Hvorfor sosiale medier i skolen

Forrige uke holdt jeg foredrag om hvordan ny teknologi og nye tjenester endrer samfunnet, med særlig vekt på å forstå endringer i mediebransjen og skolen, og hvordan vi selv endrer vår forbrukeratferd.

Jeg var på tre skoler og i ett konsulentselskap. Fra konsulentselskapet fikk jeg seinere tilbakemelding der de allerede har begynt å arbeide på andre måter enn før, ved for eksempel å dele tips, ideer, lenker til aktuelle ressurser på nett via tjenester som twitter, delicious og Google+ (du kan følge meg på Google+, twitter, Facebook

På skolene snakket jeg også om hvordan slike tjenester kan bidra til å endre læreprosesser, til å skape variasjon i læreprosesser og skoledag, skape mer interessante oppgaver for elevene og mye mer.

Jeg viste også noen av læringsressursene som er tilgjengelige ute i skyen, matteopplæring på Youtube, hvordan du kan lære å spille piano og tipset om hele settet av gode undervisningsressurser en finner på Kahn academy.

I pausen ble jeg intervjuet av NRK (du kan høre intervjuet og innslaget i sin helhet her) , der journalisten hadde spurt 30 lærere om de var på Facebook og ble overrasket over at 20 av de 30 ikke var der. En mente det var tilfredsstillende at kona var der. Rektor som ble intervjuet var veldig tydelig på at det var viktig at lærerne kjente til elevenes hverdag, og også benyttet mulighetene som lå i å skape både bedre, mer effektive og mer interessante læreprosesser ved å bruke ulike sosiale medier. Og ledergruppen hadde uka før bestemt seg for å gå foran, vise vei og sette seg inn i hvoredan ulike sosiale medier og digitale tjenester kunne bidra til å skape en mer interessant og kanskje også mer effektiv skole. En av ideene i den forbindelse var flipped classroom (omtale her, her, her og her som eksempler), der en snur arbeidsdelingen mellom hjem og skole, lar elevene se undervisningsvideoen hjemme og arbeider videre med forståelse av disse emnene på skolen. Flere norske lærere tester ut dette, og blant annet Ingunn Kjøl Wiik har skrevet om det  her. Og du kan lære mer om det om du reiser på årets Sandvikakonferanse.

NRK-journalisten spurte hva jeg mente om at lærerne ikke var på Facebook og ikke ville være der, og jeg svarte at dette var en unnlatelsessynd. De har ikke noe valg når de faktisk er skolens viktigste ledere, ledere av elevenes læreprosesser. Tenk om du skulle hatt kjørelærere som bare hadde kjørt hest, 2 av 3 kjørelærere kjørte bare hest, mens alle elevene kjørte biler. Selvsagt så hestekjørerne biler, men hva slags kunnskap kunne de bidra med om utfordringen med å planlegge for biler, innovativ bilbruk og så videre?

I ettertid har NRK publisert intervjuet og en omtale, noe Aftenposten også gjorde, og dette har skapt interessante kommentarer.

Noen tror tydeligvis dette handler om å brette sitt privatliv ut på Facebook eller om kommunisere med elevene på Facebook, noen trekker fram mobbing og andre utfordringer i sosial samhandling mellom elevene, og svært mange er bare usakelige, snakker om SV-skolen, om få krav til elevene med mer. Faktisk er det veldig få av innleggene som omtaler selve poenget og som ikke tillegger meg en rekke meninger eller holdninger jeg ikke har. Om disse kommentarene faktisk kommer fra lærere, er jeg skremt over hvordan de generaliserer ut fra en svært avgrenset virkelighetsforståelse, selv om det er mulig å finne mange spor som peker til min egen forståelse gjennom både blogginnlegg, gjennom hundrevis av foredrag jeg har holdt (du kan se ett av dem her) og gjennom ting jeg skriver andre steder.

Kjære lærere: dette handler ikke om å brette privatlivet ut på Facebook eller om å være venner med elevene. Det handler om å forstå hvordan elevene dine samhandler med hverandre i det daglige, der Facebook er den viktigste infrastrukturen. Hva deler de med hverandre, hvordan bruker de ulike medier når de skal lære noe de er interessert i, enten det er juksekoder i et spill, det er å spille gitar eller piano, eller det er noe de trenger å kunne i forbindelse med skolearbeidet? Hva er de positive og negative sidene ved det nye mediesamfunnet? Hvorfor ikke bruke disse mediene selv til å finne ut slike ting?

Det handler også om at dette er infrastruktur som er godt egnet for diskusjon, kommunikasjon mellom ulike grupper og for koordinering av ulike typer aktiviteter. Selv er jeg aktiv i en rekke slike diskusjons- og delegrupper, blant annet for sosiale medier i offentlig sektor.

