Kognitivt overskudd.

 

 

Clay Shirky har regnet ut at arbeidet med å skrive Wikipedia til sammen har krevd omldag 100 millioner timer arbeid. Skjønt nå har det vel krevd vesentlig mer, siden dette anslaget var fra 2008.

Amerikanerne bruker 200 milliarder timer på å se TV, hvert eneste år. Dette tilsvarer 2000 Wikipediaprosjekter.

Shirkys hovedpoeng i boka Cognitive Surplus, er at det krever et kognitivt overskudd å gjøre dette. Og han finner at vi gjennomgående har et stort kognitivt overskudd.

Nå skifter bruken av vårt kognitive overskudd, og folkene bak Angry Birds oppgir at folk spiller dette spillet 1.2 millioner minutter hver eneste dag. Det tilsvarer 1.2 milliarder timer per år, eller omtrent en Wikipedia per måned.

Tallene finner du i denne artikkelen. Og mange mener at vi nå står på terskelen til å la mobilen, eller rettere smartmobilen overta store deler av vårt kognitive overskudd. Vi spiller slike små spill, ser på TV på den, leser bøker, og vi kommer til å få mye større press i retning av å motta reklame i ulike former på den. Der det er kognitivt overskudd og kommersielle aktører, vil det også være reklame. Spørsmålet er bare i hvilket format.

Appsene endrer hva vi bruker oppmerksomhet på, og et interessant poeng med Angry Birds er at den ser ut til å «tappe telefonen» for informasjon, som den sender til en 3. part. Denne parten vil vite hvem du ringer, mailer og sender SMS til, når du ringer og hvor du er når du ringer.

Vi øser av vårt kognitive overskudd og vi forer de digitale hyenene, de som kretser rundt og leter etter godbiter, med en konstant strøm av bits. Hva vi får tilbake vet vi ikke helt ennå. Men det kan være noe som ytterligere tapper vårt kognitive overskudd.

Skype størst på internasjonal teletrafikk – sjekk qik og fring også

Det melder InsideTelecom (må ha abonnement for å få tilgang til artikkelen), og kan samtidig fortelle at gratistjenesten til Skype stod for hele 8 % av den internasjonale teletrafikken alene. I tillegg til gratistjenesten ringte folk hele 8,4 milliarder minutter med Skype out. Skype leverer også konferansesamtaler og videotelefon, og er altså en av de mange svenske suksessene på den internasjonale IP-verden. I samme slengen kan vi jo ta med at halvparten av Sony (Ericsson) er svensk, Kazaa, PirateBay og ikke minst Spotify, som får stadig mer fortjent ros og oppmerksomhet. Denne tusler og går på min PC hele tiden.

Skype er et interessant fenomen. Det er typisk eksempel på disruptiv teknologi, IP-tjeneste for telefoni mellom datamaskiner. Det var utgangspunktet. Og nå kan jeg også bruke Skype på min mobiltelefon hvis jeg måtte ønske det, gjennom tjenesten Fring. Og hvis du ikke bare vil nøye deg med å bruke telefonen som telefon, eller kamera, men vil ha den som TV-kamera og sende på internett i sanntid, kan du jo også teste ut Qik.com i samme slengen. Denne gjør nemlig telefonen din om til et kamera som streamer både lyd og bilde rett på nett, i sanntid. Jeg har spurt svært mange mennesker om de tror at denne tjenesten vil gjøre det mulig å sende i HD-format i løpet av 5 år, og så langt har jeg ikke truffete noen som ikke tror det vil være tilfellet. Hva vil verdien av å kunne sende fotball på TV bli da, når det står 10000 mennesker på tribunen med HD-kameraer som kan sende rett på nett?

Kanskje løsningen blir å slå av tjenestene i mobilnettene? Eller hva med å la dem som står på tribunen konkurrere om å få sine bilder på den offisielle siden for fotballklubben?

Kommer vi til å få samme kamp om rettigheter til innholdet på arrangementer som konserter, fotballkamper, teaterscener og kanskje til og med på barneskolens Luciaopptredener, som det vi har sett i musikksektoren så langt?

Prosjektor i mobilen

Jeg har drømt om det lenge og skrevet om det for enda lenger siden, men nå er den altså snart realitet: mobiltelefonen med innebygd 50″ prosjektor.

