Homo politicus – om MOOC og noen utfordringer

klassekampenHistorieprofessor Knut Kjeldstadli har noen interessante refleksjoner om MOOC-utviklingen i Klassekampen denne uka. Og det er ikke vanskelig å være enig i det meste han skriver. Men noen momenter kan trenge litt utfyllende kommentarer.

Globalt er denne utviklingen drevet av aktører med utspring i amerikanske eliteuniversiteter som Harvard, MIT, Berkeley og Stanford. EdX, en av hovedaktørene i utviklingen av nettbaserte studietilbud, ble etablert for to år siden, Coursera og Udacity har også svært kort historie.

Coursera er etablert av to Stanfordprofessorer og har allerede over åtte millioner studenter. De har teamet opp med mer enn 700 professorer som lager kursene, og du kan ta en rekke emner med eller uten eksamener. EdX har hatt flere studenter på nett enn det Harvard har hatt på campus gjennom hele sin historie, noe som forteller mye om veksten i bruk av slike studietilbud.

MOOC-utviklingen har også ført til at både nyere teorier om læring, slik en finner i connectivismen, der nettopp mange av de elementene Kjeldstadli etterlyser er satt i system. Slike MOOCer kalles cMOOCs.

I tillegg til selve tilbudet av læremateriell, som kan være korte videoforelesninger, oppgaver som skal løses, simuleringer etc,  inviteres også til refleksjon og sosiale samhandling gjennom diskusjoner, gjerne iscenesatt i sosiale medier som Facebook etc. I vår egen MOOC i ”smart læring” må deltakerne gjøre oppgaver som de deler med andre, de må diskutere både i Facebook og ved å bruke tagen #smartlæring på Twitter Slik skapes også et praksisfellesskap mellom personer som lærer nye ting og noen av dem som er erfarne på dette samme området.

Disse nye studietilbudene kan også utvikles videre i lokale kontekster. Kepler.org, som er tilgjengelig i Rwanda, skaper lokale læringsarenaer ledet av lokale mentorer. Slik kan studentene sette sammen pakker av kurs som vil gi dem nødvendig kompetanse for å kunne utvikle både næringsliv og offentlig forvaltning. Og studentene i Rwanda betaler 1000 dollar i året for å kunne ta en mastergrad. Om ikke dette kan betegnes som en ”demokratisering” av tilgangen til høyere utdanning så vet ikke jeg.

Det er mye som er positivt med MOOCutviklingen, men det er selvsagt også mye å forbedre. Vi jobber hele tiden med å finne ut hvordan vi kan få flere til å bruke mer tid på læreprosessene. I vår nye MOOC ”smart læring” har vi over 1100 deltakere, de fleste lærere i norsk skole som skal lære hvordan de kan bli mer digitale. Og jeg tenker at litt er bedre enn ingenting. Om de kan lære noe og ta det i bruk, er det bedre enn at de ikke gjør noen endringer i det hele tatt. Så kanskje er ikke suksesskriteriene for slike kurs å telle hvor mange som fullfører?

Kjeldstadli setter fokus på mange interessante sider ved MOOC-utviklingen. Det viktige nå er at vi tar de mange nye mulighetene i bruk, at historieprofessoren og hans kollegaer også tar steget og åpner sine kurs, sine refleksjoner og gjør kompetansen tilgjengelig for lærere i skolen som ønsker videreutdanning og for andre som ønsker å få mer innsikt i hvordan vi utvikles både som mennesker og som nasjoner i et historisk perspektiv. Jeg håper Kjeldstadli tar utfordringen og bidrar til mer varierte læreformer og læreprosesser gjennom nye digitale tjenester og på den måten utfordrer det beste fra to arenaer, universitets klassiske læringsarena og det digitale nettsamfunnets nye bidrag.

Teksten er sendt Klassekampen som debattinnlegg.

Legg igjen en kommentar

Filed under mooc, smart læring, web2.0

Ulstein X  

last nedJada, navnet er inspirert av ChinaX, HarvardX og ikke minst edX. Og ideen kom fra Tore Ulstein, president i NHO, næringslivsleder og lokalsamfunnsutvikler i en workshop jeg hadde gleden av å lede i Ulsteinvik i dag.

