Digital journalistikk og crowdsourcing

Aftenposten har en interessant artikkel der de skal undersøke om penger fra Statens Pensjonsfond er investert i selskaper med lite etiske aktiviteter. For å gjøre dette har de bedrevet et godt stykke innovativ journalistarbeid, og de har tatt i bruk ny teknologi og nye arbeidsformer.

Artikkelen er koblet opp til en database, der du kan finne ut hvilke selskaper Pensjonsfondet har investert i i ulike land, samt hvor stor eierandel fondet har og hva verdien av dette er. Bare oppsettet er innovativt.

I tillegg har de ført crowdsoursing inn i norske aviser. For de ber nemlig leserne om hjelp til å finne andre selskaper enn det de selv har trukket fram i artikkelen, som handler om investeringer i et selskap som er involvert i Israels boligbygging på Vestbredden.

Denne måten å arbeide på ble gjort mest kjent gjennom Don Tapscotts bok Wikinomics, der han skriver om hvordan et Canadisk gruveselskap gikk fra nesten konkurs til stor forretningsmessig suksess fordi de åpnet sine geologiske databaser, slik at alle som ville kunne analysere dataene. En stor konkurranse var stimuli nok, og enden på historien er det vel lett å tenke seg.

Avisene trenger denne typen innovativ utvikling og mer bruk av teknologi og “smarte” internettbaserte tjenester må være en av veiene å gå. Den tiden er forbi da de fleste av oss var tilfredse med å lese “den redigerte pakken”, som Dagbladet ville tilby oss. Vi vil delta selv! Og da kan vi på Aftenpostens måte også bidra til den undersøkende og kritiske journalistikken. Hvem har sagt at undersøkende og kritisk journalistikk bare kan utføres av journalister ansatt i en avis?

Neste steg for Aftenposten er kanskje å åpne for samskriving av artikkelen også? Hvorfor ikke teste ut hvordan en wiki kan brukes til dette, eller bruke redskaper som Etherpad eller Google documents, eller får vi snart Aftenpad og A-wiki?

10 år etter dotcom

I dag er det 10 år siden den grenseløse optimismen med hensyn til teknologiselskapers framtid fikk en alvorlig knekk. Dotkomkrisen ble en del av vår historie og vi har nå bygd videre i 10 år etter at boblen sprakk. Paul Chaffey har oppsumert noe av det som skjedde her. Og her kan du lese at dotcom lever videre.

Men hva var det egentlig som skjedde og hvor er vi nå, 10 år etter? For ti år siden var det mange av dagens tjenester som ikke eksisterte eller som vi ikke hadde lært å bruke. Googlesøk, kontekstbaserte annonsesystemer, Facebook, Twitter, den store skyen og en rekke andre tjenester vi kanskje tar for gitt i dag var ennå ikke del av vår hverdag.

Jeg kjørte kurs i eBusiness og vi hadde flere hundre deltakere fra både privat og offentlig sektor. Hva var det de lærte? Og var denne lærdommen bortkastet gitt det vi vet nå?

For å svare på det siste først: det mener jeg absolutt at det ikke var, fordi det var mer fokus på mekanismene enn på den aktuelle samtidshistorien. Denne ble også brukt for å illustrere de teoretiske momentene, men det var og er det å forstå de grunnleggende mekanismene når vi går fra å handle med fysiske varer og tjenester til bits som var hovedfokus.

Disse mekanismene er fremdeles de samme og det er forbausende å se hvor mange som ennå ikke har lært hva dette egentlig handler om. Her er kortversjonen:

1. Transaksjonskostnadene synker dramatisk når vi handler bits.
2. Stadig flere digitale tjenester blir commodities, det betyr at de blir gratis.
3. Det er mulig å skape nettverkseffekter av digitale tjenester, men det krever et spesielt design. Dette har ennå ikke alle norske nettbilbydere skjønt.
4. Digitale tjenester skaper increasing returns.
5. Punkt fire og fem fører til selvforsterkende vekst. De store blir større og det blir vanskeligere å konkurrere mot dem.
6. Digitale tjenester har preg av å være kollektive goder og klubbgoder.
7. Punktene 1-6 for konsekvenser for hvordan forretningsmodeller for digitale tjenester bør utformes.

Dette er faktisk også de mest sentrale punktene i dagens ebusinesskurs og i mange av foredragene jeg holder. Men nå er også fokus flyttet til utvikling av offentlig sektor, og det er de samme mekanismene som styrer det hele.

I etterpåklokskapens navn er jeg snart ferdig med en bok om "Den nye digitale økonomien” som kommer på Cappelen rett etter sommeren. Der er det hele litt bedre forklart.