Det er Inside Telecom som er på årets happening i mobilbransjen, den årlige messa i Barcelona. Inside Telecom skriver at …

samarbeidet mellom Texas Instruments og Samsung bringer fram en mobiltelefon med projektor som kan gi et bilde på 50 tommer. Et brikkesett – DLP Pico Chipset – fra TI gjør det hele mulig.

– Samsung og Texas Instruments har jobbet sammen om disse produktene i et hittil utappet marked, sier Wonsik Lee, visepresident for forskning og utvikling hos Samsung Electronics, ifølge Cellular-News. Han mener nyvinningen vil endre mobiltelefonen som medium, både for privatpersoner og for næringslivsbrukere.

Også til Europa

Mobiltelefoner med projektor vil være i salg i Korea under navnet W7900 fra februar. I Europa vil den hete I7410, men Samsung har ikke tidfestet slippet i Europa ennå. Projektormobilen skal være en fullbefaren smarttelefon med 5 megapiksel kamera og berøringssensitiv skjerm.

Litt morsomt for oss dingsefrelste. Jeg forkastet iPhone etter et halvt års bruk til fordel for min «gamle» Nokia N95 (8GB) med 5 mpix kamera, som faktisk er helt greit. Det kan selvsagt ikke måle seg med Nikon D200 som jeg bruker når jeg skal leke fotograf, men det har nå den fordelen at det alltid er med da.

Så når jeg snart kan vise fram bildene rett fra mobilen, kjøre presentasjoner fra den og kanskje se film på hytta uten å måtte dra med all verdens stash, ja så er kanskje Nokiaens dager talte.

Eller kanskje jeg skal vente til prosjektoren kommer som pluggin på min nye iPod touch, som erstattet iPhone (iPoden er tynnere og gjør stort sett det samme uten å ha telefondelen)?

Om smalbånd og bredbånd – kommentarartikkel til InsideTelecom

Publisert i insidetelecom 5. februar

Hindrer de gode inntektene fra dagens teleløsninger investeringer i nye og bedre tjenester? Er det slik at de etablerte aktørene først tar grep når de får kniven på strupen? I denne kommentaren reflekterer professor Arne Krokan ved NTNU over telebransjens mange aktører, om hvordan de spiller sammen og om hvordan monopollignende tilstander i nettverksleddet hindrer utvikling av bedre tjenester

 

På samme måter som andre bransjer, består telekom også av en lang rekke interessenter med delvis motstridene interesser.

Verdikjeden
Helt grunnleggende er infrastrukturutbyggerne, som på sett og vis har kommet mye kortere enn rørleggerne og elektrikerne, som også er en slags infrastrukturarbeidere. Så selv om rørleggerne sliter med varmepumper og andre nymotens teknologier, har de likevel en rimelig grei hverdag. Det finnes etablerte standarder for det de skal gjøre, det er få store krangler om hvordan verden skal bygges ut, og det er ingen naturgitte knapphetsgoder som styrer bransjens mer politiske agendaer, slik som det er med mobil båndbredde.
I tillegg til infrastrukturbyggerne har vi tjenesteyterne, de som lager SMS, de som lager mobile portaler, yr på mobilen og musikktjenester til å laste ned når vi måtte ha lyst til å høre ett eller annet. De kan også ture videre, for de har også en relativt stabil infrastruktur å bygge videre på. Men de er avhengige av kapasitet og en kritisk masse av brukere. Det er det infastrukturleverandørene som må legge til rette for.
Så kommer reselgerne og ompakkerne, de som tar det andre lager og putter egen logo på og selger videre. Dem blir det flere og flere av. De er også avhengige av de grunnleggende tjenesteyterne, og nettverkene.
Så kommer annonsørene og reklamebransjen, som øyner en ny kanal, og regulatorene og politikerne som skal passe på at den tilgjengelige båndbredden blir tilstrekkelig godt utnyttet ut fra samfunnsøkonomiske perspektiver. Og nederst i hierarkiet er vi kunder også i høyeste grad blant interessentene.

