Hjelp til å etablere klasseblogg

Det er veldig mange entusiastiske og flinke lærere som gjør en stor jobb for å endre sin egen praksis. En av dem er Tarjei Tvedte, som jeg kom i kontakt med etter en foredragsserie i Østfold ved skolestart for de videregående skolene.

Han har opprettet blogg, eller rettere sagt blogger, men sliter med å komme helt i mål med det oppsettet han helst vil ha. Derfor videreformidler jeg hans «call for knowledge». Noen som kan hjelpe med å få dette på plass? De kan i såfall kanskje også lage en mal for hvordan tilsvarende oppgaver kan løses av andre?

Jeg synes dette er så bra tenkt, at jeg håper noen kan bidra med å finne gode løsninger!

Under finner du Tarjeis epost til meg ..

 

Hei igjen.

Vet slett ikke om du har tid til dette, men….

 

Vi har nå opprettet blogger. En hovedblogg; http://ambulansefag.wordpress.com/

Flere elevblogger; ala.. http://larsbpedersen.wordpress.com/    http://elevemelie.wordpress.com/

Læere (2stk); eks; http://adm1ambulansefag.wordpress.com/

 

Vi har brukt 7 timer + 4 timer på dette.

 

Vi har fått til;

• Legge til elevene som forfattere i ”hovedbloggen”  http://ambulansefag.wordpress.com/
• Linke ”hovedbloggen til facebook direkte når det publiseres der til http://www.facebook.com/#!/pages/VG2-Ambulansefag-ved-Malakoff-viderg%C3%A5ende/151095094910706
• Alle har laget blogg!

 

Vi opplever alle at dette er litt komplisert og ikke ”helt selvinstruerende” – 11 skoletimer er i overkant av hva jeg kan bruke på oppretting av bloggen.

 

Det jeg så sårt trenger hjelp til er følgende.

• Hvordan ”ordne at” når eleven / lærer publiserer på egen blogg – vises dette på hoved bloggen (http://ambulansefag.wordpress.com/ ) -> som igjen -> linker til facebook?

o   Jeg gikk inn på netvibes.com og opprettet konto. Der opplevde jeg bare et nytt ”dashboard” – og fårstår ikke hvordan jeg kan løse problemet over med netvibes.

o   En annen ting er at jeg må manuelt inn på elevbloggene nå for å se om det er skrevet noe. Mens hovedbloggen publiserer på facebook som vi bruker hele tiden. (elevene er ikke administratorer av siden, så derfor publiseres det bare på deres egen facebook side når de skriver på bloggen sin. http://elevemelie.wordpress.com/ har skrevet litt i sin blogg, men det blir jo bare der – og ingen andre ser det.

 

Elevene skal ut i praksis fra uke 38 – og da håpet jeg bloggen skulle være helt oppe og gå.

Skulle du ha tid til å forklare ”hvordan linke elev og lærerblogg til hovedblogg” ville jeg være svært takknemlig.

 

PS – når jeg taster inn f.eks ”ambulansefag” i søkefeltet i wordpress, kommer ingen av vår blogger opp – så lurer også på hvordan man søker etter blogger der.

 

Ha en riktig god helg.

 

 

Vennlig hilsen

Tarjei Tvedte

 

Kontakt- / faglærer

Ambulansefag

tartve@ostfoldfk.no

Kvalitet 2010

Difi har gjennomført en interessant kvalitetsvurdering av nettsidene til norske kommuner. Resultatene av dette kan dere finne her.  På denne nettsiden er det en søkefunksjon, og siden resultatene kommer fra norske kommuner så er det vel rimelig å anta at en også kan søke på kommunenavn.

Jeg søkte på Nittedal og fikk ingen treff, heller ikke på “nittedal kommune”.

Derimot får jeg en melding om at jeg ikke har valgt noen side! Og det er jo ikke så rart, for det var jo denne jeg skulle finne gjennom søket.