For hvordan kan et cluster av bedrifter, et innovativt lokalsamfunn og et aktivt samspill av ledere i privat og offentlig sektor sammen utnytte nye digitale tjenester? Det var tema for mine to foredrag hos Ullsteingruppen i dag, der både rådmann og næringslivsledere hadde invitert til innspill i en prosess som både kan gjøre regionen mer attraktiv som bosted, som kan være med å utvikle innovasjonspotensialet i bedrifter og offentlig sektor og som kan føre til at en får flere og bedre offentlige møteplasser. For kommunen skal bygge nytt ”bibliotek” og hva er vel da mer naturlig i nettsamfunnets tid enn å tenke sambruk, nettverk, arenaer for læring og opplevelser og ikke minst: -næringsutvikling.

Så jeg snakket om MOOC-utviklingen og disruptiv læringsteknologi, om delingsøkonomi og ”collaborative consumption” og om nye industrielle produksjonsteknologier som 3D-print, om utviklingen av kunstig intelligens og ”automatiske beslutningssystemer” og også litt om nye materialer, slik som graphene. Forunderlig nok var det ingen som hadde hørt om dette siste heller.

Og ideene fenget. De ble omsatt i konkrete forslag til hva som kunne gjøres videre, og har jeg skjønt drivkreftene i dette samfunnets utvikling rett, blir det nedsatt en handlingskraftig gruppe som skal ta ideene videre allerede i løpet av morgendagen.

Og hyggelig: jeg ble sporenstreks invitert som mentor for hele utviklingsprosessen. Det tar jeg som en tillitserklæring og et ”stempel” på at mine analyser også oppfattes som nyttige av noen av landets mest innovative industrimiljøer. Med presidenten i NHO og i Norsk industri, lederen for den internasjonale marine klyngen i området, representanter fra kommune og fylkeskommune som arbeider med næringsutvikling tilstede, er det en god benchmarking av mine analyser av overgangen fra industri- til digitalt nettsamfunn. Jeg er spent på fortsettelsen!

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

SMART LÆRING kick-off

smartlæringlogo

I dag braker det løs. I dag starter den første og kanskje viktigste gruppen som skal arbeide med kurset SMART LÆRING utover høsten. Dette er en variant tilpasset ansatte og studenter ved Program for lærerutdanning (PLU) ved NTNU. Hovedmålet for kurset er å øke spekteret av digitale tjenester som deltakerne behersker, samt å skape større forståelse for hvorfor disse tjenestene er smarte å bruke.

De vil lære å bruke digitale notater, samskrivingstjenester, koordinering gjennom Facebooks grupper, bruk av sider, av kuratortjenester og mye mer. Og ikke minst vil en sette disse tjenestene i et læringsteoretisk perspektiv, slik at det blir en klar sammenheng mellom teknologi og læring.

Skjønt dette kommer faktisk ikke til å handle om teknologi, og i stedet for skolens tradisjonelle redskaps- og verktøperspektiv setter vi fokus på ”digitale tjenester”. Om jeg får viljen min blir det ikke lov å snakke om verktøy og redskaper, fordi dette gir feil assosiasjoner til hva som skal endres, og det er læreprosesser.

Inger Langseth ved PLU har gjort en fantastisk jobb når 35 deltakere starter på sin samlæringsprosess i ettermiddag. Med begeistring og entusiasme har hun fått med mange av sine kollegaer både som deltakere og som utviklere av deler av kurset, nettopp hva vi ønsket da vi søkte rektor ved NTNU om deler av potten til innovative undervisningstiltak.

Mandag åpner MOOCen SMART LÆRING, som nå har om lag 900 deltakere, men plass til mange flere. Da åpner også kurset med 7,5 studiepoeng for etter- og videreutdanning, og det NTNU-internt kurs (sos2020) i SMART LÆRING beregnet på lektorstudenter.

I løpet av åtte måneder har vi utviklet et unikt nettbasert kurs med hele boken SMART LÆRING innebygd, med læringsvideoer, quizzer, tester, oppgaver som skal gjennomføres alene eller i samspill med andre, et opplegg som kommer til å gå over de neste ti ukene.

Hver uke får deltakerne en teoretisk og en praktisk oppgave for å utvikle kunnskap og ferdigheter, og gjennom dette samspillet mellom teori og praksis håper vi at de også vil utvikle holdninger til bruk av digitale tjenester i læreprosesser som er bygd på deres egne digitale kompetanse.

Nå er det altså i gang og vi har startet vårt løp der målet er å skape intet mindre enn en revolusjon i norsk skole. Og det trengs, -på alle nivåer.

