«Dataen» må bli

Kronikk i Adresseavisa 4. juli 2014.

Med jevne mellomrom kan vi lese oppslag i avisene om lærere som vil ha PCene ut av skolen, som opplever IKT som forstyrrende og som får spalteplass for å fortelle hva de mener om «data» i skolen (eks 1

Dette skjer i en situasjon der det herskende pedagogiske regimet på mange måter har spilt fallitt. En stor andel av elevene går ut av ungdomsskolen som funksjonelle analfabeter, i videregående er det rekordstore frafall, og av dem som gjennomfører, får en stor andel karakter to eller tre i sentrale fag, noe som innebærer at de ikke mestrer disse fagene på en tilfredsstillende måte.

Mye av den pedagogiske praksisen gjennom utdanningsløpet er lite forankret i forskning på hva som faktisk skaper god læring. For eksempel å la barn i grunnskolen arbeide 60 prosent av tiden for seg selv, med arbeidsplan, slik Thomas Nordahl har beskrevet det, kan umulig være en optimal bruk av skoletiden.

Tidligere politikere ser ikke ut til å ha bidratt til noen særlig positiv utvikling, og det er nesten utrolig at Kristin Halvorsen valgte å bruke over en milliard på å sette inn 600 ekstra lærere i utvalgte ungdomsskoler for å teste om økt lærertetthet fører til økt læringsutbytte. Det sier forskere at det ikke gjør, fordi forutsetningen for at det skulle virke er at lærerne endrer praksis. Det gjør de ikke i følge John Hattie, som har oppsummert et par tiårs forskning på området.

IKT-bruken i skolen som enkelte lærere vil til livs, utgjør i følge Monitorundersøkelsene til Senter for IKT i utdanningen en time annenhver dag eller mindre tid for 85 prosent av undomsskoleelevene. Og dette skal ødelegge mulighetene for å skape læring?

Enkelte lærere klager på elevene, men kanskje det hadde vært en ide for noen av disse å også se på sin egen praksis? Hvilken kompetanse har disse lærerne på området IKT og læring? Vet de at de aller fleste guttene i ungdomsskolen bruker over ti timer i uka på dataspill? Vet de hva en lærer gjennom å spille spill?

En av verdens ledende analytikere av samspillet mellom IKT og organisasjonsutvikling, John Seely Brown, har forsket på hvilke egenskaper en utvikler gjennom spillet World of Warcraft (WOW). Han finner at en trener de samme lederegenskapene som en gjør ved å lede en «vanlig» organisasjon. De lærer også å samarbeide gjennom digitale tjenester på måter som gjør at de lærer fire ganger så raskt etter at de har spilt 150 timer som de gjorde i starten av spillet. Denne effekten kalte forskerne for «samarbeidskurven».

Erfaringene til John Seely Brown fra disse analysene er så overraskende at han har uttalt at han heller ville ansette en toppspiller i WoW enn en som har gått på Harvard, fordi den siste må skrive under på ære og samvittighet at han ikke har samarbeidet med noen.

Og i Norge lar vi barna fortsatt sitte mesteparten av tiden på skolen alene, i arbeide med egen arbeidsplan, som ofte betyr «mer av det samme», ideologisk støttet av forestillingen om at læring skal være hardt arbeid og ta mye tid.

Ett av problemene i skolen er at den postive utviklingen som skjer gjennom økt IKT-bruk i hovedsak er drevet av ildsjeler. Disse ildsjelene har utforsket hvordan læreprosesser iscenesatt gjennom sosiale medier kan føre til økt engasjement og påfølgende mer arbeid og høyere læringstrykk. Bare spør Liv Schou ved en videregående skole i Buskerud om hva som skjedde da hun ba elevene skrive nynorsk på Facebookprofilen sin. Eller hva med Ann Michaelsen, som har fått elevene i 2. klasse på vgs til å skrive boken «The Connected Learner», tilgjengelig på Amazon. Siden Sandvika vgs ble opprettet har hun drevet undervisningen i engelsk uten lærebøker, bare med digitale tjenester. 

