Intel har fått lisens for de neste 15 årene og vil bygge et nasjonalt wimax nettverk. Hvorfor? De produserer chipene som en trenger for å kunne benytte et slikt nettverk, og uten nettverk har selvfølgelig folk heller ikke bruk for chipene. Dette er høna og egget i ny tappning, og denne gangen skal det legges egg, eller utplasseres høner (er ikke helt sikker).
Men interessant er det, fordi det underminerer behovet for 3G og høyere Geer. Og det gir rom for en rekke nye tjenester. Meldingen kommer fra Mobilecrunch, en tjeneste som formidler mange og interessante nyheter for dem som er interessert i å følge med i det mobile nyhetsbildet. Jeg har feeden på min Netvibes side.
Kurset Psychology of Facebook ved University of Stanford har selvsagt sin egen Facebook-gruppe, og de har egen “TV-kanal”. Forelesningene streames i sann tid rett fra auditoriet, og du kan se en av dem her. Løsningen gjør at du ikke bare kan sende TV rett fra pcen din, men du kan også chatte med seerne.
Ustream.tv har løsningen som gjør dette mulig. Det er forresten ikke bare fra pcen din du kan streame direkte, det kan du gjøre fra mobiltelefonen din også, i alle fall dersom du er i USA. Livecastr er et eksempel på en løsning som gjør dette mulig.
Disse nye teknologiene er eksempler på utviklingen av teknologisk konvergens. TV-funksjonalitet -mulighetene for å sende synkronisert lyd og levende bilder- bygges inn i stadig flere tjenester. Til å begynne med er den tekniske kvaliteten relativt dårlig, men erfaringene er at denne forbedres raskt.
Den nye tjenesten får nye bruksområder og nye brukere. Professorer sender for eksempel timene sine rett på nettet, noe som gjør det mulig å sitte i Norge og følge med på et kurs på Stanford i sanntid. All annen informasjon deles også på nettet gjennom asynkrone løsninger. Dette kurset bruker både Facebook og Google docs for å kommunisere med interesserte personer over hele verden. Facebook brukes som meldingssystem, hva skjer og når, og Google docs huser de aktuelle dokumentene, leselister, oppgaver fra uke til uke, små sammendrag av hva som skjer. Hele dynamikken i læreprosessen blir forskjellig når det undervises på denne måten. Og tilskuerne inviteres inn som deltakere og premissleverandører. De inviteres til å diskutere med studentene, komme med egne bidrag og ellers hjelpe både lærere og studenter med å øke forståelsen av det fenomenet de studerer.
Kurset kjøres av BJ Fogg, som også holdt et lignende kurs sist år. Da var målet å ikke bare studere psykologien, men også lage applikasjoner til Facebook. Hans studenter greide å få 10 millioner brukere av disse applikasjonene bare i løpet av 10 ker. Her kan du høre/se en videocast som tar opp erfaringene fra dette kurset.
I år skal studentene ikke lage applikasjoner, men skrive en bok om ulike sider ved sosiale nettverks psykologi. De skal blant annet undersøke hvorfor folk vil være venner med folk de ikke kjenner, hva som skjer når noen blir tagget mm. Følg med selv på Facebookgruppen selv.
Campus Technnology har en artikkel der de tar opp beste praksis i etablering av eKurs. Hovedpoenget er at dette er en helt annen pedagogisk genre enn tradisjonell universitetsundervisning. Prøver du å flytte forelesningen ut på nettet, kommer det til å gå galt, -i den forstand at du ikke lager undervisningsmateriale som er optimalt tilpasset nettbruk.
For eksempel bør nettbaserte kurs tilrettelegge for følgende typer kommunikasjon
Student-to-content interaction, which pertains to the ease with which students can access new concepts and interact with the learning material.
Student-to-student interaction, such as communication via instant message, chat, and message boards.
Student-to-instructor interaction, involving everything from ePortfolios to messaging.
I mine wiki-leverte kurs ivaretas dette på forskjellige måter. Du kan se eksempel på det i kurset eGovernment.