For noen dager siden foreleste jeg om ”nettverksøkonomi” i et kurs på Telematikk ved NTNU. I salen satt opp mot 100 studenter og jeg så bare en håndfull som noterte på en PC/Mac eller nettbrett. De aller fleste satt med blyant og papir! Hvorfor har de ikke lært seg å samarbeide gjennom sosiale medier og å bruke denne kompetansen i sin egen læreprosess? Og hvorfor brukes ”data” bare en time annenhver dag i ungdomsskolen i følge Senter for IKT i utdanningen? Og hva er det med gapet mellom skole og fritid når en vet at 90 % av gutter i ungdomsskolen spiller dataspill mer enn en time hver eneste dag, mens de må bruke blyant og papir på skolen?

Ja da – vi har mye å ta tak i, og vi starter i dag.

Takk til Inger, Andreas, Bodil og Magnus som har bidratt til å gjøre disse kursene mulige. Og jeg kan love en ting: Dette er bare starten! I løpet av de tre årene rektor og SVT-fakultetet finansierer prosjektet vårt skal vi vise at det har blitt svært synlige forskjeller.

Forresten en ting til: vi trenger flere studenter både på MOOCen og på kurset med studiepoeng. Så det er fint om du kan gi tips om dette til lærere du kjenner. Og be dem gjerne ta med elevene sine på læringsreisen også, for det er det faktisk mange lærere som har sagt at de ønsker å gjøre. Og hva med rektorene, skoleeierne, rådgiverne, foreldrekontaktene og alle de andre med interesse for læring?  Vi tar dem også :)

4 kommentarer

Filed under smart læring

Kickoff Drammensskolen og andre steder

På to dager samler skoleledelsen i Drammen 1000 ansatte, lærere, ledere og administratorer til kickoff. Andreas Ekstrøm har snakket om Googles rolle i det digitale nettsamfunnet, mens jeg har gleden av å snakke om SMART LÆRING, eller egentlig om hvordan teknologi endrer samfunnet.

Målet er å vise hvordan digitale tjenester endrer verden på fundamentale måter. Eksemplene jeg bruker er hentet fra den nye tillitsøkonomien med tjenester som AirBnb, Uber, Lyft, Eatwithme og andre, samt utviklingen av 3D-print som endrer både måtene ulike ting produseres på, internasjonale logistikknettverk og på sikt også selve arbeidsdelingen mellom ulike nasjoner.

Digitale tjenester er også i ferd med å endre utdanningssektoren. EdX, Coursera og andre aktører endrer konkurransevilkårene når de tilbyr kurs fra eliteuniversiteter gratis og åpent tilgjengelig, eller også for betaling og kanskje til og med inkludert sertifisering for dem som består eksamen.

MOOCene endrer måten utdanning distribueres på, men ikke nødvendigvis selve arbeidsprosessene eller læreprosessene. Men det gjør de mange selskapene som arbeider med «disruptive educational technology» noe med. Ett av dem er Knewton, som utvikler systemer for adaptiv læring, et selskap Gyldendal faktisk har teamet opp med for å utvikle norske læremidler som kan skape nye læreprosesser. Hva dette vil føre til skal det bli spennende å se videre.

I foredragene denne uken er målet først og fremst å skape interesse for å lære seg mer om digitale tjenester. Dernest vise hvordan en kan starte å arbeid litt mer digitalt i eget klasserom. Og det er hva kurset SMART LÆRING også handler om.

Vi vil ha alle lærere med på kurset, ja gjerne skoleledere, foreldre og elever også. Alle som er opptatt av å forbedre den digitale praksisen i utdanningssystemene våre er velkomne. 

Meld deg på her.

Hva innebærer det å bli med på kurset? Det kommer an på hvor mye tid du vil bruke til å forbedre din egen forståelse og praksis. Du kan fint bruke mange timer pr uke, og du kan bare gjøre LITT dersom du ikke har nok tid. Litt er alltid bedre enn ingen ting! Men det er litt som med ambisjonen om å bli i bedre form. Litt trening er bedre enn ingen trening, men store fremskritt krever mer innsats.

Hjelp oss å fylle klassene. Fortell dine venner og kollegaer om mulighetene for å ta utdanning på et viktig område gratis. Bli med på en kunnskapsreise sammen med mange andre som er opptatt av det samme. 

