og arbeide med det fra de ulike maskinene jeg bruker, uten å måtte huske hvor det ble lagret.

Og Spotify, som jeg har skrevet om før, er en glimrende applikasjon i så måte. Jeg lurer bare på når den kommer for i-verden også?

Legg igjen en kommentar

Filed under emarketing, refleksjon, sosiale nettverk, sosiologi, teknologi, web2.0

Søk på internett – vanskeligere å finne det du trenger ?

For ikke så mange dagene siden ble det meldt at Google endrer algoritmene sine hver fjerde dag, og noen ganger oftere. Det de endrer er både hvilke faktorer som skal telle med når de skal presentere en rekkefølge på alle funn som anses å være relevante for det du søkte etter, og ikke minst hvilken relativ vekt hver av faktorene skal ha.

Algoritmene er selve motoren i systemet, en forretningshemmelighet som antakelig er mer verdt enn oppskriften på Coca Cola. Søkemotoroptimalisering er blitt en egen spesialitet, og du er nødt til å holde  på med det hele tiden for å henge med, nettop fordi Google endrer algoritmene. Når algoritmene endres, må også optimaliseringen endres dersom en ønsker å befinne seg nær toppen av trefflisten.

For hvor mange ganger blar du til side tre eller 15 når du får mange tusen, for ikke å si millioner av treff på søket ditt? Ikke vet jeg, men det sier seg selv at det er en fordel å være den som kommer først opp, i alle fall i det første skjermbildet. Kampen om oppmerksomheten, og det første skjermbildet kommer til å hardne til. Det er som å ha butikken sin ut mot den største handlegata i byen, i forhold til dem som holder til i bakgatene.

Men så oppstår problemet når noen av aktørene blir for effektive til å optimalisere sidene sine. Det vil si, problemet oppstår når ulike nye mellomledd blir mer effektive enn dem som faktisk tilbyr tjenestene. Prøv å søk etter en leiebil i en utenlandsk by, så ser du at det dukker opp en rekke selskaper som formidler kontakt med leiebilfirmaene. På noen områder er disse mellomleddene, som ofte er automatiserte tjenester, svært så godt tilpasset algoritmene i søkemotoren, og det blir altså mellomleddene som får vår oppmerksomhet, og ikke produsentene eller tjenesteleverandøren som vi egentlig ønsker å finne.

Hva blir de videre konsekvensene av en slik utvikling? En mulighet er at kampen om posisjon blant mellomleddene blirl enda hardere og at vi får flere mellomledd som ønsker å tjene penger på søk. En annen mulighet er at flere av dem vi faktisk ønsker å nå blir flinkere til å optimalisere sine egne sider. For å få til dette siste trenger de profesjonell hjelp, og så langt er det vel heller ikke så mange som er svært gode til å gjøre denne jobben. Det hele blir omtrent som å konkurrere på ski eller sykkel. Det er mange som er i god form, og som gjør det godt i Birkebeineren og andre styrkeprøver. Men derfra til å vinne Vasaloppet er det et stort sprang. Og i likhet med Vasaloppet, er det plass til bare en også på toppen av funnlistene til Google.

2 kommentarer

Filed under emarketing, strategi

Annonser i Twitter?

Forretningsmodeller er et hett ord for dem som arbeider med å utvikle digitale tjenester. Det handler om hvem som skal betale, hva de skal betale for og hvordan pengene skal kreves inn, -blant annet.

 

image be-a-magpie tilbyr å streame annonser til din Twitter-stream. Dermed kan du som har mange «followers» faktisk tjene penger på aktivitetene dine.

Men så kommer det store spørsmålet da: hva vil dette gjøre med tjenesten? Vil du begynne å pushe meldinger for å tjene penger på reklame? Og hvis du gjør det, vil jeg da oppfatte alle meldingene dine som like relevante? Eller vil dette utarte til en form for twitterspam ?

Det er en hårfin balansegang mellom å publisere noe fordi vi antar at det har interesse for dem som følger oss på nettet, og det å publisere for å tjene penger. Det er også stor forskjell på å tjene penger på at en publiserer, og å publisere for å tjene penger.

Og vil jeg egentlig ha reklame i Twitter? Kanskje kommer det an på hvordan det hele designes, hvor påtrengende reklamen er og ikke minst, hvor gode de kontekstsensitive algoritmene er. Det er nemlig teksten i meldingene dine som bestemmer hva slags annonser du får se, akkurat som i Google AdWords (eller omtale i Wikipedia her).

Temaet forretningsmodeller er nok ikke ferdig utdypet, og vi kommer til å få en større diskusjon om dette når nye og mer kreative former for digitale læringsressurser for skolene blir skapt og distribuert via nettet. Hva vil da skje med de omlag 300 millioner kronene som blir brukt til å kjøpe læremidler fra forlagene til videregående skoler? Og hvilen, om enn noen? – plass kommer reklamefinansierte tjenester til å ha? Og kanskje handler det heller ikke om reklame for andre tjenester enn forlagets egne, men egenreklame er vel også reklame?

Og vil vi ha det i slike medier som Twitter, eller på sms for den saks skyld?

8 kommentarer

Filed under digital økonomi, emarketing, refleksjon, Skole, tjeneste

Strategi for sosiale medier

image

Nå er konferansen Social Media Strategies akkurat ferdig i San Francisco. Her har det vært mange interessante innlegg, og en ting som overrasket meg, var at det ble streamet direkte fra konferansen ved hjelp av Qik.

Jeg har brukt Qik litt, og gjorde en liten test på kurset Skoleutvikling i det digitale nettsamfunnet.

Her er videoen fra den seansen. Det rare er at Qik har en forsinkelse på 8-15 sekunder, det er i alle fall mine erfaringer, så er du altså på nett, synlig for hele verden fra din egen mobiltelefon. Hvor lang tid tar det før vi kan gjøre dette i HD? Og hva er rettighetene til å sende tv fra fotballkampene på Ullevål Stadion verdt da? Kanskje står det 20 000 mennesker med HD-kamera og sender live om 5 år ?

På konferansen i SF ble det i alle fall sendt med Qik, Twitter ble brukt og selvsagt ble det også brukt andre sosiale medier.

Jeg lurer på når vi kommer til å kjøre slike konferanser utelukkende fra hjemmekontoret eller stua? Hvis presentasjonene går på nettet, diskusjonene kan følge etter, vi kan prate med de andre deltakerne via Twitter, så er det jo bare festen som mangler. Men kan den gjøres virtuell?

Da TorG fylte 50 år for maaaange år siden, satt en av deltakerne på Sørlandet, mens festen var i Trondheim. Ved enden av bordet var det en skjerm og på skjermen så vi en pyntet ung herre, som satt og spiste, og vi kunne prate med han.

Tillegg: Dette ble skrevet i Microsoft Live Writer, og nå opplever jeg det samme som jeg har opplevd før, at videoer som jeg legger inn i teksten rett og slett blir borte når dette publiseres. Derfor ser innlegget rart ut grafisk og videoen fra Qik er blitt borte. Men du kan finne den igjen på http://www.qik.com/arnek

Legg igjen en kommentar

Filed under emarketing, foredrag, refleksjon, Skole, sosiale nettverk, teknologi, web2.0

Reklame i dataspill – Obama tråkker til

image

Funcom var først i verden med å implementere reklameplakater live i dataspill. Og Obama følger opp. På Personal Democracy Forum kan du lese om kampamjen. Og hvis du vil lese mer om Obamas internettstrategi, kan du lese dette innlegget med Carl Philip Lund i iXD, som gir en mer utførlig analyse av strategien. Marika Lüders har også skrevet om saken i Dagens Næringsliv, men den delen (som var helt utmerket skrevet) finnes desverre ikke på nettet.

1 kommentar

Filed under emarketing, sosiale nettverk