Monthly Archives: juni 2008

Kan bedre styring av IKT bidra til innovasjon i forvaltningen?

Dette var tema for et innlegg i Parnerforum sist uke.

Innlegget kan du laste ned fra Slideshare, og program og andre presentasjoner kan du ser her. Min gamle kollega Bo Hjort Christensen og jeg fikk gleden av å innlede til diskusjon, og det ble jo etterhvert riktig morsomt, særlig fordi vi fikk anledning til å gi politisk rådgiver i FAD Jørund Leknes råd med på veien om hvordan en kan komme lenger og raskere i bruk av IKT i offentlig sektor. Mitt råd til Jørund var å bli litt frekkere, å prate mer om visjonene enn om Soria Moria og eNorge2009, og å sette mer makt bak kravene om at «endring må finne sted». Det tror jeg er helt nødvendig for å få opp endringstakten. Presentasjonen min viser nemlig at tjenestekvaliteten i offentlig sektor ligger etter tilsvarende i privat sektor (BIs kundetilfredshetsundersøkelse), svært mange kommuner har katastrofalt dårlig tjenestenivå, de svarer blant annet aldri på epost (Forbrukerrådet 2007) og Mandag Morgens undersøkelse fra nå i sommer viser at en urovekkende stor del av kommunene gjør for dårlig arbeid med IKT i egen organisasjon.

Karl Olav Wroldsen, IT-direktør, Skattedirektoratet hadde en morsom illustrasjon av forskjellene mellom å arbeide med IT i offentlig og privat sektor. Den har nok mye for seg. Wroldsens presentasjon kan du også laste ned her.

image

1 kommentar

Filed under egovernment, foredrag, Skole, strategi

Metaforer for teknologi

Gordon Carlson har gjennom mailinglisten til Association of Internet Researchers utarbeidet en liste over teknologimetaforer. Metaforer bruker vi som kjent når vi skal låne egenskaper fra ett fenomen og bruke det til å beskrive noe annet, som da amerikanerne drev «kirurgisk krigføring» i midt-østen.

Her er i alle fall listen, for dem som måtte være interessert.

 

 

active and inactive

bandwidth

blog – web log??

blogosphere

breadcrumbs

brick and mortar

broadband

broken record (not digital but still a technology metaphor) bulletin boards calculating (as in a person is cold and calculating) chat «rooms»

chatting

citizen of the internet – netizen

click

cloud (storage and computing)

cyberspace

dashboard

database

deckware

desktop

dial a touch phone

dial up internet access

dialog boxes

directory

domain

drop a packet

email

extranet

files

filing system

firewall

flame

flaming

folders

forum

forward (as in to forward an email)

frames

garbage can

garbage in, garbage out

gateway

grinding (used in gaming to get lots of a resource) harvesting hit homepage hotspot hub inbox information superhighway instant messaging intranet link lurking menu mining, especially data mining mouse navigation open (as in a file or email) outbox owning someone (as in to defeat someone in a game, not unique to technology basis for pwned) palette portal programmed or hardwired people protocol

quad (a couple people mentioned this but I don’t know why it is a metaphor, any help?)

recycle bin

reply

reserving a «seat» for an online course

run

search engine

server

shopping carts/basket

slides in powerpoint

spam

speed dial (Opera browser)

spyware

surfing

tabs

tag

tap (as in a line or phone which is no longer literal) terminal the computer going to «sleep»

the whole concept of a virtual open house tree trojan horse trolling virus windows wiping out a team of players (gaming, not unique to technology) world wide web worm

2 kommentarer

Filed under refleksjon

Leder2.0 -hvordan ta i mot digital natives i organisasjoner som er formet av det industrielle samfunnet?