Interaksjon med innholdet ivaretas gjennom å bruke nettbaserte tekster, wiki som forbedres eller skapes av deltakerne. Student til studentinteraksjon gjøres gjennom blogger og kommentarer på andres blogger, samt ved diskusjonssiden i wikien. Det kan du se et eksempel på her, der deltakerne diskuterer om en video skal være del av teksten de skriver sammen til eksamen eller ikke. Og i eksamenswikien, der 30 personer sammen skal skrive en tekst, der finner en det kanskje beste eksempelet på samarbeid mellom studentene. Mens student-lærerkontakt ivaretas gjennom spørsmål-svar-sider, gjennom epost/telefon og på disse kursene særlig gjennom fysiske samlinger. Dette er altså mer et eksempel på det som kalles blended learning enn på et rent nettbasert kurs.
Jeg arbeider imidlertid med å gjøre disse kursene mer egnet til full leveranse over nettet, men det tar utrolig mye tid å få til i praksis. Derfor er det kanskje ikke på lufta før til neste år.
Denne artikkelen viser hvordan mobiletelefonen kan brukes i orientering. Kanskje blir denne idretten helt annerledes når en tar i bruk ny teknologi, og kanskje ville en slik tilnærming gjøre både idretten og gymtimene mer interessante for elevene også? Prosjektet er gjennomført ved Center for Learning and Knowledge Technonlogies (CeLeKT) ved Växo University. Og bildet tv? Det er også lånt fra CeLeKT. Prosjektet AMULETS vil nok være interessant for mange som søker ideer om hvordan mobile medier kan brukes i læring her i landet også.
Her er litt om deres metodikk:
We argue that the design of innovative mobile learning activities should be guided by collaborative learning scenarios in context supported by mobile and ubiquitous technologies in authentic settings. To support this claim, we have developed a conceptual framework that can be used when designing novel mobile learning scenarios. This framework provides the designer with opportunities to tackle the challenges of designing for Mobile Computer Supported Collaborative Learning (mCSCL) and Mobile-Learning (mLearning) environments. These contextual collaboration modes serve as a bridge to connect children working with the same activity context in distinctly different locations, as well as they served also as a tool to support authentic learning activities
Du kan lese mer om dette prosjektet på bloggen her.
Online Programs That Let Parents Track Grades in Real Time Are Popular but Can Raise Stress - New York Times … joda, det måtte komme. Dette er jo skoleversjonen av 1984, og det er klart det er muligheter for å overvåke noen. Men spørsmålet er om det har flere negative enn positive sider, og hvordan vi utnytter mulighetene. Som foreldre kan vi få innsikt i barnas læreprosess, hva de arbeider med, vi kan se resultatene og kanskje involvere oss på en annen måte enn før. Som lærer blir vi utsatt for innsikt, og det er kanskje ikke like morsomt? Brukt riktig åpner dette for bedre samarbeid skole-hjem, lærerne får bedre redskaper for å se at elevene faktisk arbeider med de aktuelle temaene osv. Ka du trur?
-det skriver eSchool News. Les hele artikkelen her. Akkurat som om det skulle være noen tvil om at øvelse gjøre mester. Les mer - bli bedre i lesing. Skriv mer -bli bedre til å skrive. Blogg mer - bli bedre til å blogge. Etterhvert blir det en livsstil, en nødvendighet på samme måte som med fysisk trening. Ka du trur?
I denne presentasjonen (her i pdf) kartlegges mange interessante aspekter ved Facebook. Noen av tallene begynner å bli litt utdatert, men her er også mange sider som fremdeles holder mål.