Forbrukernes ønsker
Vi vil ha tilgang til gode tjenester, på det stedet vi er og når vi er i modus for å bruke dem. Vi vil ha enkel tilgang til musikk, oppdaterte kart på GPSene, varsling hvis toget er forsinket (jeg vil absolutt ikke måtte gå inn på en nettside og lete etter mulige forsinkelser), eller om det er forsinkelser på veien inn til byen.
I tillegg vil jeg ha en hel rekke andre tjenester der jeg kan få informasjon i en situasjon og ikke bare om situasjonen. Det er der fordelen ved trådløse tjenester ligger. Hjemme kan jeg godt kjøre kabel og wifi, og jeg kan godt kjøre på Trådløse Trondheim enten det nå er iPhone, iPod eller noe annet som er hendig, fint å ta med i den aktuelle situasjonen og bra nok til å konsumere de ulike tjenestene på. Men hva med alle de andre stedene?
Og hvorfor er det slik at folk i Japan, Korea og en lang rekke andre land i årevis har hatt og fortsatt har både bedre tjenestetilbud og langt høyere innovasjon i tjenesteutvikling på mobile medier enn det vi har?

Monopolet?
En forklaring kan være vårt monopol, der det ser ut til at Telenor først tar grep når de virkelig kjenner kniven på strupen. Inntil da lar de kua stå og sprøyte melk, for den summen de drar inn på sms er på ingen måte relatert hverken til kostnaden med å drifte den, til utviklingskostnader eller noe annet det måtte være fornuftig vurdere prisene ut fra.
Så når jeg som kunde oppdager at jeg kan få dobbel hastighet på ADSL til halve prisen av hva jeg betaler hos Telenor, ja så er det svært så enkelt å bestemme seg for å bytte leverandør, selv om jeg har fått ADSL fra Telenor helt siden de lanserte tjenesten.
Og det blir jo rent patetisk når en selger ringer fra Telenor etter at jeg har byttet og lurer på hvorfor jeg vil bytte. Og når så selgeren heller ikke vet hvem jeg skal bytte til, så skjønner jeg at det kanskje ikke står bedre til med CRM-systemene enn det gjør med pleien av eksisterende kunder. Har en ikke oversikt så har en ikke oversikt, og da er det vanskelig å gi god service i disse digitale tider.
Det er heller ikke lenge siden en selger ringte fra Telenor for å tilby meg ADSL, enda jeg faktisk har ADSL fra Telenor fra før! Men det var altså før.

Melker gamle kuer
Så der står vi da, med lua i handa og venter på det ordentlig brede bredbåndet, på muligheten for å kaste ut ADSL og bruke èn forbindelse, uansett hvor i landet vi måtte være.
Men så lenge det fremdeles er mulig å melke de gamle kuene, må vi antakelig smøre oss med tålmodighet og fortsette ventingen. Eller håpe på at Telenor, NetCom og noen av de nye aktørene setter opp tempoet i utbyggingen, og kanskje heller bruker noen av sms-pengene på utvikling av hjemlig bredbånd, i stedet for oppkjøp i India.
For hvis fjortisenes sms-penger går til bedre infrastruktur, kan det jo være verdt å subsidiere tenåringens sms-bruk likevel, skjønt jeg hadde foretrukket å heller betale det et godt bredbånd virkelig koster. Men det er nå en annen sak.

shizzow

Her er hva de selv sier:

Shizzow is a social service that makes it easy to hang out with your friends and meet new people in the real world for happy hours, nights out on the town, co-working sessions and much more. Dig in at http://shizzow.com

Og jeg tenker at det for det første snart må være slutt på alle rare ordene uten mening som kan brukes til å lage nye tjenester, flikr, zatoo, blurb … det ser visst ut til å være noen muligheter til ennå.

Dernest er jo spørsmålet om hva det er behov for. Trenger vi en tjeneste for å finne ut hvor våre venner er akkurat nå? Og har du lyst til å «skrike» din posisjon ut til enhver tid? Her er mange men ….

iPhone er mest solgte mobiltelefon i USA

Her i Norge vet vi at den mobile tjenesten til VG økte trafikken med x7 da iPhone kom på markedet i stort volum.

Vi vet at iPhone benyttes på andre måter enn andre smarttelefoner, og det har mye med brukervennlighet å gjøre. Jeg har en på testbenken selv også 🙂

Og i USA er dette nå den mest solgte telefonen, her er lista over toppmodellene:

1. Apple iPhone 3G
2. Motorola RAZR V3 (all models)
3. RIM Blackberry Curve (all models)
4. LG Rumor
5. LG enV2

Du kan forøvrig lese flere detaljer her på MobileCrunch, som er en av sidene jeg har på min Netvibes.