I dag holdt jeg foredrag på Thrane Holds-konferanse til BI om Leder2.0. Poenget er egentlig veldig enkelt, men konsekvensene av resonnementet kan være vanskelig å overskue. Digital natives har en annen digital kompetanse enn dagens ledere. Jeg kjørte min tradisjonelle «digitaltest», og det var tynt i rekkene på slutten. Tre bloggere, 2 som spilte dataspill, 5 som visste hva Twitter var blant over 200 deltakere. Her var det mye tradisjonell kompetanse, og min oppgave var å reflektere rundt hva som skjer når de digitalt innfødte møter den tradisjonelle organisasjonen.

Du kan laste ned hele presentasjonen min på Foldershare.

Hva fører digital kompetanse, overlegent stort nettverk og ferdigheter erhvervet gjennom dataspill til? Hvor modne er organisasjonene til å benytte denne kompetansen til både å øke sin egen effektivitet og ikke minst å skape en mer interessant arbeidsplass? Eksempler fra blant annet skolen, viser at det er en viss vei å gå, -for å si det forsiktig. Og de mest innovative  for ikke å si disruptive endringene i næringsliv og forvaltning kommer ofte ikke fra de tradisjonelle aktørene. Eksemplene i analysene er hentet fra flysektoren, bank og ikke minst musikksektoren.

Hvis en ønsker å tiltrekke seg de beste, holder det ikke å se på karakterer fra Videregående, da må en se på andre egenskaper også. En av disse egenskapene kan være erfaring fra online rollespill, som Age of Conan eller World of Warcraft.

(Presentasjonen er under opplasting til Slideshare, og jeg oppdaterer denne posten med lenke til direkte nedlasting når den er klar. – ser ut til å ta litt lang tid i dag.)

4 kommentarer

Filed under dataspill, digital økonomi, foredrag, læring, refleksjon, strategi, web2.0

Leder 2.0 – skaff deg lederferdigheter i World of Warcraft eller andre rollespill.

Harvard Business Review har en artikkel om hvordan erfaringer fra online dataspill som World of Warcraft kan overføres til vår vanlige verden også, og lboggen  FUTURE-MAKING SERIOUS GAMES har en omtale av artikkelen og gir et kort sammendrag av den. Du finner også en omtale av forskningen i Computerworld.

Artikkelen har utgangspunkt i et prosjekt som jeg hørte om da jeg besøkte IBMs forskningslab i Silicon Valley våren 2007, som tar utgangspunkt i at en ønsket å undersøke om lederegenskaper utviklet gjennom dataspill kan overføres til andre og mer tradisjonelle omgivelser. IBM har sammen med flere forskere gjennomført et prosjekt over 8 måneder, der de har studert sammenhengene mellom spill og utvikling av mer generelle lederferdigheter. Med utgangspunkt i teorier om hva god ledelse innebærer, finner de at alle dimensjonene i god ledelse, finnes igjen blant dem som har nådd de høyeste nivåene i spill som World of Warcraft. Du kan lese analysen av Byron Reeves (Stanford), Thomas Malone (MIT) og Tony O`Driscoll her.

En annen som skriver om hvorden ledererfaringer fra WoW kan få betydning i real life, er Bob Sutton, professor i management ved Stanford. Her er et lite sitat, der han filosoferer over hvordan Joi Ito utvikler sine organisatoriske  ferdigheter gjennom spillet:

Long frustrated by the fairly conventional hierarchies in even the most innovative technology companies, Mr. Ito says he sees in his Warcraft guild a new way to organize, manage, and motivate people. With his guild doubling in size every month, he does a lot of learning on the fly. “Every week or so, I have to add a new rank, build a whole bunch of new rules, and throw in kind of ad hoc structures,” Mr. Ito says. “I’m playing with all the different kinds of management ideas I’ve had for companies with a bunch of people who are actually very dedicated. They will set their alarm clocks for 3 a.m. to run a raid of 40 people. They are committed to each other like people in a normal company wouldn’t be committed to each other. So as a test bed for these ideas, this is actually pretty amazing.”

Sutton selv finner forøvrig at

Modern organizational life is increasingly an online game, but the modern organizational form hasn’t caught up yet.

Det må også nevnes at Jill Walker og Hilde Corneliussen har redigert en bok om «Digital Culture, Play and Identity» som analysere ulike aspekter ved blant annet World of Warcraft.