Gjennom prosjektet «smart læring» ved NTNU har vi organisert en stor del av disse ildsjelene i nettverk og vi har invitert dem til å bidra til utvikling av kurs i smart læring for lærere i alle skoleslag. Dette kurset, åpent og gratis på nett, vil bli tilbudt alle som vil bruke tid på å lære hva digital kompetanse faktisk handler om, og ikke minst hvordan ulike digitale tjenester kan føre til bedre læringsutbytte. Internt på NTNU vil vi tilby dette til lektorstudentene, slik at kommende lærere skal bli bedre rustet til å arbeide smartere, lære raskere av hverandre og ikke minst: bidra til å gjøre læring morsommere, mer interessant og mer aktuelt i skolen.

Lærere som sliter med at «dataen» er forstyrrende for deres undervisning, vil få hjelp til å endre egen praksis. De vil få hjelp til å forstå hvordan klasseledelse kan fungere i det som forskere kaller «teknologitette klasserom». De vil lære hva sammenhengene er mellom IKT og pedagogikk, hvordan ulike teorier om læring fører til ulike praksiser og hvordan de selv kan skape varierte læringssituasjoner for sine elever. De vil lære hvordan de skal få elevene sine til å ta digitale notater, til å arbeide bedre sammen, til å dele kunnskap og bidra til hverandres kompetanseutvikling og til å arbeide mer konsentrert og fokusert.

Digital kompetanse handler om å arbeide smart, om å endre arbeids- og læreprosesser og om å endre måten vi organiserer arbeidet på. Uten at vi gjør dette, vil lærerne antakelig fortsette å oppleve at teknologien er forstyrrende.

 

Tillegg til publisert kronikk:

Les hva BBC skrev om prosjektet ved Sandvika vgs.

Her kan du lese mer om smart læring og melde deg på kurset.

2 kommentarer

Filed under smart læring

Innovasjo med MOOC

Her er en artikkel jeg skrev til Magma om MOOC og læring, eller litt mer generelt om nu teknologi og læring.

Den er en oppsummering av noen viktige momenter om IKT og læring.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

MOOC-utfordringer – avtaler

Da jeg søkte om penger for å lage MOOC i smart læring for over et år siden, tenkte jeg det var en god ide å teame opp med et selskap som er gode på videoproduksjon, for det skulle vi jo ha mye av. Og lite tenkte jeg over at vi faktisk skulle gjøre noe helt nytt i forberedelsene til et kurs. Vanligvis planlegger vi jo i god tid, både forelesninger, øvering/diskusjoner/sosial samhandling, eksamen og alle andre aktiviteter som inngår. Og det meste er avhengig av meg og kanskje et par andre personer om jeg ikke kjører det alene.

Men nå skulle vi lage video, vi har et budsjett og en plan, men så kommer utfordringene. Er budsjettet med eller uten moms? Og er videoene vi lager undervisning? For da er det jo ikke moms? Spiller det noen rolle om jeg står der live, eller det er et opptak av meg eller noe jeg ville ha presentert som film eller flettet inn i en PPT-presentasjon? Antakelig gjør det det når det kommer til momsen. 

Og hva når vi planlegger å kjøpe slike tjenester for 200 000 kroner av èn aktør? Skulle oppdraget da vært satt ut på anbud? Hva når den som inngår i planen også var med i en intensjonsavtale på prosjektstadiet ? Og hva om vedkommende selskap bidrar med en egenandel?

Plutselig var det ikke bare å gjennomføre et kurs lenger. Det ble mye mer å tenke på. MOOC it on!

3 kommentarer

Filed under refleksjon

Verktøy eller digitale tjenester

«Data» i skolen er blitt en utfordring, først og fremst fordi vi har mye ustyr og dernest fordi vi bruker det lite. IKT monitor har vist at bruken til og med å gått litt ned de siste par årene i visse årstrinn.

Dette er uholdbart av mange grunner. Først fordi det forventes at de som skal inn i et moderne arbeidsliv behersker «data». De bør kunne skrive touch, skjønne hvor «fila deres er blitt av», kunne installere programvare og apper, skjønne hva som gjør teknologien sårbar, vite hvordan de beskytter sin identitet mm – de må ha det vi kaller digital kompetanse.