Meld deg også gjerne inn i Facebookgruppen for kurset (Smart læring MOOC) eller i gruppen for dem som jobber i vgs. Du finner også andre faglige grupper på FB, Disruptive education, Connectivisme education learning og  Matematikkdidaktikk, og du finner flere faglige grupper der du kan utvide ditt personlige læringsnettverk om du søker etter dem.

 

 

Legg igjen en kommentar

Filed under refleksjon

Smart læring – MOOC åpner 1. september

 Første september åpner kurset SMART LÆRING. Da kan du gjennom 10 uker lære mer om hvordan norsk skole forholder seg til IKT (eller har gjort det), om hva sosiale medier egentlig er og hvordan de kan bidra i ulike læreprosesser, om koblingen mellom teorier om læring og IKT. Og ja, du vil også høre om nyere teorier om læring, slik som connectivisme.

Kurset er en blanding av teori og praksis. Du kan lese hele boken SMART LÆRING på skjerm hvis du ønsker det, men det er også lagt til rette for at det skal være lett å lese papirboken eller eboken, om du heller foretrekker det.

 Kurset er åpent for alle. Det er gratis og du vil lære å mestre de viktigste digitale tjenestene du kan bruke i skolen. Det vil si å bruke grupper og sider i Facebook, digitale notatprogrammer, samskriving, kuratortjenester, digitale bokmerker, spørreprogram som Kahoot og litt til.

 Og hvordan kan du vite at du har lært det du skal lære? Jo gjennom å lage ditt eget digitale læringsopplegg.

Så i kurset vil du forene teori og praksis og du vil møte hundrevis av andre lærere som også ønsker å øke sin digitale kompetanse..

Meld deg på her!

Og husk at det er ingen forpliktelser knyttet til dette. Du kan gjøre så mye eller lite som du vil. Men om du vil bli virkelig digital krever det selvsagt en innsats av deg, og da må du regne med å bruke noen timer hver uke de neste 10 ukene fra begynnelsen av september.

Meld deg også inn i Facebookgruppen for kurset, og bruk taggen #smartlæring om det er noe du vil spørre om på twitter.

Dette kurset er et samarbeid med Program for lærerutdanning og er støttet av Senter for IKT i utdanningen, Medietilsynet, NDLA, Norgesuniversitetet m.fl.

Over 50 av ildsjelene i norsk skole har bidratt i utviklingen og gitt oss råd om hva som bør være med og hvordan det bør gjennomføres. Og kanskje treffer vi noen av ildsjelene igjen når kurset åpner også.

 

Legg igjen en kommentar

Filed under refleksjon

«Dataen» må bli

Kronikk i Adresseavisa 4. juli 2014.

Med jevne mellomrom kan vi lese oppslag i avisene om lærere som vil ha PCene ut av skolen, som opplever IKT som forstyrrende og som får spalteplass for å fortelle hva de mener om «data» i skolen (eks 1

Dette skjer i en situasjon der det herskende pedagogiske regimet på mange måter har spilt fallitt. En stor andel av elevene går ut av ungdomsskolen som funksjonelle analfabeter, i videregående er det rekordstore frafall, og av dem som gjennomfører, får en stor andel karakter to eller tre i sentrale fag, noe som innebærer at de ikke mestrer disse fagene på en tilfredsstillende måte.

Mye av den pedagogiske praksisen gjennom utdanningsløpet er lite forankret i forskning på hva som faktisk skaper god læring. For eksempel å la barn i grunnskolen arbeide 60 prosent av tiden for seg selv, med arbeidsplan, slik Thomas Nordahl har beskrevet det, kan umulig være en optimal bruk av skoletiden.

Tidligere politikere ser ikke ut til å ha bidratt til noen særlig positiv utvikling, og det er nesten utrolig at Kristin Halvorsen valgte å bruke over en milliard på å sette inn 600 ekstra lærere i utvalgte ungdomsskoler for å teste om økt lærertetthet fører til økt læringsutbytte. Det sier forskere at det ikke gjør, fordi forutsetningen for at det skulle virke er at lærerne endrer praksis. Det gjør de ikke i følge John Hattie, som har oppsummert et par tiårs forskning på området.

IKT-bruken i skolen som enkelte lærere vil til livs, utgjør i følge Monitorundersøkelsene til Senter for IKT i utdanningen en time annenhver dag eller mindre tid for 85 prosent av undomsskoleelevene. Og dette skal ødelegge mulighetene for å skape læring?