Dette er interessante innspill, som jeg har jobbet videre med i forberedelsene til mitt foredrag på den årlige Throne Holst-konferansen ved BI. Kanskje får jeg tid til å gå mer i dybden også på denne analysen når jeg er ferdig med foredraget?

5 kommentarer

Filed under dataspill, foredrag, læring

Les Cairos om Collaborative Literacy

collaboration-graphic_01

 

Cairos er et online, peer-reviewed tidsskrift, som har mange artikler av interesse for dem som strever med å forstå hvordan det digitale nettsamfunnet og dets nye medieformer virker inn på oss på forskjellige måter. I det siste nummeret, for sommeren 2008, handler det om  Technology and the Face of Language Arts in the K-12 Classroom. Her er mange kritiske og analytiske artikler om ulike sider ved utdanningssystemene og hvordan disse virker inn på praksisfeltene. Fra et norsk ståsted, er det interessant å se at mange av de samme spørsmålene som vi er opptatt av, er de opptatt av også i andre deler av verden. Utryggheten, skepsisen og visjonene om læring i det digitale nettsamfunnet finnes overalt, og ikke mange ser ut til å ha funnet noe endelig svar på hvordan vi skal forholde oss til utfordringene. En ting som imidlertid ikke ser ut til å virke, er å innføre flere undervisningstimer (med det samme innholdet som før) eller flere lærere for den saks skyld (med samme kompetanse som før). Den største utfordringen blir å finne fram til mer nyanserte læringsopplegg, opplegg som i større grad utfordrer nysgjerrigheten til studentene, stimulerer til kreative samarbeidsprosjekter og som framstår som mer interessante enn å chatte på nettet eller spille WoW, som mange med bærbare pcer øyensynlig bruker deler av skoletida til i dag. Les Cairos, bli inspirert og kom tilbake med gode ideer.

Legg igjen en kommentar

Filed under læring, refleksjon, Skole

Samarbeidsteknologi gir nye former for telepresence

Guy Kawasaki har forkynt at han skal slutte å fly, og årsaken til dette finner du i teknologien som er beskrevet under.

cisco_2 Første gang i hele verden er det skapt en «on stage telepresence expterience«. Folk som er fysisk på ulike steder, framstår som om de står på samme scene. De står i USA og framstår på scenen i Bangalore. Det er jo interessant i seg selv, de fleste av oss hadde vel tenkt at dette hadde gått den andre veien? Du kan lese litt om teknologien her.

Dette minner mye om Harry Potter, der mediet for å framstille bildene var flammene i peisen, men effektene er den samme. Disse herrene står fysisk på ulike scener, men framstår som om de er på samme samme sted. Hvilke muligheter gir det oss? Hva kan vi som reiser mye rundt og holder foredrag benytte dette til? Vil vi slutte å reise somKawasaki tenkte han kun

ne, eller vil vi få økt global konkurranse også på slike opptredener? Og hva skjer på universitetene? Trenger vi forelesninger i auditorier når vi kan benytte dette konseptet? Trenger vi å holde de tilnærmet samme foredragene og forelesningene på ulike fysiske lokasjoner, når vi får så god visualiseringsteknologi? Det gjenstår vel å se.

Cisco lanserer også samtidig en konkurranse om beste konsept for samarbeidsprosjekter, den finner du mer om på Cisco.com.

1 kommentar

Filed under læring, refleksjon, teknologi, tjeneste

Hvordan virker hjernen?

Det er rart å kunne sitte hjemme med morgenkaffen og følge et spektakulært foredrag om hjernen.

Dr. Jill BolteTaylor

er «hjerneforsker» og startet sin karriære fordi hun ville finne ut om det var mulig å gjøre noe for broren hennes, som er schizofren.

6a00d83451b64669e200e55119c78e8833-800wiPresentasjonen på TED er også en demonstrasjon av en energisk framstilling og en levende beskrivelse av hva som skjedde da forskeren selv fikk slag, hvordan hun opplevde det, og bevisstheten om hvordan hun så seg selv.