Data består av hardware og software og tjenester på nett. I store deler av skoles planverk referes «data» til som verktøy eller redskaper. Dette er en metafor hentet fra industrisamfunnet. Da hadde vi mye verktøy og redskaper for det meste. 

Jeg vet mange mennesker som ikke er spesielt interessert i teknologi eller verktøy. Og jeg tror ikke det er likegyldig hva vi kaller «det» vi bruker på nett dersom vi skal skape begeistring og interesse for bruk. Derfor har jeg foreslått å droppe verktøy-ordet i denne sammenhengen og kalle «det vi bruker» på nett for digitale tjenester. Den personen som kommer for å reparere datautstyret bringer med seg verktøy i form av skrutrekkere og skiftnøkler, men vi jobber med noe annet.

Ville du kalle Spotify for verktøy for å høre på musikk? Eller Netflix verktøy for å se film og serier? Og er nrk.no verktøy for å se norsk TV? Selvsagt ikke. Dette er eksempler på digitale tjenester. Det samme er Dropbox, Facebook, Google Drive, Diigo og Delicious, Wevideo og en rekke andre tjenester vi bruker på nett.

Men da er det kanskje slik at vi kan kalle det verktøy dersom det ligger på egen pc og tjeneste når i gjør den samme oppgaven på nett? Ja kanskje, men det blir jo fort forvirrende. Dessuten gjør vi mange en tjeneste ved å slutte å snakke om IKT i skolen som verktøy og redskaper, vi bidrar til å tone ned en mulig teknologifobi.

Så av praktiske og strategiske årsaker foretrekker jeg å snakke om digitale tjenester, enten de ytes i boksen foran meg eller de ytes i skyen, der stadig flere av dem havner. På denne måten blir både nettbaserte spill, «vanlige» nettsider og andre tjenester til …. nettopp digitale tjenester.

 

4 kommentarer

Filed under refleksjon

Hvordan endres høyere utdanning?

Det har jeg skrevet en kronikk om, publisert i Adresseavisa.

Og jeg kunne poengtere at dette selvsagt ikke bare gjelder endringer i de tradisjonelle utdanningssystemene. Kommunenes sentralforbund KS er i ferd med å etablere et omfattende nettbasert utdanningstilbud til ansatte i kommunene, og DIFI det samme rettet mot alle statsansatte. Og da snakker vi ikke om å flytte forelesninger over på nett, men om å designe unike digitale læringsressurser basert på varierte læreformer og med fokus på at det skal ha effekt på de ansattes praktiske arbeidshverdag. 

Digitalisering av læreprosesser vil med andre ord skje over det meste av samfunnet. Da er det også viktig at både grunn- og videregående skoler henger med, for nå blir det mulig å skalere opp leveransene slik at enda fler kan få utdanning.

Det er også målet for prosjektene vi kjører i SMART LÆRING på NTNU. Jobb smartere og skalèr opp utdanningstilbud ved å digitalisere hele eller deler av dem (vi kommer til å teste begge deler).

4 kommentarer

Filed under refleksjon

Har du lyst til å arbeide med meg? Prosjekt SMART LÆRING

 NTNU er i ferd med å etablere et «Senter for smart læring» og en MOOC i smart læring / digital kompetanse for lærere. Denne siste vil starte høsten 2014. I tillegg vil vi etablerer flere nettleveranser av kurs rettet mot lærere, der hele eller deler av leveransen vil foregå på nett.