Tenk om vi kunne fått flere smarte applikasjoner for denne i Norge? Her er noen ideer:

• Hjemmeomsorgstjenestene kunne benytte denne for å koordinere arbeid, skrive rapporter (ja du får et ordentlig tastatur til den også 🙂 og på den måten benytte tiden til mer effektive pleie- og omsorgstjenester
• Den kunne skreddersys til LMS i skolen, slik at lærere kunne rapportere fravær (fint for gymlærere uten bærbar pc i gymsalen), de kunne kommunisere med hverandre (for eksempel via Twitter), mm.
• Den kunne også skreddersys for bankformål. Gi en iPhone til alle som får innvilget et lån til over 2 millioner. Det skaper en utrolig lock-in effekt, ikke ved å bruke proprietær teknologi slik det står i lærebøkene, men ved å skape en relasjon til kundene som er så god at ingen har lyst til å bytte den ut. Hører dere DNB?

Nye aktører og nye spillere i mediebransjen

Aftenposten melder i dag at YouTube skal begynne å sende spillefilmer, etter å ha fått til en avtale med Metro-Goldwyn_Mayer. De har tidligere postet enkelte episoder av American Gladiators, som for tiden går på en tv-kanal i Norge også. Klippet kommer fra Reuters, som har en lengre artikkel om samme tema. Takk til TorG, som er del av min radar, for å ha fanget opp dette.

Tidligere har YouTube teamet opp med CBS også, der de viser både Star Trek, Young and the Restless og Berely Hils.

AppleTV og andre nye aktører får nå konkurranse, for den nye forretningsmodellen til filmbransjen er annonsebassert. Det er der Youtube skal tjene pengene sine, en strategi som visstnok ikke har vært helt vellykket  hittil.

Den største konkurrenten blir kanskje Hulu, en tjeneste fra News Corp`s Fox (lukter det Murdock?).

Dette er interessant ikke minst fordi kampen om distribusjon av film og TV-serier utvides til stadig nye arenaer og medier. Først kom iTunes og Apple på banen, både gjennom iPod og AppleTV, som jo er en slags iPod der du bruker TV-skjermen din. Så kom Google og YouTube, som skal tjene pengene på en annen måte enn Apple. Og bare vent, -snart kommer MySpace også. De har allerede annonsert at de lager egne serier (jeg var på foredrag under Internetworld i London i mai) som skal distribueres gjennom det sosiale nettverket. Og så kan vi jo da lure på hvor lenge det er til Facebook kommer med noe som ligner?

I tillegg finnes det en rekke andre kreative tjenester. Amerikanske WorldTV kan til og med skilte med en norsk programleder, men det er ikke det viktigste. Der kan du nemlig lage din egen TV-kanal, der innholet kan være en miks av webviedoer, eller ting du selv lager. Du kan til og med sende direkte på kanalen din fra din egen mobiltelefon gjennom Qik. Qik er lett å bruke. Last det ned fra nettet, installer på din egen mobil og vips, så har du et TV-kamera som sender direkte på nettet med en forsinkelse på 10-15 sekunder og med et skjermbilde på 320*240 punkter. Det siste er vel ikke all verden, men nok til å fylle de fleste GPSer med krystallklare bilder. Og så kan vi jo bare gjette hvor lang tid det tar før denne tjenesten vil operere med HD-kvalitet. NRK Beta melder forresten at også BBC bruker Qik. De skriver …

BBCs “Have your say” lar brukerne sende inn egne videoer via Qik, noe som lar brukerne sende inn videoer til kanalen. Eller til og med sende live fra mobilen. Det gir en spennende “direkte” følelse siden kommentarene kommer inn underveis, som f. eks. under debatten mellom McCain og Obama i natt.

Hva er Qik? Les “Problemet med å være populær”

BBC bruker også Qik selv, til å gi tilbakemeldinger til brukerne om hvordan det hele gikk.

Da blir utfordringene for mange ganske annerledes enn de er i dag. Hva blir rettighetene til å sende fotballkamper verdt, når «halve stadion» har TV-utstyr med seg i lomma? Og hvorfor skal vi se på hjemmevideoene fra USA på TVNorge når vi kan se dem direkte hos oss selv, når vi vil?

Her er det viktig at våre hjemlige medier følger med i timen. NRK Beta er heldigvis på banen, og har en gjeng kreative og handlingsdyktige medarbeidere. Det er viktig at de får anledning til å eksperimentere med formater, distribusjonskanaler og medieformer. Ellers kan vi fort havne i den situasjonen at en hel generasjon av digitalt innfødte etablerer sitt mediekonsum utenfor de norske aktørenes domener. Og da kan vi jo gjette på hvor lett det blir å vinne dem tilbake seinere i livet, -hvis det da finnes noe NRK.

del.icio.us Tags: TV,film,NRK,forretningsmodeller

Google stjeler alle annonsene

del.icio.us Tags: mobile tjenester,emarketing,annonser,kuponger,strekkoder

The Print Ad publisher network from Google provides access to 800 newspapers, representing nearly 70% of all U.S. paid circulation. … jaha ja. Var det noen som snakket om monopol? Det er i alle fall ikke langt unna. Les resten av artikkelen i ReadWriteWeb her. Takk til Howard Rheingold for tips.

En annen side av denne saken er at Google forsøker å revitalisere strekkodene og «kupongene», som amerikanerne er så glade i. Og redskapen er selvfølgelig mobiltelefonen. I stedet for å klippe ut kupongen, levere den i kassa og få rabatt, opprettes det en elektronisk forbindelse. Og hva tror du «kassa» på supern får i tillegg til informasjonen i strekkoden (her står hvor, når osv den ble trykt) ?

Helt riktig gjettet, telefonnummeret ditt, adgang til å koble data med andre data, med kundekortet ditt og kjøpsprofilen din. De store varehusene blir de fysiske butikkenes Google, dersom da Google selv ikke snart finner ut at de skal åpne butikker, for det er der de viktigste dataene om folks forbruk av fysiske varer og tjenester finner sted. Og i samme slengen gir du selvsagt tillatelse til at de kan sende deg «gode tilbud» på noe du tidligere har vist interesse for på mobilen.

Så en dag får du kanskje beskjed om at du nå har kjøpt så mange pakker med knekkebrød, at de gjerne vil gi deg en neste gang du kommer inn i butikken. Og i det øyeblikket du kommer inn, piper dingsen, -du har fått en melding.

I forlengelsen av dette scenariet er det mange muligheter. En er at Google gjennom sin nye mobiltelefon og sitt operativsystem for mobiler, vil gå i kompaniskap med butikkene (slik de har gjort med de 800 avisene, en rekke kabelTV-selskaper, store deler av www osv, og bare fange dataene, replikere dem på egen server og bruke dem til å analysere trender, utviklingstrekk og kundeprofiler. Hva skal de med det? Tilby deg mer skreddersydde tjenester selvsagt.

Og hvordan vil Amazon svare på dette? Kanskje du kan ringe fra neste generasjon av Kindle? Har du forresten lagt merke til at www.kindle.com fører deg rett inn i Amazons butikk? Eller kanskje du kan se film og knytte deg til iTunes, eller kanskje Amazon vil utvide spekteret og tilby både film, musikk og annet digitalt innhold i tillegg til tekst på vidunderplaten.

Det interessante er at det er vanskelig å spå om hva som kommer til å skje. Her er ingen proprietære teknologier lenger. All distribusjon foregår via Internett (og avisene da). Dingsen som skal scanne strekkodene finnes i alle hjem, og kalles til vanlig mobiltelefon. Denne knyttes nærmere tjenester som allerede finnes, i dette tilfellet Googles infrastruktur for håndtering av annonser i aviser, som altså ikke er det samme som Adsense . Og hva vil avisene selv gjøre? Når kommer dette systemet til Norge? Og hvor vil Finn være i dette bildet?

Mobile Commons

Mobile Commons er et selskap som tilbyr en rekke nye mobile tjenester som kan integreres mot web. Interessant konsept for dem som jobber med markedsføring og salg på mobile medier.

Blogged with the Flock Browser

Tags: mobil, tjeneste, emarketing

Intel bygger wi-max i hele Sverige

Intel har fått lisens for de neste 15 årene og vil bygge et nasjonalt wimax nettverk. Hvorfor? De produserer chipene som en trenger for å kunne benytte et slikt nettverk, og uten nettverk har selvfølgelig folk heller ikke bruk for chipene. Dette er høna og egget i ny tappning, og denne gangen skal det legges egg, eller utplasseres høner (er ikke helt sikker).

Men interessant er det, fordi det underminerer behovet for 3G og høyere Geer. Og det gir rom for en rekke nye tjenester. Meldingen kommer fra Mobilecrunch, en tjeneste som formidler mange og interessante nyheter for dem som er interessert i å følge med i det mobile nyhetsbildet. Jeg har feeden på min Netvibes side.