Først opplevde hun det fantastiske i at hjerneforskeren kan studere slaget selv, fra innsiden. Så tenkte hun at hun ikke hadde tid til å ha slag, hun hadde jo så mye å gjøre. Og så tenkte hun at hun hadde SLAG, og at hun trengte hjelp. Men hun hadde problemer med å forstå hva hun skulle gjøre for å få det.

Men hjelp fikk hun, og det tok 8 år å komme seg fra skaden hun fikk.

Skolene er opptatt av å bygge opp digitale læremidler. Så langt har mye av dette skjedd ved at en har lagd ulike former for tillegg til boka. Denne videoen fra TED er et godt eksempel på et digitalt læremiddel som kan danne utgangspunkt for videre studier, både av hvordan hjernen fungerer, hva som skjer når deler av den bryter sammen, hva skjer med oss som mennesker når slike hendelser inntreffer, og ikke minst: Hva kan vi gjøre ut av det og med det? Bruk 20 minutter på dette foredraget (eller kanskje det er en film?)  og se hva DU får ut av det.

Presentationzen har blogget om foredraget, og trukket fram et sitat fr

del.icio.us Tags: ,,

a en artikkel Jill Bolte Taylor skrev to år etter slaget. Der sier hun.

«I have shifted away from being a super analytical, confident risk taker who relied on the analytical skills housed in my brain’s left hemisphere. Instead I experienced a fascinating and pleasurable shift in my perspective. When my left hemisphere shut down, my right hemisphere became dominant. Now, after many months of healing, I am much more mellow and secure in my understanding of who I am and what I want to accomplish with the finite time I have.»

                                                                                                                  —Dr. Jill Bolte Taylor

Legg igjen en kommentar

Filed under refleksjon, Skole

Innovasjon

6.klassingene på Willard middle school i Berkeley, California fikk en utfordring de seint vil glemme. Som del av Science-faget skulle de finne opp en ny ting eller en ny tjeneste. Tjenesten skulle fortrinnsvis være noe læreren kunne ha nytte av i undervisningen. Arbeidsgangen skulle dokumenteres gjennom en logg, der de redegjorde både for hva de lagde, hva de selv tenkte om arbeidet sitt underveis, hvem de diskuterte med osv. Videre skulle de lage en modell eller aller helst en helt fungerende prototyp av oppfinnelsen. Nye oppfinnelser må selvsagt selges, så de måtte også lage en salgsbrosjyre. Og skulle det bli noe sving på sakene må det produseres, og da trenger en startkapital. Så elevene ble også oppfordret til å utarbeid og holde en investorpresentasjon. Slå den! 6-klassingene kjører et innovasjonsprosjekt, lærer terminologien rundt nyskapingsprosesser, lærer både om betydningen av markedsføring og salg og ikke minst det finansielle apparatet rundt hvordan innovasjon fungerer.

Og kreativiteten blomstret. En fant opp et skateboard med lys, en annen fant opp en mobil skrivepult og bygde den opp med hjelp av deler fra både en rullestol, en sparkesykkel og ikke minst komponenter vi kjenner igjen fra skrivebordene. Hanna fra Nesodden fant opp en t-skjorte som ikke kunne bli møkkete, mens Jonas fra Nittedal gikk for musefelle nummer firetusenogettellerannet. Noe av bakgrunnsmaterialet for sin investorpresentasjon fant han i en artikkel om nettopp patenter på musefeller som dukket opp i et nummer av Kapital akkurat på den tiden han arbeidet med dette prosjektet.

Her måtte elevene både finne fram til en oppfinnelse det var verdt å lage, de måtte reflektere over hva som var vanskelig å få til, hvem de kunne få hjelp av, hvem de diskuterte ideer og utførelse med, hvem oppfinnelsen ville være nyttig for og mange andre spørsmål.

Klassen var også på besøk på UC Berkeley, der de både ble tatt i mot av studenter og fikk møte en vaskeekte professor.