Men så greide jeg å bla meg nedover på siden til jeg fant Nittedal kommune.

Jeg kom til å tenke  på et foredrag jeg “leste” om hvordan en måler kvalitet på nettsider, fra Netlife Research. Her er en opptatt av det som de fleste ville være opptatt av, hvorvidt brukerne faktisk får utført oppgavene sine eller ikke.

Men hvordan skal vi måle det?

Det enkleste er å finne en bruker som har  en oppgave, og så se om denne oppgaven kan utføres på en enkel måte på nettet. Siden Nittedal kommune har fått 5 av 6 stjerner på DIFIs målinger, må vel det være et svært bra kommunalt nettsted, og da må det vel også forventes at en må kunne finne svar på relativt vanlige utfordringer som vi innbyggere trenger hjelp til fra kommunen.

En utfordring er om du for eksempel vil undersøke om det er mulig å få sykehjemsplass til eldre slektninger. Og siden sykehjem ikke står på forsiden til Nittedal kommune, er vel det mest naturlige å søke.

Siden mesteparten av forsiden består av nyheter, velger jeg å undersøke et par av disse mens jeg venter. Øverst troner nyheten om at

02.12.2010
Veilyset er borte i Hakadal nord for Åneby pga gravearbeid. Hafslund retter feilen så fort de kan.

Hmm, sikkert et problem, så jeg undersøker saken og kommer til følgende side:

Men det var sykehjem jeg skulle finne, så jeg søker på sykehjemsplass, og får opp lenke til 3 pdf-dokumenter, der den første førte til Handlingsplan for kommunen. Ikke akkurat det jeg var ute etter. Men kanskje har jeg gjort en feil, jeg skrev søke sykehjemsplass, men hva med søk sykehjemsplass?

Da får jeg i alle fall opp lenke til en rekke skjemaer …. hm finnes svaret her?

Joda, nesten nederst står det i alle fall Enhet for Pleie, omsorg og rehabilitering. Pleie er tydeligvis viktigst siden det er skrevet med stor bokstav, så da er vel svaret her da. Jeg trykker på lenken og får opp

Informasjon om avlastning og støtte for familier som har barn med funksjonshemminger, ikke akkurat det jeg var ute etter.

Men så får jeg øye på lenken Last ned Søknadsskjema her,  kanskje kan den inneholde det jeg er ute etter? Der kommer det opp et skjema som tar opp søknad om pleie og omsorgstjenester. En av kategoriene en kan søke i er “tjenester i institusjoner”, med ulike muligheter. Er det dette jeg trenger?

Det kan jo se slik ut, men for å være på den sikre siden, søker jeg også bare på sykehjem i søkefeltet til kommunen. Da får jeg opp informasjon om diverse sykehjemstjenester i kommunen, blant annet denne siden som viser de aktuelle tilbudene.

Når klikker meg  innover i menyene dukker det plutselig opp nye menyvalg i venstre meny også, ikke valg som gjelder denne tjenesten spesifikt, men som gir en helt ny innfallsvinkel til de kommunale tjenestene. Bare se her.

Da jeg begynte å søke, fant jeg ut atdenne lenken lå på forsiden også, men under tjenestebeskrivelser og ikke under tjenester fra kommunen. Merkelig.

Om jeg virkelig hadde hatt behov for en sykehjemsplass, hadde jeg nok gjort som de fleste andre gjør: ringt servicetorget og spurt.

Dersom en skal måle kvalitet etter hvor lett det faktisk er å utføre en oppgave på nettstedet, er det tvilsomt om denne kommunen ville fått 5 av 6 stjerner. Og hva sier egentlig denne kvalitetsvurderingen?

Det virker som om en tar hensyn til visse tekniske kriterier, men glemmer å ta hensyn til hvem brukerne er, og hvor lett det er for brukerne å finne fram. Er disse skårene basert på praktiske tester gjort av virkelige brukere, eller er skårene gjort av personer som vet hvordan en god nettside skal se ut, og bruker litt tid på hvert for å sjekke noen basispunkter? Hvor lang tid er brukt på vurderingen av hver nettside?

