Delingsøkonomi

I Oslo leier Christian ut leiligheten til tilreisende som trenger rom for noen dager. De booker leiligheten hans på Airbnb.com. Der kan de også lese hva tidligere gjester måtte mene om både Christian og leiligheten hans, og de kan finne alternativer til Christians leilighet om de nå måtte ønske noe annet.

Gjennom Airbnb senkes partenes transaksjonskostnader og det skapes nettverkseffekter, hvilket vil si at andre personers bruk av tjenesten skaper fordeler for meg. Gjennom Airbnb kan jeg se hvordan de vurderer Christian og hans leilighet og kan unngå tjenester som har vist seg å ikke holde den forventede standarden.

Nye tjenester som legger til rette for at vi kan dele ressurser vi disponerer gjør det mulig å utnytte både egne og samfunnets ressurser på måter som gjør at vi både kan bidra til å skape et bedre samfunn og vi kan gjøre tilværelsen enklere og bedre for oss selv. Vi kan dele både boliger, biler, verktøy, kompetanse, klær og mye annet gjennom tjenester som legger til rette for kollektivt forbruk. I stedet for å eie selv kan vi skape nye allmenninger, slik at vi kan utnytte fordelen av å eie en liten bit av en større helhet, slik som Bilkollektivet tilbyr.

Delingsøkonomien er i en begynnende fase, og det er foreløpig ikke så mange som gjør bruk av den, selv om det kryr av Couchsurfere i Norge, folk som gjerne sover på sofaen din, omtaler deg på en hyggelig måte om du fortjener det, og bidrar til å bygge din tillitsprofil slik at du selv i neste omgang kan logge inn hos privatpersoner som åpner sitt hjem på din reise.

Og så langt er det nesten ikke grenser for hva som er etablert av delingstjenester, fra kjoler og klær til en plass ved middagsbordet. For hva er vel en mer autentisk opplevelse enn å spise den lokale maten sammen med de personene som bor på stedet du besøker? Eller hva med å ta med en pakke i bilen på den strekningen du skal kjøre likevel, slik norske Easybring vil ha deg til å gjøre.

Dette er en del av nettverksøkonomien. Den handler om hvordan vi kan senke transaksjonskostnader, hvordan vi kan skape nettverkseffekter, hvordan vi kan få til increasing returns og påfølgende selvforsterkende vekst. Og den handler om hvordan tjenester blir til commodities og hva en kan gjøre for å unngå at de faktisk også blir handlet på denne måten. For digitale commodites blir gratis om de blir tilbudt i frie markeder. En av teknikkene for å unngå at de blir handlet som commodities er å skape opplevelser av dem, så ta i bruk opplevelsesøkonomiens mekanismer.

Min nye bok  ”Nettverksøkonomi – sosiale mediers og digitale tjenesters økonomi” er en analyse og gjennomgang av mekanismene som bidrar til å skape overgangen fra industri- til digitalt nettsamfunn. I denne boken kan du også lese om hva som skjer når ”big data” invaderer oss, om hvordan algoritmene mer og mer kommer til å styre våre liv. Og du kan se gjennom mer inngående eksempler hva som er i ferd med å skje når bøkene forvandles til digitale tjenester og hvordan sosiale medier fases inn som alternativ infrastruktur for tradisjonelle medier og kommunikasjonstjenster.

Og under over alle undre: Cappelen Dam Akademiske har gått med på å prise eboken til under 100 kroner, til tross for at papirboken koster 269.

MOOC-status

 

I dag åpner MOOCen ”Teknologiutvikling og samfunnsendring” første temaområde, slik at det går an nå se hvordan det vil se ut videre i praksis. Nå er mesteparten av materialet på plass for de seks første temaområdene. Disse vil bli gjort tilgjengelige uke for uke med start 2. September.

Underveis vil det være obligatoriske innleveringsoppgaver i form av små tester, twitteroppgaver, bloggoppgaver og diskusjonsoppgaver.  Første modul må fullføres før neste modul gjøres tilgjengelig, det vil si at en må ha gjort oppgavene.

Over 40 studenter har meldt seg på MOOC med eksamen og om lag 100 har meldt seg på den åpne MOOCen uten eksamen. Om de senere ønsker å ta eksamen vil de få anledning til å melde ”overgang” innen 1. November. Alle som fullfører de innlagte oppgavene vil imidlertid få et kursbevis fra NTNU.

Studenter som tar varianten med 2+2 dagers samling vil få tilgang til alt materialet allerede fra neste uke, mens de som tar kurset med 1 dags samling vil få tilgang noe før den første samlingen som er 16. August i Oslo.

I tillegg er det en rekke deltakere påmeldt gjennom Studiesenteret.no. Denne varianten vil i tillegg til nettbaserte leveranser slik som de andre har, også inneholde 6 skreddersydde nettbaserte forelesninger og 2 samfunnsarrangementer der kunnskap fra kurset settes inn i en lokal kontekst. Det betyr også at deltakerne på denne varianten vil skrive oppgaver der de bruker kursets kunnskap på lokale problemstillinger.

Det betyr at det i alt er 5 ulike grupper som skal gjennomføre noenlunde samme innhold på forskjellige måter. Når det hele er ferdig en gang før jul, vil vi også analysere erfaringene med en slik gjennomføringsmodell, men jeg kan allerede nå si at det er svært krevende. Blant annet skal de ulike gruppene ha forskjellige datoer for gjennomføring av oppgaver og innleveringer, de skal kunne se hverandres arbeider og de skal kunne samhandle på tvers av kull/gruppe.

Dette håper vi å få til ved å bruke Canvas, som Bibsys har installert. Men selv om jeg har erfaring fra en lang rekke LMSer gjennom de siste 15 årene, var det mer kronglete å sette seg inn i et helt nytt system enn jeg hadde forestilt meg. Ikke fordi systemet er vanskelig, men fordi måten å organisere oppgavene på er så ulike. Her integreres Twitter, WordPress for blogger og nesten alle sosiale medier på svært enkle måter. En kan twittre fra nettsiden med oppgaven og se twittermeldingene på den samme siden. Og det er denne fleksibiliteten vi ønsker å utnytte.

Så ønsker vi også å komme noe av kritikken mot MOOCs i møte, at de ofte blir for tradisjonelle og likt det en tidligere kalte nettkurs, ved å skape interaktivitet mellom deltakerne. Dette vil vi utforske etter hvert som kurset skrider frem. Blant annet vil vi la deltakerne gi ”karakterer” på hverandres oppgaver for å se hvordan dette kan påvirke både deltakernes egne forståelse av hva de har skrevet og også se om det går an å ”automatisere” enkelte av oppgavene knyttet til kurs mer enn det som er gjort på andre måter fra før.

2.september er offisiell lansering. 1. Modul eller temaområde er tilgjengelig i dag, så håper jeg du bidrar til å skaffe studenter. Det er interessant hvordan nettverkseffekter skapes.  DN skrev om initiativet i dag, da jeg sist snakket med journalisten var det 80 påmeldte. I dag tidlig var det 97 da jeg begynte å skrive dette innlegget. Jeg sendte lenke til DN-artikkelen på Twitter for en halv time siden, og nå er det 163 påmeldte til den åpne MOOCen. Nå tror jeg vi kan nå 500 før 2. September.