Sosiale medier for utvikling og samarbeid

Innlegg i Arena, våren 2010

De tre siste årene har vi vært vitne til en revolusjon når det gjelder måten vi kommuniserer og samhandler på. Facebook, Twitter, LinkedIn og andre tjenester har skapt en ny infrastruktur for sosial samhandling. En ny åpenhet og nye teknologier for samarbeid har skapt grunnlag for nye organisasjonsformer. Professor Andrew McAfee ved Harvard har gitt dem navnet Enterprise 2.0. Dette er organisasjoner preget av åpenhet, av utstrakt deling av informasjon internt og eksternt, og av bruk av nye tjenester for samhandling.

Internt i organisasjonene gjør disse tjenestene det mulig å samarbeide med ulike partnere på effektive måter og koordinere aktiviteter på tvers av geografiske skiller. Selv bruker jeg både blogg og wikier i mitt eget utviklingsarbeid. På bloggen publiserer jeg ulike tips og refleksjoner jeg vil dele med andre. Wikier bruker jeg til alle kursene mine, noe du selv kan se på http://egovernment.wikispaces.com. Bokmerkene, selve katalogen over alt det interessante jeg finner på nett, deler jeg med tjenesten Delicious. Her finner du de samme kildene som har inspirert meg. På Twitter følger jeg både store guruer, lærere som utvikler innovative undervisningskonsepter, medieanalytikere og andre kommentatorer som gir meg inspirasjon og innspill til å forstå de oppgavene jeg arbeider med på nye måter.

De sosiale nettverkstjenestene endrer ikke bare måtene vi kommuniserer på, men også i stor grad de tradisjonelle mediene. Papiravisene er i fritt fall, og hele bransjen setter nå sin lit til Apples nye flaggskip iPad. Da er håpet at vi vil betale for innholdet igjen fordi de vil tilby det de kaller en rikere leseropplevelse. Dette er i tråd med teorien i boken Blown to Bits som kom ut for snart et tiår siden.

Like interessant er også mulighetene for å analysere data fra de sosiale nettverkene. En studie fra Silicon Valley viser at en ved å analysere hvor ofte en film nevnes på Twitter kan lage en svært god prognose av hvor godt den kommer til å selge. Og ved å analysere innholdet i meldingene og sortere dem etter hvor positive/negative de er til filmen, kan en lage enda mer presise salgsprognoser. Men hvordan skal en finne ut om folk er positive eller negative? Jo, det hjelper Amazon oss med gjennom tjenesten Mechanical Turk. Her kan du legge ut oppgaver du vil at andre skal hjelpe deg med, så får du en rekke mennesker til å bidra.

Framtiden er uten tvil mye mer bruk av sosiale medier, både til å analysere grunnlaget for egen tjenesteutvikling og framtidig inntjening, men også i stadig større grad for å kunne samarbeide mer effektivt med flere. Det er ikke mange bedrifter som har alle de kloke hodene ansatt på ett sted. Selv sitter jeg til daglig i Nittedal, er ansatt på NTNU, og holder foredrag, workshops og seminarer over hele landet. Noen ganger bare ved hjelp av nye teknologier og nye tjenester, men også ofte ved at jeg reiser.

Hypervekst og nye spilleregler på nettet, kronikk i Kapital januar 2008

Mesteparten av 2007 tilbrakte jeg ved UC Berkeley, midt i web20s mest innovative områder, der Google, IBMs forskningslab, Linden lab som lagde Second Life og en rekke andre innovative selskaper har sine hovedvarter. Da jeg reiste dit, hadde Facebook noen få tusen medlemmer i Norge, og de færreste hadde hørt om fenomenet. Men da jeg kom hjem var ”alle” på Facebook, og det tok ikke mange ukene før nettsamfunnet rundet en million medlemmer i Norge.

Denne epistelen skal ikke handle om Facebook, men om vekst, tjeneste- og forretningsmodeller.  For hvis du studerer vekstkurvene eller det som i andre sammenhenger også kalles adopsjonskurver, vil du se at Facebook har hatt en eventyrlig vekst, og at nettsamfunnet har tatt igjen det som ”alle snakket om” bare for kort tid siden, MySpace, i antall brukere, og også stjeler trafikk fra MSN, i alle fall dersom vi skal dømme etter utviklingen av trafikk på nettstedene. Dette kan du selv sjekke på www.alexa.com.

Hva er så årsakene til denne veksten, og kan erfaringene overføres til andre tjenester?  Alle de sosiale nettverkstjenestene har i løpet av 2007 etablert mål om å bli mer generiske infrastrukturer for sosial samhandling. På Googles initiativ er det etablert en åpen standard, open social, for hvordan data kan utveksles mellom de ulike nettsamfunnene. Så i stedet for å samle kontakten med slekt, venner, kollegaer og mer perifere bekjente, som det het i gamle dager, før alt ble ”venner”, i forskjellige programmer, får vi det hele i ett grensesnitt. Og her ligger nøkkelen til å forstå hvorfor Facebook er blitt så populært, for siden fordelene med dette er så store, velger de fleste også å svelge den store kamelen, at Facebook nærmest kan gjøre hva de vil med dataene dine. Skjønt det kan de ikke, for hvis de tråkker brukerne for mye på tærne, er veien kort over til Hi5, som er det nettsamfunnet som vokser mest globalt for tiden. Med åpne standarder for slike tjenester, blir det etterhvert lett å importere alle dataene dine fra det samfunnet du startet i, fordi disse infrastrukturene har de samme plugginnmodulene og de samme underliggende strukturene. Det blir som å importere bokmerkene fra Explorer i Firefox. Dette skjer automatisk ved oppstart av tjenesten.

Det er lett å se hva som skaper veksten i slike tjenester. Fordelene  for brukerne må være større enn ulempene, og hvis eierne av systemene blir for grådige i bruken av data til annonseplassering, eller til andre litt tvilsomme tjenester, slik Facebook har prøvd seg på, kan det lett medføre at hele flokken av brukere bytter beite.

Hvis Facebook har hatt stor vekst, er det nesten for ingenting å regne i forhold til iLike.com. iLike er en sosial musikktjeneste, som plugger inn ikke bare på Facebook, men også i iTunes og andre musikkspillere. Mens iLikes nettjeneste brukte 7 måneder på å få 3 millioner brukere, brukte plugginnmodulen i Facebook under en måned på det samme. Og at sosiale nettjenester er en sterk distribusjonsmotor, understøttes også av erfaringene fra et kurs i utvikling av Facebook-applikasjoner på Stanford. I løpet av 10 uker greide studentene å få 10 millioner brukere av applikasjonene sine. Slå den!

Annonsekronene på nettet følger brukerne, noe ikke minst suksessen til Googles kontekstbaserte annonsemodeller viser, og da er det også rimelig at flere vil forsøke å profittere på lignende konsepter. Sjekk  http://www.subvertandprofit.com/. Hvis du ikke visste hva crowdhackers er for noe, så finner du det ut der. Det ligner på det Howard Rheingold kalte for SmartMobs. Rheingold kommer forøvrig til Norge i mars for å foredra på en konferanse om mobile business, så da blir det anledning til å lære mer om disse konseptene i regi av NTNU og Annonsørforeningen.  Crowdhacking er tjenester som bidrar til å skaffe deg økt oppmerksomhet gjennom nettsamfunnene, så hvis du vurderer å bruke deler av annonsebudsjettet på Facebook, bør du sette deg inn i disse mulighetene også.

 Spillereglene i nettsamfunnene endrer seg hele tiden, og det krever energi å holde seg oppdatert.