I tillegg finnes det selvsagt en rekke andre gode ressurser, egne nettsamfunn for lærere som vil lære å bruke ulike digitale tjenester i sin egen praksis og dele egen refleksjon og egne meninger. Delogbruk.no er antakelig det mest vellykkede kunnskapsnettverket som er startet i Norge, også i følge tidligere minister Bård Vegard Solhjell, som for øvrig selv ble svært flink til å bruke sosiale medier som blogg og twitter.

Å forstå hvordan tjenester som sosiale bokmerker (eks delicious – her lenke til mine bokmerker om skoleledelse), samskrivingsverktøy (eks Google docs, wikispaces, Etherpad), mindmappingprogrammer, emnekartprogrammer (concept mapping), tidslinjeprogrammer, programmer for redigering av lyd og bilde, qik som gjør telefonen din til et online TV-kamer, worldtw.com (min TVstasjon) som gir deg en global, gratis TV-stasjon endrer læringsmulighetene i skolen er utfordrende. Det er krevende å sette seg inn i alt dette og det tar tid å finne ut hvordan en kan endre undervisningsopplegget sitt.

Men lærer som har tatt denne veien får store effekter, de får interesserte elever, og dette er kanskje det viktigste poenget. Hvis bare interessen er der, er det mulig å lære hva som helst.  Disse elevene lærer å delta i diskusjoner i det offentlige rom, de lærer å finne informasjon fra ulike kilder (ikke bare ved å bruke wikipedia og Google søk) og å vurdere disse. De lærer å sile det som ikke er av betydning og de lærer å framstille egen forståelse og egen argumentasjon på en måte som gjør at de også kan påvirke andre personer.

Så kjære lærere:

• ikke tro at du faktisk vet hva sosiale medier er og kan brukes til uten at du selv har prøvd det
• vis i praksis at du kan utøve kildekritikk, kan søke relevante ressurser om en sak og behersker en debattform som unngår å generalisere på grunnlag av løsrevne uttalelser og brokker av fakta
• kanskje du skulle bruke litt tid på å endre deler av din egen praksis? Start i såfall gjerne med å se på delogbruk.

Om lag en tredel av elevene som begynner på videregående skoler i Norge fullfører ikke skolen. I Finnmark har 70 % av guttene som begynte på vgs for fem år siden ennå  ikke tatt alle eksamener, og frafallet generelt er på rundt 50 %. Dette er hva jeg vil kalle en sosial katastrofe. Kunnskapsministeren har sagt at de samfunnsmessige kostnadene ved dette frafallet er i størrelsesorden 6-9 milliarder kroner årlig (se feks rapport her).

Vi har mye å gå på når det gjelder kvaliteten i norsk skole, også målt opp mot andre nasjoner. Det viser en rekke undersøkelser. Etter 10 år har vi så vidt karret oss opp på gjennomsnittet i PISA-undersøkelsene, men vi har fremdeles en lavere andel av svært flinke elever/studenter enn mange andre land.

For å utvikle oss på ulike sektorer trenger vi også de svært flinke. Vi trenger faktisk flere av dem, av folk som kan stå fram som Stoltenberg og andre politikere har gjort på sensommeren, som kan norske virksomheter til nye produkter, tjenester og markeder og som kan bidra til å utvikle en mer effektiv offentlig sektor. Og ikke minst trenger vi flere lærere som aktivt utforsker hvordan læreprosesser kan endres når vi har fått så utrolig mange nye ressurser som er godt egnet for bruk i skolen og som deler efaringer med sine kollegaer, enten dette er på bloggen, delogbruk eller kanskje på Facebook.

Om du som lærer fremdeles ikke skjønner vitsen , anbefaler jeg deg å komme på NKUL, den største konferansen om IKT og læring. Her finner du kollegaer du kan bli inspirert av, du får ideer til hvordan du kan endre din egen praksis og du får et nettverk av personer som både kan, vil og har erfaring med å utvikle læreprosesser.

Selv bidrar jeg til kunnskapsutviklingen både gjennom mine kurs i sosiale medier i offentlig sektor, gjennom mer enn 50 årlige foredrag i ulike sammenhenger og gjennom å skrive og diskutere med dem har endret sin egen undervisningspraksis. Vil du bruke tid på dette, kan du se på min blogg og bloggene til for eksempel Ingunn Kjøl Wiik, Marita Aksnes, Guttorm Hveem, Leif Harboe som har skrevet Norskboka20, June Breivik, Sven Andreas Horgen, Jan Arve Overland, bare for å nevne noen av dem som har inspirert meg mest.