Twitter er bra for mye, og via streamen fra Marika Lüders ble jeg klar over Xobni, som jeg umiddelbart installerte. Og det er jammen en kjekk sak, for den sorterer og viser eposter, sammenhenger mellom eposter og sammenhenger mellom mine kontakter på en nyttig måte. Dermed blir det enklere å holde oversikt over det hele. Ellers bruker jeg Gmail. All epost blir forwarded fra andre domener til gmail-kontoen. Deretter hentes den inn i Outlook (men forblir på serveren til gmail også). Så nå kan jeg lese på ulike måter. Også fra min mobiltelefon, og snart fra iPhone, som er under uttesting. Jeg er jammen ikke helt sikker på om jeg vil bytte ut Nokia N95-8gb med iPhone, men det er vel en annen skål enn denne.
Konferansen er iover med en inngang til seminarene som mest minnert om lobbyen på et hotell i Las Vegas. Her var det imidlertid ikke slot machines du må ttene deg vei mellom, men utstillere som solgte alt mulig av tjenester for like mange typer aktiviteter på nettet.
Åpningsforedraget ble holdt av Travis Katz, ansvarlig Myspacemyspace.com/travikatz. Myspace har 220 millioner brukere , finnes i 29 ulike ”lokale” versjoner på 15 språk. De får 250 000 nye brukere hver dag, og er det mest brukte nettsamfunnet i USA, Europa og Australia. Bare i mars var veksten i antall brukere på 8%, så Katz mente at alt skriveriet om at nettsamfunnene ser ut til å stagnere, ikke stemmer med deres tall. De tjener til og med godt med penger på dem. Og det kan vi jo godt forstå, når Murdock kjøpte Myspace for aomlag 580 millioner og solgte annonserettighetene til Googlefor mer enn 900 millioner. Det høres ut som god butikk.
Han snakket om hvorfor folk vil ha slike nettsamfunn, hva de skal gjøre for oss og hvordan de er satt sammen av ulike typer tjenester. Hver dag lastes det for eksempel opp mer enn 17 millioner bilder på Myspace.
Mer enn 5 milloner bands har sin profil på nettet, og Myspace har teamet opp med Universal, Warner og Sony om å videreutvikle ehandelsbiten av musikkverden. Her er målet å bli større enn iTunes. I tillegg til å kjempe på arenen om salg av digitalt innhold, skaper de også eget innhold.. I samarbeid med et filmselskap lager de en serie (eller kanskje det vi kalte film i gamle dager), og den vil selvsagt bli distribuert via Myspace.Dermed blir Myspace også en tydeligere konkurrent til medieselskapene.
Visjonen er å utvikle Myspace til å bli portabelt, personlig og collaborative, og dermed utvikle selve grensesnittet mot web for brukerne. For der skal de finne alt de trenger, inkludert innhold fra aviser hvor de nå måtte være i verden.Her er det mange aktører på banen, men foreløpig ser Myspace ut til å lede det globale racet, selv om Facebook tar innpå.
Ellers var det foredrag av varierende kvalitet. BBC imponerte kanskje mest der de gjennom to foredrag redegjorde for sin videre strategi både på mobil og internett. Dette skal jeg komme tilbake til i et seinere innlegg.
Via Jan Arve Overland fant jeg igjen denne kronikken fra Dagbladet om Når lærere lærer -. Her argumenteres for en konstruktivistisk tilnærming til etter- og videreutdanning for lærere, både av ideologiske og mer pragmatiske årsaker. Det siste fordi det rett og slett virker bedre. Tankene er helt i tråd med min egen refleksjon, noe du finner eksempel på i dette foredraget. Jeg tror ikke dette gjelder bare for lærere, og forsøker å implementere et konstruktivistisk læringssyn i alle mine kurs som omhandler etter- og videreutdanning. Derfor legges alle kursene åpen ut på nettet, de kjøres på en wiki, alle deltakerne må blogge der de blir tvunget til refleksjon om ulike sider ved egen praksis osv. Min erfaring er at det skaper mer engasjerte deltakere og bedre læringsutbytte. På avslutningen av siste kurs ba jeg alle deltakerne angi hvor inspirerende kurset og læringsformen hadde vært, og avgi stemme på mVote. Og her er resultatet:
Du kan forøvrig bruke mVote selv også. Enkle avstemninger er gratis og enkle å gjennomføre på mobilen.