Norgesuniversitetet og rektor ved NTNU har sikret finansiering av disse tiltakene og vi forventer at det blir utlyst midler rettet mot etter- og videreutdanning av lærere som vil skape økt behov for både kompetanse i «smart læring» og kapasitet på området.
For å hjelpe oss med å lage og gjennomføre kurs, finne gode praksiseksempler og bidra i formidling av disse søker vi derfor flere medarbeidere, på heltid eller deltid.
Vi er interessert i personer som selv har solid erfaring fra å gjennomføre «digitale undervisnings-/læringsopplegg» og som har vært blant ildsjelene på dette området en tid. Vi forventer at du har et nettverk på Twitter, er godt kjent med å bruke Facebook grupper og har hørt om Google Drive, Dragonbox og Diigo. Du vil nemlig bruke disse digitale tjenestene i den praksisen vi ønsker å innføre og du bør ha erfaring i hvordan de fungerer i en praktisk skolesituasjon. Vi ønsker også å komme i kontakt med personer som har erfaring fra ulike fag og nivåer i skolesystemet.
Ved Program for lærerutdanning ved NTNU (PLU) vil det bli etablert et fysisk senter der de fleste medarbeiderne vil være samlet. Dette senteret vil også være arbeids-/samlingssted for teamet som arbeider med prosjektene.
Om du er interessert og innehar den kompetansen vi søker, vil vi tilsette deg som høgskole-/universitetslektor med lønn ihht avtale. Du vil få sjanse til å utvikle deg videre sammen med noen av de flinkeste fagfolkene på området.
I denne omgang vil vi engasjere medarbeidere uten at stillingene vil bli utlyst mer formelt, fordi vi regner med at dere vi vil nå er aktive i sosiale medier.
 
Hva må du gjøre for å komme i betraktning?
Send en epost til meg der du forteller meg i klartekst hvorfor vi bør engasjere deg. Legg inn lenke til bloggen din, til twitterfeeden din, Facebookprofilen din og andre digitale tjenester du måtte bruke. Vi vil også gjerne vite hva toppskåren din er i World of Warcraft eller i andre nettbaserte spill (du trenger ikke å ha spilt slike spill for å søke :) Og så vil vi at du vurderer din egen digitale kompetanse på en skala fra 1 – 10 (der 10 er den som ikke har noe som helst mer å lære).
 
Prosjektet er under etablering og vi ønsker tiltredelse så snart som mulig, gjerne deltid frem til sommeren om det er aktuelt å bidra på heltid.
Noe du lurer på? Ta kontakt med meg (arne@krokan.com), Inger Langseth (inger.langseth@plu.ntnu.no) på PLU eller Halvdan Haugsbakken (halvdan.haugsbakken@svt.ntnu.no) som også vil arbeide med prosjektet.

7 kommentarer

Filed under refleksjon

Nettverkseffekter og increasing returns – hva skjera?

Der har sikkert hørt Abba synge The winner takes it all. Og dere har kanskje også hørt om Matheuseffekten som i prinsippet angir det samme. Og det hele har sine røtter i det som i den digitale økonomien er kalt nettverkseffekter eller positive nettverkseksternaliteter.

Denne effekten tar utgangspunkt i at antallet forbindelser mellom deltakerne i nettverk vokser mye raskere enn antall deltakere, noe som er forklart nærmere i Metcalfs lov.

Konsekvensene av nettverkseffekter og increasing returns er at noen tjenester vokser mer enn andre, og blir det en kaller naturlige monopoler. Eksempler på slike tjenester i Norge er Finn og globalt Facebook. Dette er digitale tjenester som er bygd slik at kostnaden ved å betjene en kunde til (grensekostnaden) er svært lav, i praksis tilnærmet null. Derfor kan også tjenesten skaleres opp med svært lave kostnader, selv om en må investere i ekstra kapasitet for å betjene veksten.

Utfordringen for inntrengere i slike markeder er å skape kritisk masse av tilbud og av brukere. Det er ikke spesielt vanskelig å lage et alternativ til Finn rent teknologisk. Det vanskelige er å få alle brukerne til å bytte fra Finn til den nye tjenesten, altså å skape kritisk masse av brukere.

Så hva vil skje den dagen vi mister tillit til Facebook? Vil vi flytte i flokk til alternative tjenester? Vil vi spre aktivitetene fra FB over i andre nettverk som Flickr, Instagram, etc?

Ka du trur?

Dette er temaer på dagsorden for studenter ved Markedshøyskolen som studerer Digital markedsføring og Strategi for vekst. På veien må de lese mine bøker i Nettverksøkonomi og Den digitale økonomien (supertilbud på eboken her). Så må de blogge, bruke twitter og grupper på Facebook. Være kuratorer på scoop.it og paper.li og bygge radar på Netvibes. Slik snikinnfører vi digital kompetanse i norsk næringsliv.

 

4 kommentarer

Filed under refleksjon