Enkelte lærere klager på elevene, men kanskje det hadde vært en ide for noen av disse å også se på sin egen praksis? Hvilken kompetanse har disse lærerne på området IKT og læring? Vet de at de aller fleste guttene i ungdomsskolen bruker over ti timer i uka på dataspill? Vet de hva en lærer gjennom å spille spill?

En av verdens ledende analytikere av samspillet mellom IKT og organisasjonsutvikling, John Seely Brown, har forsket på hvilke egenskaper en utvikler gjennom spillet World of Warcraft (WOW). Han finner at en trener de samme lederegenskapene som en gjør ved å lede en «vanlig» organisasjon. De lærer også å samarbeide gjennom digitale tjenester på måter som gjør at de lærer fire ganger så raskt etter at de har spilt 150 timer som de gjorde i starten av spillet. Denne effekten kalte forskerne for «samarbeidskurven».

Erfaringene til John Seely Brown fra disse analysene er så overraskende at han har uttalt at han heller ville ansette en toppspiller i WoW enn en som har gått på Harvard, fordi den siste må skrive under på ære og samvittighet at han ikke har samarbeidet med noen.

Og i Norge lar vi barna fortsatt sitte mesteparten av tiden på skolen alene, i arbeide med egen arbeidsplan, som ofte betyr «mer av det samme», ideologisk støttet av forestillingen om at læring skal være hardt arbeid og ta mye tid.

Ett av problemene i skolen er at den postive utviklingen som skjer gjennom økt IKT-bruk i hovedsak er drevet av ildsjeler. Disse ildsjelene har utforsket hvordan læreprosesser iscenesatt gjennom sosiale medier kan føre til økt engasjement og påfølgende mer arbeid og høyere læringstrykk. Bare spør Liv Schou ved en videregående skole i Buskerud om hva som skjedde da hun ba elevene skrive nynorsk på Facebookprofilen sin. Eller hva med Ann Michaelsen, som har fått elevene i 2. klasse på vgs til å skrive boken «The Connected Learner», tilgjengelig på Amazon. Siden Sandvika vgs ble opprettet har hun drevet undervisningen i engelsk uten lærebøker, bare med digitale tjenester. 

Gjennom prosjektet «smart læring» ved NTNU har vi organisert en stor del av disse ildsjelene i nettverk og vi har invitert dem til å bidra til utvikling av kurs i smart læring for lærere i alle skoleslag. Dette kurset, åpent og gratis på nett, vil bli tilbudt alle som vil bruke tid på å lære hva digital kompetanse faktisk handler om, og ikke minst hvordan ulike digitale tjenester kan føre til bedre læringsutbytte. Internt på NTNU vil vi tilby dette til lektorstudentene, slik at kommende lærere skal bli bedre rustet til å arbeide smartere, lære raskere av hverandre og ikke minst: bidra til å gjøre læring morsommere, mer interessant og mer aktuelt i skolen.

Lærere som sliter med at «dataen» er forstyrrende for deres undervisning, vil få hjelp til å endre egen praksis. De vil få hjelp til å forstå hvordan klasseledelse kan fungere i det som forskere kaller «teknologitette klasserom». De vil lære hva sammenhengene er mellom IKT og pedagogikk, hvordan ulike teorier om læring fører til ulike praksiser og hvordan de selv kan skape varierte læringssituasjoner for sine elever. De vil lære hvordan de skal få elevene sine til å ta digitale notater, til å arbeide bedre sammen, til å dele kunnskap og bidra til hverandres kompetanseutvikling og til å arbeide mer konsentrert og fokusert.

Digital kompetanse handler om å arbeide smart, om å endre arbeids- og læreprosesser og om å endre måten vi organiserer arbeidet på. Uten at vi gjør dette, vil lærerne antakelig fortsette å oppleve at teknologien er forstyrrende.

 

Tillegg til publisert kronikk:

Les hva BBC skrev om prosjektet ved Sandvika vgs.

Her kan du lese mer om smart læring og melde deg på kurset.

2 kommentarer

Filed under smart læring

Innovasjo med MOOC

Her er en artikkel jeg skrev til Magma om MOOC og læring, eller litt mer generelt om nu teknologi og læring.

Den er en oppsummering av noen viktige momenter om IKT og læring.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized