Om Datalagringsdirektivet, Facebook og det private

Facebooks brukerkontrakt revideres med jevne mellomrom, nå sist i begynnelsen av september. Den nye kontrakten er økt med om lag en side i omfang, og avspeiler etter sigende økt kompleksitet i tjenestetilbudet.

Nå sier Facebook direkte at de utveksler data med tredjeparter, for eksempel annonsører som har vist annonser på dine sider, noe de selv sier at de mest gjør for å forbedre Facebooks tjenester.

De lagrer også geotaggede data, hvilket vil si at de vet hvor du bor, hvor dine venner bor, hvor du har reist og i framtiden antakelig også hvor og hva du har handlet. Det skulle ikke forundre meg om de kom til å kjøpe Swipely, et selskap som bedriver social shopping, og som kan la dine venner få se hva du har kjøpt og hvor, fordi kredittkortet ditt er lenket rett til det sosiale nettverket. Så blir stedsdimensjonen strukket litt lenger.

Vi vet også at Facebook bedriver ansiktgjenkjenning i bilder i stor stil, og med et utvalg av bilder der vi har tagget oss selv eller andre, hjelper vi algoritmene til å finne oss også på bilder uten slike tagger.

Facebook lagrer alle disse dataene, inkludert instantdata som chatter og eposter vi sender gjennom systemet. Men hva skjer med dem?

En indikator på det fikk jeg i en samtale med en megler i konfliktrådet. Han hadde fått en sak om digital mobbing, der meldinger på Facebook var sentralt bevismateriale. Konfliktmegleren fikk da tilsendt utskrifter fra profiler, chatter, eposter og andre data som var tilgjengelig, ikke bare for den som var anmeldt, men også for alle denne personens Facebookvenner.

Her var et stort utvalg av svært privat og sensitiv karakter, og vedkommende, som jobbet i undervisningssektoren, fant også igjen data om noen av sine studenter.

En person i Irland, som hadde slettet sin Facebookprofil, fikk en utskrift av alle data Facebook hadde lagret om han. Denne utskriften var på over 1200 sider, så det er et omfattende materiale det er snakk om. I den nye brukeravtalen sier Facebook at alle data vil bli slettet fra systemet senest innen 90 dager etter at du selv har slettet dem.

I henhold til Datalagringsdirektivet skal utvalgte transaksjonsdata lagres i seks måneder. For dem som planlegger noe som ikke tåler dagens lys, har dette få konsekvenser. Krypterte linjer og bruk av proxyservere sletter det meste av spor, eller de gjør sporene vanskelige å følge.

Mens innføringen av Datalagringsdirektivet og dets systemer for overvåking måtte besluttes av Stortinget, avgir vi frivillig mye mer sensitive data til et amerikansk selskap som selv bestemmer reglene.

Nye sosiale shopping- og annonsetjenester bruker i stadig større grad data fra våre nettverk, og synliggjør våre handlinger til det samme nettverket. Når du trykker på ”like-knappen” sender du dine venners oppmerksomhet mot den siden du likte. Og gjennom å studere mønstre av likes og dislikes, kan Facebook finne ut svært mye om hvem som påvirker deg og på hvilken måte.

Kanskje du som privatperson skulle tenke litt over hva konsekvensene av dette kan komme til å bli, og kanskje skulle din bedrift også se nærmere på hvordan de selv kan bli en del av denne infrastrukturen?

Og siden vi er et folk av shoppere, og økonomisk vekst anses som selve motoren i samfunnsutviklingen, må vel dette også være en ønsket utvikling. Eller er det ikke slik?

Du kan lese mer om Facebooks nye brukerpolicy i dette innlegget.

Dette innlegget er også publisert som gjesteblogger hos Ventelo.

Legg igjen en kommentar

Filed under refleksjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s