Denne lille hendelsen er interessant på flere måter, særlig når vi ser på innovasjon og nyskaping i et litt større perspektiv. Berkeley ligger i The Bay Area, området som omkranser San Francisco. I syd ligger Stanford og Silicon Valley, i øst ligger UC Berkeley, og over hele området er det en sann flora av selskaper som arbeider med utvikling av ny teknologi og nye tjenester. Her ligger Google og IBMs forskningslab med noen tusen ansatte. Her finner du også Linden Lab som lager Second Life, og kikker du på web2.0 innovation map, finner du en stor opphoping av selskaper og tjenester som er utviklet for neste genereasjons internett her.

Sosiologen Manuel Castells, som hadde sitt virke nettop her ved UC Berkeley, har skrevet om hva som skjer når verden får en enhetlig teknologisk infrastruktur for kommunikasjon. Han har beskrevet hvordan nettverk utvikles og vedlikeholdes, både i det gode og ondes tjeneste, og han har forsøkt å forstå konsekvensene av disse endringene som finner sted. Internasjonal kriminalitet har fått nye redskaper, de samme som nye globale selskaper som Amazon, eBay og Facebook, og de skaper seg konkurransefordeler på hver sine områder.

Ett av uttrykkene som går igjen flere steder i Castells bøker, er at ”nettverket er organisasjonen”. Dette er i tråd med den måten som blant annet IBM arbeider etter. Åpenhet, kontakter ”utenfor” organisasjonen og stor grad av kunnskapsdeling. IBM har over 27000 bloggere, de har mer enn 6000 wikis, og de oppfordrer aktivt sine ansatte til å være del av ulike nettsamfunn.

Blant annet gjennom sitt arbeid med open source programmer, har de sett at innovasjon skapes i samspill mellom ulike mennesker, og det er ikke alltid sikkert at de mest kreative finnes innenfor egen organisasjon. Hvis du vil lære mer om hvorfor dette kan være smarte strategier, anbefaler jeg bøkene Wikinomics og The Wisdom of Crowds, som hver på sine måter viser hvorfor det kan lønne seg å arbeide på en annen måte enn det vi tradisjonelt er vant til.

Medfødte og barnelærte evner til til kreativitet og nyskaping kan videreføres i innovative organisasjoner blant annet gjennom å skape nye arenaer og ved å bruke nye teknologier og tjenester for arbeidsdeling og koordinering av arbeidsoppgaver. Men dette krever andre måter å arbeide på, en annen form for åpenhet en det de fleste organisasjoner i dag praktiserer, og dermed også en annen grad av tillit til sine medarbeidere enn det de fleste organisasjoner også innbyr til.

Dette er endringer som mest av alt krever en annen organisasjonskultur, som stiller krav om å belønne dem som bidrar til å gjøre andre gode, dem som trekker inn nyttige ressurser utenfor organisasjonen og ikke minst dem som praktiserer en delekultur, der de aktivt bistår andre og involverer andre i sin egen arbeidssituasjon. Innovasjonsprosjektet ved barneskolen i Berkeley var tuftet på disse ideene. Ved å praktisere åpne prosesser, diskusjon og refleksjon om egen prosess gjennom loggskriving, legges grunnlaget for fortsatt innovasjon i regionen. Er det rart at området rundt San Francisco betraktes som verdens mest innovative region?

Legg igjen en kommentar

Filed under sosiale nettverk

BBC så langt øyet rekker – Kapital mai 2008

Flere av allmennkringkasterne har oppdaget at TV som medium er i endring, og har startet å eksperimentere med ulike nye tjenester. For TV i form av ”levende lyd og bilder” som sendes i henhold til et oppsatt skjema, er under press både av nye tjenester, nye teknologier og nye brukervaner.