Analyser loggen på bloggen

Pussig nok, eller kanskje ikke, 17. mai var det bare et par håndfull som var innom og leste på bloggen. Mens trafikken dagen før og dagen etter lå på nærmere 80 besøkende. På loggen til bloggen kan jeg se hvor de kommer fra, hva de leser og jeg får melding på epost hver gang noen poster et innlegg. Loggene er viktige, fordi de forteller oss hva som fenger andres interesse. Innlegget jeg skal holde i morgen tidlig, har fanget stor interesse, både blant dem som vil gi meg råd om hva jeg bør si, og blant dem som kommer til å være tilstede. Jeg ba fylkeskommunen om å sende ut artikkelen om «oppvekst i det digitale nettsamfunnet» og den ble sendt ut på epost (der jeg ikke kan se om noen har åpnet den og kikket eller lest) og de har fått lenke til bloggen. Og på loggen kan jeg altså se at noen har lest, både fra Fauske og Saltdalen vgs. 53 personer har lest dette innlegget i dag, og jeg ser at bruken av bloggen øker jevnt og trutt. Nå ligger det vanligvis rundt 70-80 på hverdager, så da får målet være å stabilisere på over 100 brukere i det daglige.

Som bloggere har vi alle de samme utfordringene, -å bli gjenfunnet og lest. Jeg vet at mange av bloggerne jeg overvåker skriver godt og reflektert, og jeg venter på flere innlegg til sidene mine på Netvibes. Der har jeg en rekke blogger, både om skole, strategi og næringsliv, og andre temaer jeg er interessert i som jeg overvåker daglig. Det er så enkelt når du bruker en tjeneste som Netvibes. Alle innlegg listes opp i sirlige kollonner, og det er lett å se forskjell på det som er lest og ikke lest. Værmeldinger for ulike steder i verden får jeg også inn, sammen med eposten min, headlines fra avisene jeg liker å lese (for eksempel teknologidelen av San Francisco Chronicle) og andre ting som er kjekt å ha. For eksempel drømmer jeg om en Porche og overvåker derfor Craigslist og annonserte Porcher fra 1977, i San Franciso-området. Drømmer du om noe annet, kan du sikkert overvåke det også gjennom Netvibes.

Men altså tilbake til loggene og bloggene. Mange opplever at de ikke får noen kommentarer når de skriver (det får som oftest ikke jeg heller). For å få i gang trafikken må vi derfor knytte nettverkene tettere sammen. Send epost med lenke til bloggen din til dine venner, og be dem kommentere. Lag lenker til venners blogginnlegg, eller skriv kommentarer til andre blogger med lenke fra din egen blogg. All former for lenker gir ekstra kreditt hos Google, og når noen søker etter de emnene du har skrevet om, kommer du høyere på trefflisten, dersom det er mange som lenker til deg. Å bli gjenfunnet på denne måten, er etterhvert blitt et eget fag, search engine optimalisation eller SEO, og det er altså viktig for å skape synlighet i det digitale nettsamfunnet. Derfor får vi mer synlighet ved å lenke til hverandre, ved å bruke metatagger, ved å bruke de ordene du vil skal bli gjenfunnet i teksten (og særlig i starten av teksten) og ved å bruke HTMLs overskrifter.

Når jeg ser på loggen til denne bloggen, ser jeg også at lange innlegg blir lest av flere enn korte innlegg, og at spenstige overskrifter fenger mer enn rent saksbaserte.

Tenk når du begynner å analysere lærebokstekster på samme måte. Hva er det elevene ser på? Hva bruker de mye tid på? Hva interagerer de med? Hvilke innlegg fanger interesse? En slik analyse kan kanskje være neste trinn i utviklingen av mer spennende og nettilpassede læremidler også. Når får leserne mulighet for å rate eller gi karakter til lærestoffet? Det burde være en smal sak å innføre i disse tider, og det vil være til stor hjelp for kommende generasjoner, fordi de da kan utnytte erfaringene fra tidligere lesere, og konsentrere tiden sin om de ressursene som tidligere studenter har hatt mest nytte av.

Analyser av logger og feedback fra brukerne kan benyttes til så mangt. Så nå er det kanskje på tide for DEG som leser dette også å ta skjeen i en annen hånd. Hva med å gå fra å være konsument til å bli produsent? Det er kanskje for ambisiøst, men det hadde vært morsomt om alle som leste dette også postet en kommentar, gjerne med lenke tilbake fra sin egen blogg.

Blogging bidrar til å utvikle språklige ferdigheter

-det skriver eSchool News. Les hele artikkelen her. Akkurat som om det skulle være noen tvil om at øvelse gjøre mester. Les mer – bli bedre i lesing. Skriv mer -bli bedre til å skrive. Blogg mer – bli bedre til å blogge. Etterhvert blir det en livsstil, en nødvendighet på samme måte som med fysisk trening. Ka du trur?