Jeg har et bestemt inntrykk av at selv 5 av 6 stjerner ikke er et stempel på god kvalitet, på at dette er tjenester som hjelper innbyggerne i 5 av 6 tilfeller, men at det er et mål på at visse basisegenskaper er på plass. Men det er ikke det samme som å si at dette er tjenester med god kvalitet. Og med fem av seks stjerner indikeres også at utviklingen av digitale tjenester på dette nettstedet er nesten i “mål”.

For hva er viktigst når en lager nettsider? Fin design og teknisk kvalitet, eller at tjenestene faktisk fungerer for brukerne?

Helse 2.0 -gi terningkast til legen din

Health2.0 har en interessant artikkel om Rating Doctors Like Restaurants. Det er faktisk USA største «Health Benefits Company» som nå tar i bruk samme teknologi som tidligere er brukt til å evaluere/rangere restauranter. Zagat Survey er holdt for å være en av de beste aktørene på evaluering av restauranter.

«Zagat Survey has a reputation for being the world’s most trusted source for information about where to eat, drink, stay and play,» said Angela F. Braly, president and CEO of WellPoint. «Our partnership will enable WellPoint to capitalize on Zagat’s methodology to benefit the health care industry, and will help WellPoint harness the power of the nearly 35 million members in its health plan subsidiaries to share and learn from their experiences with their doctors.»

Hvorfor er dette viktig? Sjekk følgende sitat, så blir det kanskje enkelt å forstå:

An average of 195,000 people in the USA died due to potentially preventable, in-hospital medical errors in each of the years 2000, 2001 and 2002, according to a new study of 37 million patient records that was released today by HealthGrades, the healthcare quality company.

Det er ikke bare det at vi vil unngå de dårligste doktorene, men vi vil komme til de beste. Google Health  ønsker helt sikkert også å ha en slik tjeneste, men de lurer nok på hvordan det kan gjennomføres i praksis. For i USA har en selvfølgelig sett at folk som blogger om opplevelser med helsevesenet og er negative til dette, er blitt saksøkt. Så hvordan skal en håndtere slik informasjon i praksis?

Googles helsetjeneste åpnes også opp som et dels åpent sosialt nettverk. Det kan også gjøre det lettere å utveksle helseinformasjon. Googles tanker er nok at mange pasienter vil synes det er best å eie sine egne data, så kan de selv bestemme hvem som skal ha tilgang til dem. Og siden det i stadig større grad blir slik at pengene følger pasientene, vil det være lettere for «oppegående» pasienter å finne gode behandlingstilbud selv. Hva foreksempel med en kneoperasjon og en ukes opptrening i Thailand?

Paul Chaffey har også skrevet om helse, ikke så lite inspirert av Clayton Christensens siste bok. Hovedproblemet med helsesektoren er å stille spørsmål ved hvilket problem vi skal løse, sier Chaffey.

Zagat vil løse problemet med å finne de beste legene og unngå de dårligste. Det kan jo være en grei start på veien mot bedre kvalitet i helsevesenet også. Men ukontroversielt er det ikke.

Helseministeren er opptatt av at fastlegene skal være motorene i den nye samhandlingsreformen. Ja kanskje det, og kanskje burde vi også lage norske systemer som evaluerer og vurderer tilbydere av tjenester på ulike områder.

Når kommer det til oss?

Virtuelle sykehus

Hva gjør du når veksten i bevilgninger til sykehustjenester synker fra 9-10 % til 3-4% ? Da er det tid for innovasjon. Og i England har de lansert ideen om virtuelle sykehus.

Hvordan kan det fungere? Enkle instrumenter kan overvåke funksjoner som puls, blodsukkernivå mm og sende signalene tilbake til sykehuset. Eller egentlig trenger en ikke å sende dem tilbake, med mindre det oppstår avvik fra normalen.

Dette kan du lese mer om i denne artikkelen fra BBC og du kan delta i diskusjonen eller se flere eksempler på digitale helsetjenester her, eller ta diskusjonen på norsk i diskusjonsfeltet under artikkelen.

Dette er selvfølgelig problematisk på mange måter, men det er også interessant, og jeg er sikker på at det samme tilbudet kommer til å bli utviklet i Norge,. Hvorfor? Fordi vi står overfor en aldrende befolkning, med stadig større krav til gode helsetjenester, og det vil bli umulig å bare fylle mer penger i potten, etterhvert som «behovene» øker.

Da vil vi se oss om etter måter å håndtere noen av de mindre livstruende sykdommene på som koster mindre, men likevel gir et forsvarlig helsetilbud.

Selv har jeg for mange år siden sett for meg og skrevet om et lignende tilbud, der vi starter dagen med et sample av nattens produksjon (den gang så jeg for met at vi «tisset på scanneren – lukket lokket og ventet på dagens dom …») som så analyseres automatisk. Kanskje blir det aktuelt å ta prøven der den av helt naturlige grunner havner likevel, og at framtidens toaletter også inneholder sensorteknologi ?

Den neste store veksten i trafikk på internett vil komme fra kommunikasjon mellom maskiner og ikke mennesker.

I Nederland lever det et par som i flere år har koblet både toalettet og kjøleskapet til internett, i tillegg til dørene, postkassa, osv. Du kan avlegge dem et besøk på Icepick. Selvfølgelig kan du også se hva de spiller på musikkanlegget. Disse menneskene hadde for noen år siden enda flere tjenester på nettet. Da var det en mengde webkameraer i leiligheten, ett som overvåket bilen på gata utenfor, ett som tok bilde hver gang noen ringte på døra, og selvfølgelig postet bildet rett på nettet, og mange fler. De ble etterhvert lei av den store åpenheten og har nå begrenset innsynet. Det ser foreksempel ikke ut til at de scanner strekkodene på det de kaster i søppelkassa 🙂 og at kameraet som stod inne i kjøleskapet er tatt bort.

Nye tjenester, ny åpenhet kommer til å skape store diskusjoner i samfunne

del.icio.us Tags: helse,tjeneste

t i årene som kommer, og det er jo forståelig. Utviklingen i befolkningssammensettingen tilsier imidlertid at vi må tenke annerledes for å skape tjenester der vi bruker mindre penger på endel områder. Når sykepleiere bruker 25 % av tida si til å lete etter pasienter, leger og ting, sier det seg selv at det er godt rom for reformer. Vi må tilrettelegge teknologibruken slik at vi kan gjennomføre oppgavene våre enklere, og ikke at det blir mer komplisert, slik en til tider opplever nå.

Sist jeg var innom et legekontor skulle jeg ha en resept. Der satt legen og klikket på tastaturet for å kunne skrive ut resepten. Det tok sikkert dobbelt så lang tid som om det hadde vært gjort for hånd. Men siden resepten nå hadde strekkode, så var det vel slik at denne bla skannet på apoteket da? Men den gang ei… Neida, da var det samme prosedyre igjen, med å skrive inn alt sammen en gang til. I stedet for forenkling har teknologien denne gangen ført til at det blir brukt minst dobbelt så lang tid på arbeidsoppgaven som da den ble utført på den gamle måten, og det var vel ikke meningen med teknologien?

Derfor er det viktig at vi arbeider med å forstå hvilke prosesser som henger sammen, hvem som er «eiere» av dem, og hvordan vi kan tenke mer helhetlig gjennom alle delprosessene, selv om det måtte være forskjellige eiere på hver av delene.

Dette er ikke bare en teknologisk utfordring, men i mye større grad en organisatorisk og ledelsesmessig utfordring, og den tror jeg det er mye vanskeligere å løse enn den teknologiske. Vi er tross alt bare mennesker!