Nye tjenester som konkurrerer med tradisjonelt TV finner en i avisene, eller mediehusene som de ofte kaller seg nå. Ny ”TV-teknologi” er en av årsakene til dette. Alle med en god mobiltelefon kan ta opp film og forsåvidt etablere sin egen TV-kanal eller videocast som det da kalles. I tillegg kan du faktisk sende direkte på nettet fra din egen mobiltelefon gjennom en rekke nye tjenester. Å kunne sende direkte til et globalt marked, må forøvrig ha vært TV-selskapenes våte drøm. De måtte ha kjøpt seg lisenser i de fleste land, satelittplass på en hærskare av satelitter og et regime for å håndtere rettighetsspørsmål og andre juridiske finurligheter i alle disse landene. Og nå blir det altså enkelt å sende fra noe så prosaisk som en mobiltelefon.

La gå at kvaliteten ikke er på høyde med det vi tidligere kalte TV. Men når bildene viser hendelser som ikke blir dekket på noen annen måte, som for eksempel munkenes ”opprør” mot overmakten i Tibet, ja da blir det gamle slagordet om at ”content is king” stadig like aktuelt.

TV-selskapene får nye teknologier som de selv kan bruke, men som også brukes av deres nye konkkurrenter. Adresseavisas reportere benytter Nokia N95 til å lage reportasjer som seinere kan ses på avisas TV-stasjon. Og en lang rekke aktører kommer til med nye tjenester, der filmene både kan lastes opp, streames og ses på forskjellige typer skjermer.

En av de mest suksessrike aktørene i så måte er YouTube. Men er egentlig YouTube TV?

Apple har også lagd sin egen ”TV”, – iTV. Denne boksen har harddisk som en DVR, og er koblet til internett, gjerne gjennom en trådløs forbindelse dersom du har det. På iTV kan du se video fra YouTube, bilder fra Flickr eller din egen harddisk, musikken din får du også der, sammen med en rekke filmer, TV-serier og annet innhold som Apple tilbyr deg. Men er dette TV, når ingen ting av innholdet sendes gjennom det tradisjonelle TV—nettet? Det eneste fellespunktet er nesten skjermen det ses på.

Apple og Google (eier YouTube) er der, og nå vil MySpace være der også. MySpace har teamet opp med et filmselskap for å lage innhold,- les film og serier, som bare kommer til å bli formidlet gjennom MySpace. Skjønt det siste skal vi ikke være for sikker på dersom dette blir en suksess, for MySpace er eid av Murdoch, og her er mulighetene for krysspublisering og gjenbruk større enn i de fleste andre medienettverkene. Slike produksjoner som apellerer til de sosiale nettverksgenerasjonene kan fort bli en suksess. Og med nettverk der du har innebygd teknologi for anbefalinger, avstemminger, rangeringer, mashups, remiksing og andre fenomen som etterhvert er vanlige i den digitale sfæren, kan en fort se effekter som tidligere tiders TV-stasjoner bare har kunnet drømme om.

Og BBS er en av aktørene som virkelig posisjonerer seg for denne verden. Mens BBS i UK har 19 millioner brukere, har de 27 millioner brukere på BBC.com, en tjeneste som appellerer til hele den engelskspråklige verden. De har etablert eget skoleTV, er den tredje største utgiveren av trykte magasiner i UK og lisensierer innholdet i disse til en rekke nasjonale utgivere, deriblant i Norge.

Content is king, sier BBC, og vil bli å finne på papir, på mobilen din, på en rekke internettjenester, på radioen og iPoden din og antakelig også GPSen din. Men er det TV lenger?

Legg igjen en kommentar

Filed under kapital, refleksjon

Gullkorn for wikientusiastene Wild, wild, wiki

Wildwiki er en samling artikler om wikibruk på universitets- og høgskolenivå. Her er mange interessante innfallsvinkler til wiki-verden. En artikkel introduserer en klassifikasjon av wikier, eller en taxonomi som det heter på fagspråket.

Her er innholdsfortegnelsen på verket.

Innholdet kommer også i bokform i løpet av kort tid.

Blogged with the Flock Browser

Tags: , , , ,

Legg igjen en kommentar

Filed under Skole, web2.0, wiki